Årsmelding 2006

Selteveien 188

3512 HØNEFOSS

 

Grefsenveien 66

0487 OSLO

 

Sparavollen 23

3021 DRAMMEN

 

Tollbugata 29A

3044 DRAMMEN

 

Pb. 56 Blindern

0313 OSLO

 

Fyrstikkalléen 6

0661 OSLO

 

Norsk Naturarv skal gi kunnskap, forståelse og interesse for norsk natur og naturvitenskap, og arbeide praktisk med å bevare og rehabilitere truete arter og naturtyper.

Norsk Naturarv har som formål å bevare og formidle landets naturarv. Stiftelsen arbeider også aktivt for å sikre og restaurere artsmangfoldet i natur- og kulturlandskap.

Norsk Naturarv har følgende arbeidsoppgaver:

1) Gjenoppbygging og rehabilitering av truete arter

Tap av biologisk mangfold omtales som en av verdens store utfordringer. Et viktig ledd i å ivareta arter er å sikre deres leveområder og å forvalte økosystemer som er viktige for artsmangfoldet.

I henhold til Konvensjonen om biologisk mangfold (Riokonvensjonen), som Norge ratifiserte i 1992, har vi som nasjon forpliktet oss til å følge den. Norge var en drivkraft bak Konvensjonen om biologisk mangfold og har derfor et spesielt ansvar for å gjennomføre den.

 

Noen av de viktigste punktene er å bevare artsmangfoldet ved å fremme vern av økosystemene og opprettholdelse av levedyktige bestander av arter i deres naturlige omgivelser. Hvert land skal, så langt det er mulig og hensiktsmessig, overvåke, beskytte og iverksette tiltak i områder med særlig betydning for artsmangfoldet. Videre har vi forpliktet oss til å rehabilitere og gjenopprette ødelagte økosystemer samt fremme gjenoppbygging og rehabilitering av truete arter innenfor eller utenfor beskyttede områder.

 

2) Overvåking av truete arter

For å kunne forvalte naturarven ved truete arter er det avgjørende å vite om bestemte arter er til stede, hvor mange bestander som finnes og hvor store de er. Videre spiller miljøtilstand på den enkelte lokalitet inn. Dette er avgjørende når arter velges ut for gjenoppbygging og rehabilitering. Videre er overvåking viktig for å bedømme tiltakets effekt.

 

3) Frøbankprosjektet

Et ledd i å bevare naturarven ved utrydningstruete arter er å samle inn og bygge opp et lager med frø fra direkte truete og sårbare planter. I tillegg er det samlet inn frø fra arter som består av få individer nasjonalt, og som ikke er vurdert for rødlisten. Hensikten med frøbanken er å sikre utvalgte arter deres overlevelse i tilfelle de skulle forsvinne. Dessuten brukes frøbanken til å øke forekomster av kulturhistoriske planter ved at innsamlete frø dyrkes i urtehager.

 

4) Skjøtselstiltak tilknyttet verdifulle naturtyper

Ulike naturtyper representerer mangfoldet av naturarven. Mange av dem er skapt av menneskets høsting av naturen ved beiting og slått. Når den tradisjonelle driften legges om, medfører dette at områder gror igjen eller plantes til, og at driften intensiveres eller legges om til annen drift.

Stiftelsen fokuserer på naturtyper representert gjennom hevdet natur som slåtteenger og beitemark. Skjøtselstiltak vil bli iverksatt i truete og verdifulle naturtyper samt naturtyper som er levested for helt spesielle arter.

 

5) Medier

Formidling av Norsk Naturarvs arbeid er viktig for å opplyse om hva naturarvens mangfold består av, og for å synliggjøre stiftelsens arbeid.

6) Nettstedet: www.naturarv.no

Et viktig ledd i å formidle og opplyse om den norske naturarven gjøres gjennom stiftelsens nettsider.

-         Sangsikade (ikke vurdert): Arten har vært observert bare på Hovedøya og Malmøya i nyere tid. Det er derfor sannsynlig at sikaden også lever på Bleikøya og Heggholmen siden miljøet er likt der. I tilfelle sikaden ikke lever der kan restaureringen på disse to naboøyene bidra til at den utvider sitt leveområde. Eng NØ på Bleikøya ble slått med ryddesag med krattkniv i september. Eng S på Heggholmen ble slått med ryddesag med krattkniv i august og oktober. Begge steder ble gress og busker rakt sammen og siden brent på stranden. Småtrær ble fjernet og brent sammen med gresset.

 

-         Klapregresshoppe(VU): Arten har vært observert bare på Malmøya i nyere tid. Det er derfor sannsynlig at gresshoppen også lever på Bleikøya og Heggholmen siden miljøet er likt der. I tilfelle gresshoppen ikke lever der kan restaureringen på disse to naboøyene bidra til at den utvider sitt leveområde. Eng NØ på Bleikøya ble slått med ryddesag med krattkniv i september. Eng S på Heggholmen ble slått med ryddesag med krattkniv i august og oktober. Begge steder ble gress og busker rakt sammen og siden brent på stranden. Småtrær ble fjernet og brent sammen med gresset.

 

-         Alantstengelvikler (E): Arten har vært observert bare på Malmøya i nye tid. Arten er avhengig av krattalant, som det vokser på Bleikøya. I tilfelle sommerfuglen ikke lever der kan restaureringen på disse to naboøyene bidra til at den utvider sitt leveområde. Eng NØ på Bleikøya ble slått med ryddesag med krattkniv i september. Gress og busker ble rakt sammen og siden brent på stranden. Småtrær ble fjernet og brent sammen med gresset.

 

-         Alantfjærmøll (V): Arten har vært observert bare på Bleikøya, Dronningberget (Bygdøy), Lindøya, Malmøya og Nakholmen (ny for i år) i nyere tid. Arten er avhengig av krattalant som står på Bleikøya. Eng NØ på Bleikøya ble slått med ryddesag med krattkniv september. Gress og busker ble rakt sammen og siden brent på stranden. Småtrær ble fjernet og brent sammen med gresset.

 

-         Liten lakrismjeltsekkmøll (V): Arten ble for første gang påvist i Oslo kommune (Bleikøya og Lindøya) i 2005 av Naturhistorisk museum. Nye funn i år er fra Dronningberget og Sjøbad på Bygdøy. Eng NØ på Bleikøya ble slått med ryddesag med krattkniv i september. Eng S på Heggholmen ble slått med ryddesag med krattkniv i august og oktober. Skyggende trær ved lakrismjelten blir ikke felt, og lakrismjelten unngås å slås. Gress og busker rakt sammen og siden brent på eng. Småtrær ble fjernet og brent sammen med gresset.

 

-         Marmalurøyelokkmøll (V): Arten er observert på Malmøya og i Ekebergskråningen. Det er derfor sannsynlig at møllen også lever på Bleikøya og Heggholmen. Arten er avhengig av markmalurt, som står på Bleikøya. I tilfelle sommerfuglen ikke lever der kan restaureringen på disse to øyene bidra til at den utvider sitt leveområde. Eng NØ på Bleikøya ble slått med ryddesag med krattkniv i september. Eng S på Heggholmen ble slått med ryddesag med krattkniv i august og oktober. Begge steder ble gress og busker rakt sammen og siden brent på stranden. Små trær ble fjernet og brent sammen med gresset.

 

 

-         Drakehodeglansbille (E): Arten ble for første gang påvist i Oslo kommune (Hovedøya) i 2005 av Naturhistorisk museum. I år ble arten dokumentert på Bleikøya og Bleikøykalven. Arten er avhengig av planten drakehode. Bleikøya har Oslos største forekomst. Eng NØ på Bleikøya. Denne engen ble påbegynt restaurert med full slått i 2005. Dette resulterte i en åpen eng, men også til at drakehode i år var noe redusert. Engen ble sparsomt slått i år ved at oppslag av busker og småtrær ble fjernet med ryddesag. Kviser ble båret bort og brent opp.

 

-         Eng S på Heggholmen ble slått med ryddesag med krattkniv i august. Det er sannsynlig at gresshoppen også lever der, siden miljøet er likt. I tilfelle den ikke gjør det kan restaureringen på disse to naboøyene bidra til at den utvider sitt leveområde. Begge steder ble gress og busker rakt sammen og siden brent på stranden. Småtrær ble fjernet og brent sammen med gresset.

 

-         Hvitmure (E): Slått på Tåsen i begynnelsen av august. Høyet ble kjørt bort.

 

-         Krypjonsokkoll (E): Rehabiliteringen gikk ut på å luke uønskete gjengroingsarter og fjerne hogstavfall. Dessuten ble jord blottlagt rundt flere planter slik at de overjordiske utløperne lettere kunne sette røtter.

 

I 2005 ble det på 10 dellokaliteter telt opp 375 blomstrende planter. I 2006 ble det på de samme 10 dellokalitetene telt opp 678 blomstrende krypjonsokkoll. To medvirkende faktorer for en økning av bestanden på over 60 % skyldes årets klima og at det er iverksatt rehabiliteringstiltak på flere av dellokalitetene. Rehabiliteringen har på enkelte av dellokalitetene medført opptil en firedobling av antall blomstrende individer.

 

-         Hunderot (E): 10 individer fra Norsk Naturarvs urtehage er plantet ut i Oslo kommunes urtehage i Gamlebyen. Plantet ut rett etter at Friluftsetaten hadde gjort bedene klare i begynnelsen av juli. Plantene er spiret frem av frø hentet fra Akershus festning.

 

-         Legekattemynte (E): 19 individer fra Norsk Naturarvs urtehage er plantet ut i Oslo kommunes urtehage i Gamlebyen. Plantet ut rett etter at Friluftsetaten hadde gjort bedene klare i begynnelsen av juli. Plantene er spiret frem av frø hentet fra Frogner i Oslo by.

 

-         Løvehale (E): 1 individ fra Norsk Naturarvs urtehage er plantet ut i Oslo kommunes urtehage i Gamlebyen. Plantet ut rett etter at Friluftsetaten hadde gjort bedene klare i begynnelsen av juli. Plantene er spiret frem av frø hentet fra Sofiesgate i Oslo by.

 

-         Drakehode (ikke vurdert): Eng S på Heggholmen ble slått med ryddesag med krattkniv i august. Eng NØ på Bleikøya. Begge engene ble påbegynt restaurert med full slått i 2005. Dette resulterte i en åpen eng, men også til at drakehode i år var noe redusert på Bleikøya. Engen på Bleikøya ble sparsomt slått i år ved at oppslag av busker og trær ble fjernet med ryddesag i september. Begge steder ble gress og busker rakt sammen og siden brent på stranden. Småtrær ble fjernet og brent sammen med gresset.

 

 

Over 80 % av kirkene hittil undersøkt i Norge har vært benyttet av flaggermus. Rundt halvparten av de kirker det er funnet levende dyr i har tilhørt arten brunlang­øre, en art som er rødlistet både i Oslo og Norge.

            Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo & Akershus ga Nordisk Informasjonssenter for Flag­ger­mus (NIFF) sommeren 2006 totalt 25.000 kroner fra vilt­fondets midler for å kartlegge forekomst av flag­ger­mus i kirker i Oslo. Siden rødlistearten brun­lang­øre vanligvis kun kan påvises i kirker, ønsket Norsk Natur­arv å støtte prosjektet med 5.000 kroner.

            Prosjektet ble påbegynt sommeren 2006, men fordi midlene fra Fylkesmannen ble mottatt så sent var det ikke mulig å fullføre prosjektet denne sommeren. Derfor vil prosjektet bli avsluttet først sommeren 2007. Arbeidet blir utført av Leif Gjerde hos Norske Natur­vei­ledere.

 

Til sammen 34 amfibiedammer ble undersøkt.

 

-         Stor salamander (E): 12 gytedammer ble undersøkt i mai-juni.

I 2006 ble et prosjekt påbegynt av Norsk Naturarv for å overvåke alle kjente yngle­lokaliteter (12 stk) for stor vann­sala­man­der i Oslo.

       Overvåkingen omfatter:

      1.        dammenes tilstand

      2.        forekomst av arten

      3.        reproduksjon

      4.        relativ bestandstørrelse

En tidlig og varm vår/sommer, kombinert med at pro­sjektet kom sent i gang, resulterte at sesongen gikk mot slutten ved en rekke av lokalitetene. Det ble derfor priori­tert å samle informasjon om dammenes tilstand. Punkt­ene 2-4 vil derfor bli prioritert i mai og juni 2007. Felt­arbeidet er blitt utført av Leif Gjerde hos Norske Naturveiledere.

 

Det ble påvist to nye salamanderdammer: Bygdøy kongsgård og en ustabil lokalitet i bekk på skytebanen på Prinsdal.

 

-         Liten salamander (V): 14 gytedammer ble undersøkt i mai.

 

En ny gytedam ble funnet på Hovedøya.

 

-         Spissnutet frosk (DC): 6 gytedammer ble undersøkt i mai.

 

Foruten salamandere og spissnutet frosk ble vanlig frosk og padde også vurdert som et resultat av bifangst.

 

Det ble påvist 2 nye froskedammer: Thorleif Haugsvei 12 og Dr. Holmsvei 15, 3 utgåtte froskedammer: Ullveien 3 samt bekk og dam ved Thorleif Haugsvei 6.

 

Det ble påvist 3 nye paddedammer: Kongedammen, Thorleif Haugsvei 12 og Thorleif Haugsvei 15, og 2 utgåtte paddedammer: Voksenkollveien 19 og Dr. Holmsvei 15.

 

Generelt kan det sies at tilstanden for amfibier er god, men i en svak negativ trend. Kvaliteten på de fleste dammene er gode, men 6 dammer er under sterk gjengroing:

Øvre Gjertsruddammen, Malmøydammen, Bleikøydammen (nyrestaurert høsten 2006), Hovedøydammen, Bergdammen og Båntjernveien 5.

 

En dam var tømt, Voksenkollveien 19, og en annen var utslettet, Huldreveien 14. Lysebudammen var fjernet og erstattet med en ny dam.

 

Overvåkingen viser en svak vekst av påviste amfibiedammer, men dette skyldes at det ble påvist amfibier i tidligere beskrevne tomme dammer. Ingen nygravde dammer ble iakttatt med unntak av Lysebudammen.  

 

-         Sangsikade (ikke vurdert): Arten er observert på Hovedøya i 2005 og 2006 av Naturhistorisk museum.

 

-         Klapregresshoppe(DC): Arten er ikke observert.

 

-         Atlantstengelvikler (E): Arten er ikke observert.

 

-         Atlantfjærmøll (V): Arten er observert på Bleikøya og Lindøya i 2005 og 2006 av Naturhistorisk museum. Nye funn i 2006 er fra Nakholmen og Dronningberget på Bygdøy.

 

-         Marmalurøyelokkmøll (V): Arten er ikke observert.

 

-         Liten lakrismjeltsekkmøll (V): Arten ble for første gang påvist i Oslo kommune (Bleikøya og Lindøya) i 2005 av Naturhistorisk museum. Nye funn i 2006 er fra Dronningberget og Sjøbad på Bygdøy.

 

-         Lakrismjeltblåvinge (E): Arten er ikke observert.

 

-         Heroringvinge (V): Arten er ikke observert.

 

-         Drakehodeglansbille (E): Arten ble for første gang påvist i Oslo kommune (Hovedøya) i 2005 av Naturhistorisk museum. I år ble arten dokumentert på Bleikøya og Bleikøykalven.

 

-         Lindepraktbille: Arten er ikke observert.

 

-         Flytegro (E): Arten er kjent fra to vann. Dausjøen ble overvåket. Bestanden anslås å telle flere hundre blomster spredd over 300 meter. Bestanden teller angivelig rundt 30.000 individer. Tilstanden er stabil.

 

-         Hvitmure (E): Arten har to lokaliteter. Tåsen ble befart. 3 blomstrende individer. Bestanden teller rundt 20 individer. Planten har de siste 50 årene vært i sterk tilbakegang. Tåsenbestanden er i tilbakegang.

 

-         Knottblom (E): 8 blomstrende individer på Karrusputten. Arten ble lett etter, 3 ganger. Tilstanden er angivelig stabil.

 

-         Krypjonsokkoll (E): Arten er fordelt på tre lokaliteter (18 dellokaliteter). 4 nye dellokaliteter ble funnet i år.

 

Under sommerens overvåking ble det telt opp 678 blomstrende krypjonsokkoll fordelt på 10 dellokaliteter. Tilsvarende tall fra året før fra de samme 10 dellokalitetene er 375 blomstrende planter.

 

Bestanden anslås å telle 7000 individer. Planten er i fremgang, angivelig pga. rehabilitering fra tidligere år.

 

-         Bittergrønn (V): Ikke gjenfunnet.

 

-         Ertevikke (V): Ikke gjenfunnet. Angivelig utgått.

 

-         Lodnefiol (V): Til stede. Omkring 9 lokaliteter. Planten er i tilbakegang. Tilstanden er stabil.

 

-         Vasskryp (V): Ikke gjenfunnet.

 

-         Oslosildre (V): 10 lokaliteter undersøkt. Omkring 100 blomstrende individer.

-         Drakehode (ikke vurdert): Arten har rundt 10 lokaliteter. Bestanden teller kanskje omkring 500 individer. Planten er i tilbakegang. Tilstanden er stabil.

 

-         Klokkevintergrønn (ikke vurdert): 1 lokalitet.

 

-         Hunderot (E): Arten er fordelt på tre dellokaliteter. Bestanden anslås å telle rundt 20 individer. Planten har vært i sterk tilbakegang. Tilstanden er stabil.

 

-         Legekattemynte (E): Arten har 1 lokalitet. Planten har vært i sterk tilbakegang. I år ble fortauet gravd opp da det ble lagt kabel i bakken. Etter gravingen spirte enkelte frø, og bestanden besto av 4 individer, alle i blomst. Tilstanden er kritisk.

 

-         Legeløvehale (E): Arten har 2 lokaliteter (4 dellokaliteter). Bestanden teller omkring 30 individer. Planten har vært i sterk tilbakegang. Tilstanden er stabil.

 

-         Mølleløvehale (ikke vurdert): Arten har to lokaliteter. Bestanden teller omkring 25 individer. Planten har vært i sterk tilbakegang. Tilstanden er stabil.

 

-         Giftkjeks (V): Tidligere antatt utgått. Gjenfunnet i 2005. Arten har en lokalitet. Bestanden teller omkring 10 individer. Planten har vært i sterk tilbakegang. Tilstanden er kritisk.

 

-         Skogsøtegress (ikke vurdert): 2 lokaliteter undersøkt. Rike forekomster.

 

-         Eplerose (CV): 3 lokaliteter undersøkt. Omkring 3 individer.

 

-         Gatemelde (ikke vurdert): Arten har 1 lokalitet. Bestanden teller omkring 15 individer. Planten har vært i sterk tilbakegang. Planten var i år i sterk tilbakegang grunnet veiarbeid. Tilstanden er kritisk.

 

Gulltvetann (ikke vurdert): 1 lokalitet. Hele den kjente norske bestanden teller 2 individer.

 

-         Villkornel (ikke vurdert): 3 lokaliteter undersøkt.

 

 

Frøbanken vedlikeholdes ved forøkelse fra høstens frøhøsting av kulturhistoriske planter; legeløvehale (ringeriksforekomsten), isop (holeforekomsten), legekattemynte, giftkjeks og eseltistel. Alle blomstret. Frø av legeløvehale fra Oslo (Sofiesgate) er innsamlet.

 

Se punkt 6.

 

Mediedekningen har vært god. Både riksdekkende aviser og fjernsyn har dekket stiftelsens arbeid med restaureringen av kalktørrengen på Bleikøya (NRK Fjernsynet), rehabilitering av hvitmure (Nordre Aker Budstikke), urtehage på Ringerike (Ringerikes Blad), etableringen av urtehage i Gamlebyen, Oslo (Aftenpostens aftenutgave) i tillegg har forholdet mellom Friluftsetaten og Norsk Naturarv blitt omtalt (Aftenpostens aftenutgave).

 

Det arbeides regelmessig med å utvide og forbedre sidene. Dette er et ledd i stiftelsens visjon om å gi kunnskap, forståelse og interesse for norsk natur og naturvitenskap. Sidene er i god vekst. I januar 2006 var det månedlige tallet for besøk 2032, sider 9133, filer 9351 og treff 11750. Tilsvarende tall i desember var: besøk 3018, sider 12149, filer 13996 og treff 15943.

 

I løpet av 2006 har det blitt avholdt 7 styremøter.

 

23 mål rehabiliteres ved skjøtselstiltak: kalktørrenger og fuktenger (ny for i år) på Bleikøya og kalktørreng og sumpstrand (ny for i år) på Heggholmen samt salamanderdam på Bleikøya.

 

Årets utvidelse er 8 mål: 5 mål på Bleikøya og 3 mål på Heggholmen.

 

2006 er andre året det ble utført restaurering av gjengrodde enger på Bleikøya og Heggholmen. Stiftelsen ønsker å fullrestaurere enger på disse øyene før andre områder plukkes ut.

 

Øvre kalktørreng NØ på Bleikøya

NØ del av øya er ganske åpen. Dette skyldes at området er holdt i hevd. Inntil 1978 – 79 ble engene slått og beitet av beboerne på småbruket på øya. Gjengroingen har derfor kommet sent i gang.

 

Øya har høyt botanisk artsmangfold og karakteriseres som meget verneverdig. Oslo kommunes største enkeltforekomst med drakehode står her, angivelig også største bestand i oslofjordområdet.

 

Oppslag fra fjordårets fjernete trær og busker ble slått med ryddesag. For øvrig ble ikke hele den øvre delen av engen slått da drakehode tilsynelatende går tilbake ved fjorårets slått.

Oppslag ble fjernet og brent. 3 mål. Andre års restaurering.

 

Nedre kalktørreng NØ på Bleikøya

Denne engen er frodigere en den øvre. Dette gjenspeiler seg i vegetasjonen ved fravær av drakehode og andre kalktørrengarter, men med mer gress og trær.

 

Trær ble felt i mai med motorsag. Engene ble slått med ryddesag med krattkniv i september. Gress og oppslag ble rakt sammen og siden brent i september. 3 mål. Andre års restaurering.

 

Fukteng på Bleikøya

Område V for tundam (Bleikøydammen er gytedam for liten salamander) ryddet for busker og småtrær og slått med ryddesag med krattkniv i september. Gress og busker rakt sammen og siden brent på stranden. 2 mål. Første års restaurering.

 

Eng på Bleikøya

Tidligere dyrket mark V for tun. Under gjengroing av ask. Småtrærne ble saget ned og fjernet med ryddesag med sagblad i september. Området ble for øvrig slått med krattkniv. I mai ble lønnetrærne, mot randen av engen, fristilt. Området var sterkt gjengrodd, og trær ble fjernet med motorsag og buesag i mai. Gress og busker ble rakt sammen og siden brent på stranden. 2 mål. Første års restaurering.

 

Kalktørreng S på Heggholmen

Øya har stort botanisk artsmangfold med bl.a. drakehode. Kalktørrengen er vurdert som regionalt verneverdig.

 

Slått med ryddesag med krattkniv i august. Gress og busker ble rakt sammen og siden brent på stranden. 6 mål, utvidet med 1 mål i år (strandeng i V). Andre års restaurering.

 

Kalktørreng N på Heggholmen

Øya har lite botanisk artsmangfold, men arter som oslosildre, norsk ansvarsart, medfører at området klassifiseres som regionalt verneverdig.

 

Området er tilnærmet gjengrodd med syrin. Mellom dem står det fortsatt flere interessante engplanter.

 

I år som i fjor ble det sprøytet glyfosat inn i syriner. Dette ble utført ved å drille 1 – 4 hull nederst på stammen, avhengig av hvor mange store stammer hver busk hadde. Hver stamme fikk innsprøytet omtrent 1 ml glyfosat i hvert hull. I tillegg ble det gjort forsøk med å brekke kvister og sprøyte glyfosat inn i bruddflaten. Arbeidet ble utført i august og i september. 5 mål. Andre års restaurering.

 

Fjordårets innsprøyting medførte at buskene hadde intet eller lite løvverk bestående av små og forkrøplete blader. Resultatet ser ut til å være vellykket. Bare syriner bar tegn fra påvirkning av glyfosat.

 

Sumpstrand på Heggholmen

Ryddet for busker og småtrær og slått med ryddesag med krattkniv i oktober. Gress og busker rakt sammen og siden brent på stranden. 2 mål. Første års restaurering.

 

Salamanderdam NØ på Bleikøya

Gytedam for liten salamander. Tverrsnitt på 8 m og 2 m dyp. Lite nedbør i sommer medførte at dammen var uttørket. Bunnen ble rakt for løv og grener. I midten av september ble alle trærne rundt dammen felt. Dam ferdigrestaurert. Andre års restaurering.

 

I september inviterte Norsk Naturarv Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Friluftsetaten med på en befaring til Bleikøya og Heggholmen for å orientere om resultatet av arbeidet under restaurering.

 

Befaring på Bleikøya og Heggholmen i august med stortingsrepresentant Heidi Sørensen (SV).

 

Norsk Naturarv fortsetter samarbeidet med Naturhistorisk Museum om overvåking av insekter i Oslo kommune.

 

Norsk Naturarv sendte i år en søknad til Rådhuset om bevilgning til stiftelsen etter at vi ble oppfordret fra interesserte politikere til å gjøre det.

 

Bystyret i Oslo vedtok i desember i 2005 å bevilge kr 600.000 til Norsk Naturarv: Budsjett for Oslo kommune 2006 – bystyres vedtak, punkt nr. 540, «- Tilskudd til Norsk Naturarv, ivaretakelse av biol. mangfold 600.000». «Finanskomiteen presiserte sitt forslag til å gjelde driftstilskudd til Maridalens venner, Norsk Naturarv og Dyrebeskyttelsen.»

 

Pengene ble utbetalt av Friluftsetaten 24. mai.

 

Styret mener arbeidsmiljøet i stiftelsen er tilfredsstillende. Det har ikke vært skader eller ulykker i forbindelse med oppdrag som er utført i 2006.

 

Stiftelsen forurenser ikke det ytre miljø.

 

Stiftelsen har ingen ansatte. Styret består av 4 menn. Styret har ikke lykkes med å få kvinner til å tre inn styret.