Artsmangfold

Sørgekåpe. Foto: Sidsel Kvarteig.

Definisjon: Det finnes ingen standard definisjon for hva biologisk mangfold er, men det kan kort forklares som variasjonen av liv. Skal mangfoldet beskrives nærmere kan det defineres som summen av gener, arter og økosystemer i et område. Genetisk mangfold: Det er alltid genetiske forskjeller mellom bestander og individer av samme art. Kammarimjellens genetiske ulikheter synes godt. Planten har normalt lilla blomster med gul tupp. Vestfoldbestanden har derimot helt gule blomster. Artsmangfold: I takt med antall arter øker artsmangfoldet.

Korsedderkopp i ferd med å spinne inn en flue. Foto: Sidsel Kvarteig.

Insektene utgjør den største delen av mangfoldet med 16 000 kjente arter. Amfibier er blant de minste med kun 5 arter.

Kalktørreng på Bleikøya med drakehode, knollmjødurt og blodstorkenebb.

Mangfold av økosystemer: Ethvert område vil ha sin særegne sammensetning av arter. Hvert økosystem vil skille seg ut fra de andre pga. topografi, geografi, geologi, klima og samspillet mellom artene.

Mangfoldet øker: Listen over antall arter i Norge vokser for hvert år av ulike årsaker. Dette skyldes både innvandring og oppdagelser. Sistnevnte er en dokumentert økning av hovedsakelig tilstedeværende arter.

Briksdalsbreen en arm av Jostedalsbreen gir et innblikk i de rådende forholdene i Norge under siste istiden.

I forhold til tropiske og tempererte områder har Norge et meget ungt økosystem med få arter. Dette skyldes at for inntil 12.000 år siden var landet dekket av is. Kun nunataker og kystområdene gav grunnlag for et fåtall arktiske arter. Da klimaet ble varmere og isen trakk seg tilbake begynte arter å etablere seg. Uavbrutt svever, driver, fraktes, flyr, svømmer, krabber, kryper og går soppsporer, frø og dyr til Norge. Når de klimatiske og biologiske forholdene ligger til rette så klarer å etablere seg. Dette er en prosess som foregår hele tiden både naturlig og med menneskets hjelp.

Både arten solblom og naturtypen slåtteeng som planten står i er avhengig av menneskets høsting av naturen. Denne naturtypen har røtter flere tusen år tilbake i tid. Kanskje så langt som 5000 år da menneskene i Norge begynte å bli bønder. Slåtteengene er således et av våre eldste kulturminner. Bilde fra Maridalen i Oslo.

Innvandring: Norges eldste arter er istidens dyre- og planteliv. Lemen, rype, ørret, fjellringvinge, dvergbjørk, kartlav og flere kom med en gang landet lå bart. I dag overlever disse artene i fjellene og nord i landet. Mennesket var også blant de første artene.

Under varmetiden for 8000-5000 år siden var middeltemperaturen ca. 2 grader varmere enn i dag. Med et gunstigere klima kom varmekjære arter som piggsvin, linerle, lakrismjeltblåvinge, eik osv. Siden været er kjørligere nå lever disse artene nå hovedsakelig langs kysten fra Østfold til Trøndelag.

For nærmere 6000 år siden etablerte jordbruket og husdyrholdet seg. Dette medførte helt nye naturtyper og indirekte innførsel av arter som fulgte med såkorn og husdyr. Balderbrå, kjempetistler, blåklokker osv. kom angivelig inn. Åpne landskap forårsaket av åker og beitemark laget helt nye naturtyper som igjen ga livsgrunnlag for nye arter. Låvesvale og åkerrikse kom kanskje til landet da nordmennene begynte å gjøre bønder av seg.

Granskogene er et forholdsvis nytt fenomen i Norge. De første granene innvandret under jernalderen (500 f.Kr.-1066 e.Kr.). Foto: Sidsel Kvarteig.

Fra jernalder og middelalder (500 f.Kr-1537 e.Kr) ble det innført en rekke medisin- og matplanter til landet. Mange av dem klarte ikke overleve i det fri, men enkelte greide det som bulmeurt, russekål, hunderot med mer. Karrus ble satt ut som matfisk. Brunrotte fulgte som blindpassasjer på skip.