Årsmelding 2009

Norsk Naturarv er en stiftelse som arbeider med å formidle og ivareta naturarven, med lokalisering i Ringerike Kommune.

 

Stiftelsen Norsk naturarv samarbeider med Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Stiftelsens drift er i hovedsak basert på bevilging fra Oslo kommune.

 

Det er ikke foretatt spesielle strategiske endringer i 2009 med tanke på satsningsområdene. Det er heller ikke foretatt vesentlige strukturelle endringer i 2009.

Bevilgningen 2009 var på kr 700 000.

 

Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av Stiftelsen Norsk Naturarv sine eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat pr 31.12.2009.

I samsvar med regnskapslovens § 3-3 bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet.

 

Styret mener arbeidsmiljøet i stiftelsen er tilfredsstillende. Det har ikke vært skader eller ulykker i forbindelse med oppdrag som er utført i 2009.

 

Stiftelsen forurenser ikke det ytre miljøet.

 

Stiftelsen har ingen faste ansatte. Styret består av en kvinne og tre menn.

Selteveien 188

3512 HØNEFOSS    

 

Konvallveien 67

2742 GRUA

 

Sparavollen 23

3021 DRAMMEN

 

Brovollvegen 68

2740 ROA

 

Formidle kunnskap, skape forståelse og vekke interesse for norsk natur, og arbeide praktisk for å bevare truete arter og rehabilitere naturtyper.

 

Norsk Naturarv har som formål å bevare og formidle landets naturarv. Stiftelsen arbeider også aktivt for å sikre og restaurere artsmangfoldet i natur- og kulturlandskap.

Norsk Naturarv har følgende arbeidsoppgaver:

Tap av biologisk mangfold omtales som en av verdens store utfordringer. Et viktig ledd i det å ivareta arter, er å sikre deres leveområder og å forvalte leveområder som er viktige for artsmangfoldet.

 

I henhold til Konvensjonen om biologisk mangfold (Riokonvensjonen), som Norge ratifiserte i 1992, har vi som nasjon forpliktet oss til å følge den. Norge var en drivkraft bak Konvensjonen om biologisk mangfold og har derfor et spesielt ansvar for å gjennomføre den.

 

Et av de viktigste punktene i denne konvensjonen er vektleggingen av bevaring av artsmangfoldet. To viktige tiltak for å bevare artsmangfoldet, er å fremme vern av økosystemene og å opprettholde levedyktige bestander av arter i deres naturlige omgivelser. Hvert land skal, så langt det er mulig og hensiktsmessig, overvåke, beskytte og iverksette tiltak i områder med særlig betydning for artsmangfoldet. Videre har vi forpliktet oss til å rehabilitere og gjenopprette ødelagte økosystemer, samt til å fremme gjenoppbygging og rehabilitering av truete arter innenfor eller utenfor beskyttete områder.

 

For å kunne forvalte naturarven gjennom å bevare truete arter er det avgjørende å vite om bestemte arter er til stede, hvor mange bestander som finnes og hvor store de er. En annen viktig faktor er den enkelte lokalitets miljøtilstand. Dette er avgjørende når arter velges ut for gjenoppbygging og rehabilitering. Videre er overvåking viktig for å bedømme tiltakets effekt.  

 

En del av arbeidet med det å bevare naturarven gjennom å ta vare på utrydningstruete arter går ut på å samle inn og bygge opp et lager med frø fra direkte truete og sårbare planter. I tillegg er det samlet inn frø fra arter som består av få individer nasjonalt og som ikke er vurdert for rødlisten. Hensikten med frøbanken er å sikre utvalgte arter deres overlevelse i tilfelle de skulle forsvinne. Dessuten brukes frøbanken til å øke forekomster av kulturhistoriske planter ved at innsamlete frø dyrkes i urtehager.

 

Ulike naturtyper representerer mangfoldet av naturarven. Mange av dem er skapt av menneskets høsting av naturen ved bruk av beitedyr og slått. Når den tradisjonelle driften legges om, medfører dette at områder gror igjen eller plantes til, og at driften intensiveres eller legges om til annen drift.

 

Stiftelsen fokuserer på naturtyper representert gjennom hevdet natur som slåtteenger og beitemark. Skjøtselstiltak vil bli iverksatt der hvor det finnes truete og verdifulle naturtyper og der hvor naturtypene er levested for helt spesielle arter.

 

Opplysninger om Norsk Naturarvs arbeid er viktig i forbindelse med formidling av hva naturarvens mangfold består av og i forbindelse med synliggjøring av stiftelsens arbeid.

 

En viktig kilde til informasjon om den norske naturarven er stiftelsens nettsted.

 

     

-          Stor salamander (VU): Restaurering av gytedam for stor salamander på Bleikøya videreføres. Rotskudd fra piletrær felt i 2006 ble klippet i september. Dammen tørket ikke ut i 2009 og hadde god vannstand gjennom hele sommeren. Rotskudd fra piletrær felt i 2006 ble klippet i september. Svovellukt i vannet har forsvunnet. Algematter, som oppsto i 2007, var i år borte. Ingen individer ble sett i år.

-          Liten salamander (NT): Gytedam med liten salamander på Bleikøya ble fullrestaurert i 2006. Dammen tørket ikke ut i år og hadde god vannstand gjennom hele sommeren. Rotskudd fra piletrær felt i 2006 ble klippet i september. Svovellukt i vannet har forsvunnet. Algematter, som oppsto i 2007, var i år borte. I mai var det middels aktivitet med liten salamander i dammen.

 

-          Lakrismjeltblåvinge (CR): Arten er ikke påvist på øyene i Oslo, men lever på naboøyene i Asker og Bærum (Borøya, Brønnøya, Nesøya og Ostøya). Larvene er avhengige av lakrismjelt som står på Bleikøya og Heggholmen. Voksne individer suger nektar av engplanter. Eng S på Heggholmen ble slått med ryddesag i august, men lakrismjelt fikk bli stående. Bestanden med lakrismjelt har økt i antall og utbredelse. I 2005, da rehabiliteringen begynte på Heggholmen, var det 3 store individer med lakrismjelt fordelt på 2 dellokaliteter. I 2009 var det omkring 10 store og rundt 15 små individer med lakrismjelt fordelt på 3 dellokaliteter.

 

 

-          Alantfjærmøll (EN): Arten er påvist på Bleikøya, Lindøya, Nakholmen og Bygdøy. Arten er avhengig av krattalant som står på Bleikøya. Eng NØ på Bleikøya ble slått med ryddesag i september.

 

-          Alantstengelvikler (EN): Arten har vært observert bare på Malmøya de senere årene. Arten er avhengig av krattalant, som vokser på Bleikøya. I tilfelle sommerfuglen ikke lever der, kan restaureringen på Bleikøya og Heggholmen bidra til at den utvider sitt leveområde. Eng NØ på Bleikøya ble slått med ryddesag.

-          Liten lakrismjeltsekkmøll (EN): Arten er påvist på Bleikøya, Lindøya og Bygdøy. Gnagmerker på lakrismjelt er funnet på Heggholmen og Hovedøya. Arten er avhengig av lakrismjelt som står på Bleikøya og Heggholmen. Eng S på Heggholmen ble slått med ryddesag i august, men lakrismjelt fikk bli stående. Bestanden med lakrismjelt har økt i antall og utbredelse. I 2005, da rehabiliteringen begynte på Heggholmen, var det 3 store individer med lakrismjelt fordelt på 2 dellokaliteter. I 2009 var det 10 store og rundt 15 små individer med lakrismjelt fordelt på 3 dellokaliteter.

 

I år fortsatte rehabiliteringen av kalktørreng V på Bleikøya som ble påbegynt i 2007. I området inn mot skogen finnes det en god bestand med lakrismjelt. Lokaliteten gjøres mer lysåpen. I tilfelle sommerfuglen ikke lever på Bleikøya og Heggholmen, kan restaureringen på disse to naboøyene bidra til at den utvider sitt leveområde.

           

-          Markmalurtøyelokkmøll (VU): Arten er observert på Malmøya og i Ekebergskråningen. Det er derfor sannsynlig at møllen også lever på Bleikøya og Heggholmen. Arten er avhengig av markmalurt, som står på Bleikøya. I tilfelle sommerfuglen ikke lever på Bleikøya og Heggholmen, kan restaureringen på disse to øyene bidra til at den utvider sitt leveområde. Eng NØ på Bleikøya ble slått med ryddesag med krattkniv i september. Enger S og N på Heggholmen ble slått med ryddesag med krattkniv i september.

 

-          Drakehodeglansbille (EN): Arten er påvist på Bleikøya, Bleikøykalven og Hovedøya. Arten er avhengig av planten drakehode. Bleikøya har Oslos største forekomst av denne arten NØ på øya. Denne kalktørrengen ble påbegynt restaurert med full slått i 2005. Dette resulterte i en åpen eng, men det førte også til at forekomsten av drakehode i 2006 tilsynelatende ble noe redusert. Stor blomstring av drakehode i 2007. Engen ble i 2007 ryddet kun ved at busker og småtrær ble fjernet med ryddesag. 2009 var et år preget av god blomstring og flere planter enn fra året før. Vånden er fortsatt et problem da den graver ganger og tilsynelatende eter røtter til drakehode. Våndbestanden aktivitet er uheldig for drakehodebestanden og dermed også for drakehodeglansbillen.

 

Kalktørreng med drakehode SØ på Bleikøya ble påbegynt restaurert i 2006. Oppslag ble i år fjernet med greinsaks.

 

I år fortsatte rehabiliteringen av kalktørreng V på Bleikøya som ble påbegynt i 2007. Berberis ble fjernet med greinsaks. Vånden hadde tilnærmet utradert hele bestanden med drakehode. Jorden var endevendt og få individer med drakehode fantes. Det må antas at drakehodeglansbillen hadde ingen yngling på denne engen.

 

Kalktørreng S på Heggholmen her en liten bestand med drakehode. Denne engen ble påbegynt restaurert med full slått i 2005. Samme skjøtsel som for drakegode NØ på Bleikøya. Drakehodebestanden var her uberørt av vånd.

 

-          Klapregresshoppe(VU): Arten har vært observert bare på Malmøya de senere årene. Det er sannsynlig at gresshoppen også lever på Bleikøya og Heggholmen, siden miljøet her er likt miljøet på Malmøya. I tilfelle gresshoppen ikke lever på disse to øyene, kan restaureringen her bidra til at den utvider sitt leveområde. Eng NØ på Bleikøya ble slått med ryddesag i september. Enger S og N på Heggholmen ble slått med ryddesag i september.

                       

-          Sangsikade (VU): Arten har vært observert bare på Hovedøya og Malmøya de senere årene. Det er sannsynlig at sikaden også lever på Bleikøya og Heggholmen, siden miljøet her er likt miljøet på Hovedøya og Malmøya. I tilfelle sikaden ikke lever på disse to øyene, kan restaureringen her bidra til at den utvider sitt leveområde. Enger Ø og V på Bleikøya ble slått med ryddesag med krattkniv i september. Enkelte busker og småtrær får stå, da sangsikaden trives med å klatre i kratt og bregner. Enger S og N på Heggholmen ble slått med ryddesag med krattkniv i september.

-          Slåpetornstjertvinge (NT): Arten er observert av Norsk Naturarv på Bleikøya. En av larvens vertsplanter, slåpetorn, er stedvis vanlig på Bleikøya. Når stiftelsen legger vekstforholdene bedre til rette for slåpetorn, vil forhåpentligvis slåpetornstjertvinge også få bedre kår under larvestadiet. Slåpetornens livsvilkår forbedres ved at dens konkurrenter fjernes systematisk. Slåpetorn favoriseres ved at den i begrenset grad slås med ryddesag og ved at den får lov til å bli stående ved knauser og i skogbryn. På egnete steder der det ikke slås, fjernes vanlige krattarter til fordel for slåpetorn.

 

-          Hvitmure (CR): Bestanden på Tåsen fikk et hvileår. Arten ser ikke ut til å trives med årlig slått.

 

-          Bulmeurt (EN): Strandenger S og Ø på Heggholmen. Engene ble slått med ryddesag i september.

 

-          Krypjonsokkoll (EN): Rehabiliteringen gikk ut på å luke bort gjengroingsarter og fjerne hogstavfall. Dessuten ble jord blottlagt rundt flere planter slik at de overjordiske utløperne lettere kunne sette røtter.

 

-          Drakehode (VU): Eng S på Heggholmen ble slått med ryddesag med krattkniv i august. Området med drakehode ble ikke slått i 2007. Eng NØ på Bleikøya ble påbegynt restaurert med full slått i 2005. Dette resulterte i en åpen eng, men det førte også til at antall drakehoder ble redusert. I år ble engen ryddet kun ved at oppslag av busker og trær ble fjernet med ryddesag i september. Eng SØ på Bleikøya ble påbegynt restaurert med full slått i 2006. Områder med drakehode ble ikke slått. Eng V på Bleikøya med drakehode ble påbegynt restaurert i 2007. Oppslag fra tidligere fjernete busker og kratt ble klippet ned med greinsaks i september. 2009 var et år preget av stor blomstring og mange planter.

-          Hundetunge (NT): Strandenger V på Heggholmen ble slått med ryddesag med krattkniv i september.

 

-          Legekattemynte (CR): Norsk Naturarv hadde 50 individer i sin urtehage på Ringerike.

 

-          Legeløvehale (EN): Norsk Naturarv hadde ingen individer av legeløvehale fra Oslo-bestanden i sin urtehage på Ringerike, men har 20 individer fra Ringerike-bestanden.

 

-          Hunderot (ingen rødlistestatus): Norsk Naturarv hadde 30 individer i sin urtehage på Ringerike.

 

I 2006 ble et prosjekt med å overvåke og finne uregistrerte yngle­lokaliteter for alle de fem kjente amfibieartene i Oslo; stor sala­man­der, liten salamander, spissnutet frosk, buttsnutet frosk og padde i Oslo påbegynt av Norsk Naturarv.

      

       Overvåkingen omfatter:

      1.        dammenes tilstand

      2.        forekomst av artene

      3.        reproduksjon

      4.        relativ bestandstørrelse

 

Overvåkingen viser en økning i antall dammer der det er påvist amfibier. Dette har to forklaringer. Den ene forklaringen går ut på at man ved tidligere undersøkelser ikke har vært i stand til å påvise amfibier i dammer der hvor disse faktisk har forekommet. Den andre forklaringen går ut på at disse dammene ikke er undersøkt tidligere. I 2009 ble kartlegging og overvåking av amfibielokaliteter i Oslo videreført. Inneværende prosjekt har fokusert på to områder:

 

Åtte tidligere undersøkte dammer ble undersøkt i Oslo byggesone. 17 dammer og tjern ble undersøkt i Østmarka. Ni av dammene er undersøkt tidligere (2001–03).

 

 

Felt­arbeidet ble utført av Leif Åge Strand. Arbeidet medførte rapporten: ”Registrering av amfibier i Oslo 2009.

 

-          Liten salamander (NT): To dammer i Oslo byggesone ved Jomfrubråtveien 40 på Ekeberg: Søndre dam (GPS-koordinat 0599125–6640604) og østre dam (GPS-koordinat 0599150–6640655) i Oslo.  Fire dammer i Østmarka: Olavsmyra, Sølvdobla, Sølvdobla, dam på nordbredden og Sprengtjern.

 

-          Spissnutet frosk (DC): Tre gytedammer ved Jomfrubråtveien 40 på Ekeberg. Disse består av Søndre dam (GPS-koordinat 0599125–6640604), østre dam (GPS-koordinat 0599150–6640655) og midtre (GPS-koordinat 0599105–6640640). I tillegg ble det funnet spissnuten frosk i Sprengtjern sørøst for Steinsrud, Østmarka.

 

Fem dammer med tidligere registreringer av spissnutet frosk, Sandaas, K. 1996: Amfibier i Oslo byggesone, ble undersøkt.

 

Spissnutet frosk ble gjenfunnet i to dammer: Jomfrubråtvn 40, N. dam (GPS-koordinat 0599096–6640679) og Herregårdsveien, Ljan Øvre (GPS-koordinat 0599836–6635072, 30 m o.h.).

 

Spissnutet frosk ble ikke gjenfunnet i tre dammer: Hoffsdammen, Hoffsveien (GPS-koordinat 0593702–6644703, 25 moh.), Lindbäckdammen (GPS-koordinat 0600902–6637932, 135 moh.) og Isdammen (Micheletdammen) på Årvoll (GPS-koordinat 0601840–6647898, 230 m o.h.).

 

Årsaken til at den ikke er gjenfunnet i tre dammer der den tidligere er påvist kan skyldes at arten har gått ut, er tilstede, men ble ikke funnet eller at buttsnutet frosk er tidligere feilidentifisert som spissnutet frosk.

 

Norsk naturarv samarbeider med Nasjonalt senter for insektskartlegging ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo for å kartlegge og overvåke utvalgte insektsarter og potensielle biotoper for disse i Oslo kommune. Samarbeidet begynte i 2005.

 

Felt­arbeidet i 2009 ble utført av Naturhistorisk museum.

 

-          Lakrismjeltblåvinge (CR): Arten er ikke observert. Bygdøy ble undersøkt (UTM-koordinater 32VNM980435). I Norge er arten registrert 23 ganger.

 

-          Atlantfjærmøll (EN): Arten er funnet på Bleikøya (UTM-koordinater 32VNM975404 og 32VNM973403), Lindøya (32VNM95454014, 32VNM955402, 32VNM95914069 og 32VNM9545014), Nakholmen (32VNM94634039) og Bygdøy (32VNM942432) (funnet etter 2005). Larver ble gjenfunnet på Bygdøy og Lindøya i 2008. I Norge er arten registrert 21 ganger. 10 av disse registreringene er foretatt av Naturhistorisk museum etter at Norsk Naturarv bevilget penger til museet for å overvåke rødlistete insekter.

 

-          Atlantstengelvikler (EN): Arten er ikke observert. I Norge er arten registrert 7 ganger.

 

-          Heroringvinge (EN): Arten er ikke observert. Sist observert i Oslo i 1917. I Norge er arten registrert 66 ganger.

 

-          Liten lakrismjeltsekkmøll (EN): Arten ble for første gang påvist i Oslo kommune (Bleikøya og Lindøya) i 2005 og deretter (Bygdøy (UTM-koordinater 32VNM93064275, 32VNM94204310 og 32VNM942431) i 2006 av Naturhistorisk museum. Norge er arten registrert 20 ganger. 8 av disse registreringene er foretatt av Naturhistorisk museum etter at Norsk Naturarv bevilget penger til museet for å overvåke rødlistete insekter.

 

-          Markmalurtøyelokkmøll (VU): Arten er ikke observert. I Norge er arten registrert 20 ganger.

 

-          Drakehodeglansbille (EN): Arten ble for første gang påvist i Oslo kommune (Hovedøya (UTM-koordinater 32VNM973409 og32VNM967409) i 2005) av Naturhistorisk museum. I 2006 ble den påvist på Bleikøya (UTM-koordinater 32VNM97084021) og Bleikøykalven. I Norge er arten registrert 14 ganger. Åtte av disse registreringene er foretatt av Naturhistorisk museum etter at Norsk Naturarv bevilget penger til museet for å overvåke rødlistete insekter.

 

-          Solblomengmøll (EN): Arten ble påvist i Oslo, Maridalen (UTM-koordinater 32VNM98015224), i 2007 av Naturhistorisk museum. Norsk Naturarv bevilget penger til museet for å overvåke rødlistete insekter. I Norge er arten registrert 11 ganger.

 

-          Klapregresshoppe(VU): Arten er ikke observert. I Norge er arten registrert 20 ganger.

 

-          Sangsikade (VU): Arten er observert på Hovedøya i 2005 og 2006, men ble ikke påvist i 2007 av Naturhistorisk museum. I Norge er arten registrert 28 ganger. Seks av disse er foretatt i Oslo.

 

-          Lindepraktbille (EN): Arten er ikke gjenfunnet. I Norge er arten registrert 6 ganger.

 

Norsk Naturarv kartlegger og overvåker utvalgte plantearter og potensielle biotoper for disse i Oslo kommune. Stiftelsen samarbeider med botanikere og lokalkjente som utfører arbeidet.

 

Felt­arbeidet i 2009 ble utført av Roman Gramsz, Joanna Potocka, Tor Øystein Olsen og Arild Andresen.

 

-          Hvitmure (CR): Arten har to lokaliteter i Oslo (hvorav en utplantet på Ekeberg). Bestanden på Tåsen (GPS-koordinat 05946852–6640532). Ti blomstrende individer. Bestanden teller 37 rosetter/individer. Årsaken til at bestanden har økt skyldes at en ny dellokalitet ble oppdaget. Dellokaliteten står 20 m V for den kjente bestanden og besto av tre rosetter. Alle de tre individene blomstret. 

 

Norge har arten fire lokaliteter. Tilstanden er stabil. Arten har de siste 50 årene vært i sterk tilbakegang nasjonalt og lokalt.

 

-          Knottblom (CR): Arten har tre kjente lokaliteter i Oslo, med 26 blomstrende individer på Karrusputten i Nordmarka. Karrusputten består av tre dellokaliteter. Dellokalitet 1 (GPS-koordinat 0592795–6655204) er den opprinnelige. Her var det ti blomstrende individer. I år ble det funnet to nye dellokaliteter. Dette er dellokalitet 2 (GPS-koordinat 0592768–6655275) med 12 blomstrende individer og dellokalitet 3 (GPS-koordinat 0592713–6655172) med fire blomstrende individer. Arten er ikke gjenfunnet på de andre to lokalitetene, Lusetjern og Holbekken. I Norge har arten få lokaliteter. Artens tilstand på Karrusputten betegnes som stabil.

 

-          Krypjonsokkoll (EN): Arten har to lokaliteter bestående av 21 dellokaliteter. I Norge har arten tre kjente lokaliteter. Tilstanden bør betegnes som stabil.

 

-          Drakehode (VU): Arten har omtrent 20 kjente lokaliteter i Oslo. 5 lokaliteter, bestående av 16 dellokaliteter, ble overvåket i 2009. Bestanden anslås å telle ca. 2550 individer. Tilstanden bør betegnes som stabil og i fremgang grunnet skjøtselsarbeid utført av Norsk Naturarv. I Norge har arten angivelig mellom 30 og 100 lokaliteter.

 

-          Klokkevintergrønn (ingen rødlistestatus):To lokaliteter i Oslo. Lokalitet 2, Blankvann, Nordmarka (GPS-koordinat 0592655–6655222) ble oppsøkt. 110 blomstrende individer. I Norge har arten få kjente lokaliteter.

 

-          Legekattemynte (CR): Arten har en lokalitet i Oslo, for øvrig Norges eneste ville lokalitet. Bestanden teller tre blomstrende individer og fire sterile. Planten har vært i sterk tilbakegang. Tilstanden er kritisk. Arten er sikret i Norsk Naturarvs frøbank og i tre urtehager der dagens planter har sitt opphav i frø hentet fra bestanden i Oslo. Arten står i Urtehagen i Gamlebyen i Oslo med omtrent 19 blomstrende individer, Agder naturmuseum og botaniske hage, Vest-Agder med omtrent blomstrende 10 individer og i Norsk Naturarvs urtehage med 30 blomstrende individer. Hele den samlete bestanden består av ca. 85 individer.

 

-          Bulmeurt (EN): Arten har flere kjente lokaliteter i Oslo. Norsk Naturarv overvåker fire av disse. Til sammen 104 blomstrende individer.

 

Frøbanken består av følgende: Legeløvehale (Norderhov, Ringerike og St. Hanshaugen, Oslo), isop (Kroksund, Hole), legekattemynte og giftkjeks (Tøyen, Oslo), eseltistel (Østfold) og ertevikke (Røyken).

 

Se punkt 6.

 

 

Det arbeides regelmessig med å forbedre nettstedet og å legge ut flere artikler. Dette er et ledd i stiftelsens visjon om å formidle kunnskap, skape forståelse og å vekke interesse for norsk natur og naturvitenskap. Antall besøkende på nettstedet øker hvert år. I 2009 hadde nettstedet 269 560 treff og 63 440 besøkende.

 

I løpet av 2008 har det blitt avholdt seks styremøter.

 

Følgende 57 mål rehabiliteres, vedlikeholdes eller gis økonomisk støtte ved skjøtselstiltak: Kalktørrenger og fuktenger på Bleikøya (14 mål), kalktørrenger på Heggholmen (18 mål), salamanderdam på Bleikøya og eng på Slakteren (Nordmarka) (25 mål).

 

2009 var femte året det ble utført restaurering av gjengrodde enger på Bleikøya og Heggholmen.

 

Felt­arbeidet i 2009 ble utført av Bjørn Weydahl, Roman Gramsz og Jakup Gramsz.

 

Oppslag fra fjernete trær og busker ble slått med ryddesag. I og med at det kan tyde på at forekomsten av drakehode går tilbake ved hyppig slått, ble ikke hele den øvre delen av engen slått i år. Nye områder ned mot vann i N ble ryddet med greinsaks. Oppslag ble fjernet og brent. Dette utgjør fire mål. Dette var fjerde års restaurering.

 

Denne engen er frodigere enn den øvre. Dette gjenspeiler seg i vegetasjonen ved fravær av drakehode og andre kalktørrengarter, men med mer gress.

 

Engene ble slått med ryddesag med krattkniv i september. Gress og oppslag ble rakt sammen og siden brent. Dette utgjør fire mål. Dette var fjerde års restaurering.

 

Område V for dammen på tunet ble ryddet for busker og småtrær og slått med ryddesag med krattkniv. I september ble det fjernet oppslag av busker og kratt rundt lønnetrærne mot randen av engen. Gress og busker ble rakt sammen og siden brent på stranden. Dette utgjør tre mål. Dette var tredje års restaurering.

 

Enger SV for tunet. Området ble slått med krattkniv i september. Gress og oppslag ble rakt sammen og siden brent på stranden. Dette utgjør et mål. Dette var andre års restaurering.

 

Eng rett S for brygge mot Ø. Området ble ryddet med motorsag september. Stokker og grener ble båret ut. Ved ble lagt i vedhaug ved tunet og grener ble brent på stranden. Ryddet område utgjør omtrent et halvt mål. Dette var første års restaurering.

 

Neset lengst mot V. Busker og kratt ble fjernet med greinsaks i september. Busker ble båret til bålplass ved stranden. Dette utgjør to mål. Dette var andre års restaurering.

 

Øya har stort botanisk artsmangfold med bl.a. drakehode. Kalktørrengen er vurdert som regionalt verneverdig. Slått med ryddesag med krattkniv i september. Gress og busker ble rakt sammen og siden brent på stranden. Dette utgjør seks mål. Dette var femte års restaurering.

 

Øya har lite botanisk artsmangfold, men arter som oslosildre, som er en norsk ansvarsart, medfører at området klassifiseres som regionalt verneverdig.

 

Området er tilnærmet gjengrodd med syrin. Mellom dem står det fortsatt flere interessante engplanter.

 

I likhet med tidligere år ble dette også i 2009 sprøytet glyfosat inn i syriner. Dette ble utført i år ved å kappe ned buskene og tilføre snittflaten omtrent 1 ml glyfosat. Bare syriner bar tegn etter påvirkning av glyfosat. Omtrent to mål ble slått med ryddesag. Arbeidet ble utført i september. Området utgjør elleve mål. Dette var fjerde års restaurering.

 

Slakteren (Nordmarka). Slakteren er et plantelivsfredningsområde i Blankvann landskapsvernområde i Nordmarka. 25 av et til sammen 65 mål stort område blir slått med slåmaskin. Ottar Slagtern, som bor på stedet, benytter sin fritid til å ta vare på dette områdets naturkvaliteter. Dette gjør han på eget initiativ og for egen regning. Norsk Naturarv besluttet å lønne Ottar Slagtern for dette arbeidet i 2009 og å dekke utgifter som han har hatt med å bevare stedets naturkvaliteter. Pengene overføres i 2010.

 

Gytedam med stor salamander og liten salamander ble fullrestaurert i 2006. I 2007 begynte vedlikeholdet av dammen. Se for øvrig punkt 4. Vurdering av måloppnåelse: Mål 1) Gjenoppbygging og rehabilitering av truete arter: Stor salamander og liten salamander.

 

Under overvåking av utvalgte rødlistearter blir det gjort en del bifangst av andre arter. Dette medfører blant annet at det hvert år blir påvist arter som er nye for Norge. Oversikten er ikke klar.

 

Norsk Naturarv fortsetter samarbeidet med Naturhistorisk museum om overvåking av insekter i Oslo kommune.

 

Norsk Naturarv sendte i år, etter oppfordring fra politikere, en søknad til Rådhuset om bevilgning til stiftelsen.

 

Bystyret i Oslo vedtok i desember i 2008 å bevilge kr 700.000 til Norsk Naturarv: Budsjett for Oslo kommune 2009 – bystyrets vedtak, punkt nr. 540, «- Norsk Naturarv 700.000».

 

 

 

 

 

 

________________               ________________               ________________  

Torbjørn Røberg                     Tor Øystein Olsen                  Lars Ove Hansen

Styrets leder                           Nestleder                                Styremedlem

 

 

 

________________

Camilla Torgersen

Styremedlem