Frøbankprosjektet

Kriteriet for utvelgelsen av frø er lagt på kulturbetingete planter. Det vil si planter avhengig av eng og beitemark. Når hevden opphører eller endrer form mister arter tilknyttet denne spesielle naturtypen sine leveområder. (Omtrent halvparten av landets utrydningstruete arter er tilknyttet kulturlandskapet.) Per i dag finnes ingen konkrete nasjonale tiltak i offentlig regi for å redde utrydningstruete planter.

• 1. Innføring
• 2. Frøbank
• 3. Beholdning
• 4. Kriterier for valg av arter
• 5. Historikk
• 6. Gjenoppbyggings- og restaureringstiltak
• 6.1 Kortidsprogram
• 6.2. Langtidsprogram
• 7. Beslektete tiltak
• 8. Tilbakegang og trusler
• 9. Økonomi

1. Innføring



Fra venstre til høyre; hvitmure, bulmeurt, lakrismjelt, eseltistel og ertevikke.

Formålet med Norsk Naturarvs frøbank er å sikre den nasjonale overlevelsen for et utvalg av utrydningstruete planter. Dette gjøres ved å samle inn, lagre, fornye og øke mengden med frø. Tiltakene er en oppfølging av Riokonvensjonen som Norge ratifiserte i 1992.

2. Frøbank

Frøenes spiringsevne beholdes best når de lagres kaldt og tørt. Frø kan imidlertid ikke lagres i ubegrenset tid. Mellom artene er det store forskjeller for hvor lenge spiringsevnen varer. Hos legekattemynte reduseres den kraftig etter bare et par år. Bulmeurtens frø kan derimot spire etter 800 år.

For å fornye og øke frømengden sår Norsk Naturarv frøene på gården Storbråten i Hole, Buskerud. Ville arter som dvergtistel, hvitmure osv. dyrkes i eng. Hver ville art teller mellom tre og ti individer. Kulturhistoriske planter dyrkes i urtehage og teller fra fem til åtti individer.

3. Beholdning

Elleve utrydningstruete planter.

Her finner du oversikt over kategoriene Ex, E, V og A (åpner i eget vindu).

Norsk Naturarvs frøbeholdning vinteren 2006-2007

Planter	Status	Lokaliteter i Norge	Innsamlingsår
Hvitmure	E	4	2000
Ertevikke	V	Ukjent, få	2004
Dvergtistel	E	1	2000
Bakkekløver	R	2	2003
Kulturhistoriske planter
Eseltistel	E	1	2004
Hunderot	E	3	2002
Legekattemynte	E	3	2001
Løvehale	E	5	2001 og 2004
Isop	V	2	2004
Giftkjeks	V	Ukjent, få	2004
Bulmeurt	-	Ukjent, få	2002

4. Kriterier for valg av arter:

• rødlistestatus og sjeldenhet
• små bestander
• utsatte bestander
• kostnadseffektive

5. Historikk

Dvergtistelens levested ble lovlig bygget ut. Myndighetene hadde ingen kommentar selv om dette vare Norges eneste forekomst. Arten ble reddet av en entusiast fra Norsk Botanisk Forening som ba utbygger om å spare planten.

Idéen om en frøbank begynte i 2000. Dette året ga det offentlige løyve til full utbygging av levestedet til en av Norges mest truete planter; dvergtistel. Dette var landets eneste bestand bestående av rundt 60 individer på 3 m2.


Legekattemynte har hatt større utbredelse i landet. Inntil 2001 var dette eneste gjenværende levested for planten.

I 2001 ble legekattemynte lett opp. Hele den norske bestanden besto av 4 individer i en asfaltsprekk på et fortau. For å gi legekattemynten en framtid måtte frø samles inn og dyrkes et annet sted. Dermed begynte frøbankprosjektet.


Bakgrunnen for innsamlingen er todelt:

• ville arters leveområder her intet vern og derfor utsatt for tekniske inngrep. Fravær av skjøtsel er et annet problem
• kulturhistoriske planter står ofte på uegnete områder og må såes på hensiktsmessige steder

Frøbanken begynte på privat initiativ og videreføres av Norsk Naturarv.

6. Gjenoppbyggings- og restaureringstiltak:

6.1 Kortidsprogram

Samle inn frø fra tre direkte truete og sårbare arter hvert år.

6.2 Langtidsprogram

Samle inn frø fra 50 direkte truete og sårbare plantearter i Norge.

7. Beslektete tiltak

The Millennium Seed Bank Project http://www.rbgkew.org.uk/msbp/

8. Tilbakegang og trusler

Tekniske inngrep som hus- og vegbygging fjerner livsgrunnlaget. Leveområdene til utrydningstruete arter har ikke noe automatisk vern. Det finnes ikke noe lovhjemmel for å forhindre tekniske inngrep i deres leveområder.

Hovedproblemet er imidlertid gjengroing. Gjengroing som følge av opphør av hevd medfører at naturtypen endrer seg. Lysåpne enger og beitemark går over til å bli skyggefull skog med en helt annen vegetasjonstype.

Et problem Norsk Naturarv møter på når stiftelsen oppsøker utrydningstruete planter for å samle inn frø er at flere arter rett og slett har gått ut fra sine tidligere lokaliteter. Frøinnsamling blir dermed langt mer krevende en forutsatt.

Et nytt problem Norsk Naturarv måter på er at flere av plantene nå er fredet dermed er det også ulovlig å samle inn frø. Det medfører at stiftelsen ikke får samlet inn frø fra flere nye arter.

9. Økonomi

År	Kr	Finansiert av
2010	0	NN
2009	30 000	NN
2008	30 000	NN
2007	30 000	NN
2006	60 000	NN
2005	60 000	NN
2004	128 000	MA, NBFØ og NN
2003	48 000	NN
2002	32 000	P
2001	32 000	P
2000	32 000	P

Stiftelsen Miljøansvar (MA), Norsk Botanisk Forening (Østlandsavdelingen), privat (P) og stiftelsen Norsk Naturarv (NN).