Årsmelding 2012

Formidle kunnskap, skape forståelse og vekke interesse for norsk natur, og arbeide praktisk for å bevare truete arter og rehabilitere naturtyper.

3. Mål 2012

Norsk Naturarv har som formål å bevare og formidle landets naturarv. Stiftelsen arbeider også aktivt for å sikre og restaurere artsmangfoldet i natur- og kulturlandskap.

Norsk Naturarv har følgende arbeidsoppgaver:

1. Gjenoppbygging og rehabilitering av leveområder for truete arter

2. Overvåking av truete arter

3. Frøbankprosjekt

4. Skjøtselstiltak tilknyttet verdifulle naturtyper

5. Nettstedet: www.naturarv.no

 1) Gjenoppbygging og rehabilitering av leveområder for truete arter

Tap av biologisk mangfold omtales som en av verdens store utfordringer. Et viktig ledd i det å ivareta arter, er å sikre deres leveområder og å forvalte leveområder som er viktige for artsmangfoldet.

I henhold til Konvensjonen om biologisk mangfold (Riokonvensjonen), som Norge ratifiserte i 1992, har vi som nasjon forpliktet oss til å følge den. Norge var en drivkraft bak Konvensjonen om biologisk mangfold og har derfor et spesielt ansvar for å gjennomføre den.

Et av de viktigste punktene i denne konvensjonen er vektleggingen av bevaring av artsmangfoldet. To viktige tiltak for å bevare artsmangfoldet, er å fremme vern av økosystemene og å opprettholde levedyktige bestander av arter i deres naturlige omgivelser. Hvert land skal, så langt det er mulig og hensiktsmessig, overvåke, beskytte og iverksette tiltak i områder med særlig betydning for artsmangfoldet. Videre har vi forpliktet oss til å rehabilitere og gjenopprette ødelagte økosystemer, samt til å fremme gjenoppbygging og rehabilitering av truete arter innenfor eller utenfor beskyttete områder.

 2) Overvåking av truete arter

For å kunne forvalte naturarven gjennom å bevare truete arter er det avgjørende å vite om bestemte arter er til stede, hvor mange bestander som finnes og hvor store de er. En annen viktig faktor er den enkelte lokalitets miljøtilstand. Dette er avgjørende når arter velges ut for gjenoppbygging og rehabilitering. Videre er overvåking viktig for å bedømme tiltakets effekt.  

3) Frøbankprosjektet

En del av arbeidet med det å bevare naturarven gjennom å ta vare på utrydningstruete arter går ut på å samle inn og bygge opp et lager med frø fra direkte truete og sårbare planter. I tillegg er det samlet inn frø fra arter som består av få individer nasjonalt og som ikke er vurdert for rødlisten. Hensikten med frøbanken er å sikre utvalgte arter deres overlevelse i tilfelle de skulle forsvinne. Dessuten brukes frøbanken til å øke forekomster av kulturhistoriske planter ved at innsamlete frø dyrkes i urtehager.

4) Skjøtselstiltak tilknyttet verdifulle naturtyper

Ulike naturtyper representerer mangfoldet av naturarven. Mange av dem er skapt av menneskets høsting av naturen ved bruk av beitedyr og slått. Når den tradisjonelle driften legges om, medfører dette at områder gror igjen eller plantes til, og at driften intensiveres eller legges om til annen drift.

Stiftelsen fokuserer på naturtyper representert gjennom hevdet natur som slåtteenger og beitemark. Skjøtselstiltak vil bli iverksatt der hvor det finnes truete og verdifulle naturtyper og der hvor naturtypene er levested for helt spesielle arter.

5) Nettstedet: www.naturarv.no

En viktig kilde til informasjon om den norske naturarven er stiftelsens nettsted.

4. Vurdering av måloppnåelse

Mål 1) Gjenoppbygging og rehabilitering av truete arter

Insekter

• Lakrismjeltblåvinge (CR): Arten er ikke påvist på øyene i Oslo, men lever på naboøyene i Asker og Bærum (Borøya, Brønnøya, Nesøya og Ostøya). Larvene er avhengige av lakrismjelt som står på Bleikøya og Heggholmen. Voksne individer suger nektar av engplanter. Eng sydøst på Heggholmen ble slått i år. Se punkt 5. Kalktørreng sydøst på Heggholmen.

• Liten lakrismjeltsekkmøll (EN): Arten er påvist på Bleikøya, Lindøya og Bygdøy. Gnagmerker på lakrismjelt er funnet på Heggholmen og Hovedøya. Arten er avhengig av lakrismjelt som står på Bleikøya og Heggholmen.

  Eng sydøst på Heggholmen ble slått i år. Se punkt 5. Kalktørreng sydøst på Heggholmen.

   

• Alantfjærmøll (EN): Arten er påvist på Bleikøya, Lindøya, Nakholmen og Bygdøy. Arten er avhengig av krattalant som står på Bleikøya. Eng NØ på Bleikøya fikk et hvileår i år.

   

• Alantstengelvikler (EN): Arten har vært observert bare på Malmøya de senere årene. Arten er avhengig av krattalant, som vokser på Bleikøya. I tilfelle sommerfuglen ikke lever der, kan restaureringen på Bleikøya bidra til at den utvider sitt leveområde. Eng NØ på Bleikøya fikk et hvileår i år.

   

• Drakehodeglansbille (EN): Arten er påvist på Bleikøya, Bleikøykalven og Hovedøya. Arten er avhengig av planten drakehode.

  Kalktørreng sydvest på Heggholmen her en liten bestand med drakehode, ca. 245 individer. Denne engen ble påbegynt restaurert med full slått i 2005. Engen ble ikke slått i år. Se punkt 5. Kalktørreng sydvest på Heggholmen.

   

• Klapregresshoppe(VU): Arten har vært observert bare på Malmøya de senere årene. Det er sannsynlig at gresshoppen også lever på Bleikøya og Heggholmen, siden miljøet her er likt miljøet på Malmøya. I tilfelle gresshoppen ikke lever på disse to øyene, kan restaureringen her bidra til at den utvider sitt leveområde.

                         

• Sangsikade (VU): Arten har vært observert bare på Hovedøya og Malmøya de senere årene. Det er sannsynlig at sikaden også lever på Bleikøya og Heggholmen, siden miljøet her er likt miljøet på Hovedøya og Malmøya.

  I tilfelle sikaden ikke lever på disse to øyene, kan restaureringen her bidra til at den utvider sitt leveområde.

   

• Slåpetornstjertvinge (NT): Arten er observert av Norsk Naturarv på Bleikøya. En av larvens vertsplanter, slåpetorn, er stedvis vanlig på Bleikøya. Stiftelsen legger vekstforholdene bedre til rette for slåpetorn, og dermed tilrettelegge for artens larvestadie. Slåpetorn favoriseres ved at dens konkurrenter fjernes systematisk der planten står på knauser og i overgangen mellom slåtteenger og skogbryn.

   

  Planter

• Hvitmure (CR): Engen med hvitmure på Tåsen blir slått annet hvert år. Arten favoriseres av slått, men ikke årlig. Bestanden ble ikke slått i år.

   

• Bulmeurt (EN): Strandenger syd og sydøst på Heggholmen fikk hvile i år. Se punkt 5. Kalktørreng sydøst på Heggholmen.

   

• Krypjonsokkoll (EN): Bestanden er stabil og vurderes ut fra utvalgte lokaliteter å telle omkring 1000 blomstrende individer. Ingen skjøtsel ble foretatt da det ble vurdert som unødvendig.

   

• Drakehode (VU): Eng sydvest på Heggholmen og Bleikøya ble ikke slått i år. Se punkt 5. Kalktørreng sydvest på Heggholmen.

• Oslosildre (NT): Eng nord på Heggholmen ble ikke slått i år. Se punkt 5. Kalktørreng nord på Heggholmen.

   

  Kulturhistoriske planter

• Legekattemynte (CR): Norsk Naturarv hadde 20 individer i sin urtehage på Ringerike.

   

• Legeløvehale (EN): Norsk Naturarv hadde ingen individer av legeløvehale fra Oslo-bestanden i sin urtehage på Ringerike, men har 20 individer fra Ringerike-bestanden.

   

• Hunderot (ingen rødlistestatus): Norsk Naturarv hadde 40 individer i sin urtehage på Ringerike.

   

  Mål 2) Overvåking av truete arter

Planter

Norsk Naturarv kartlegger og overvåker utvalgte plantearter og potensielle biotoper for disse i Oslo kommune. Åtte arter fordelt på 27 lokaliteter som igjen utgjør 81 dellokaliteter ble overvåket i 2012.

Stiftelsen samarbeider med botanikere som utfører arbeidet.

 

Hvitmure

Rødlistestatus: Kritisk truet (CR).

 

Hvitmure har seks kjente lokaliteter i Norge hvorav tre (to naturlige og en utplantet) i Oslo. Oslobestanden (naturlige bestander) telte 59 individer (20 i blomst) i 2012. Bestanden i 2011 var også 59 individer (20 i blomst).

Hvitmure har de siste 50 årene vært i tilbakegang nasjonalt og lokalt. Artens tilstand i Oslo vurderes som stabil.

 

Lokaliteter i Oslo

• 1. Tåsen: 47 individer (16 blomstrende og 31 sterile).

  (GPS-koordinater: 59°56'42.30"N–10°44'40.01"Ø),

• 2. Ekeberg. Denne bestanden er utplantet, og overvåkes ikke av Norsk Naturarv.

• 3. Blankvann i Nordmarka: 32 individer (4 blomstrende og 28 sterile).

  (GPS-koordinater: 60°01`40.8"N–10°39`57.3"Ø)

Knottblom

Knottblom har angivelig mellom 20 og 40 lokaliteter i Norge hvorav tre i Oslo. Oslobestanden telte 113 individer i 2012 mot 102 i 2011.

Knottblom har de siste 50 årene vært i tilbakegang nasjonalt og lokalt. Artens tilstand i Oslo vurderes som stabil.

 

Lokaliteter i Oslo

 

Blankvann (lokalitet 1)

Dellokaliteter

Blankvann består av tre dellokaliteter:

• Dellokalitet 1.1 (Karrusputten): 35 individer (21 blomstrende og 14 sterile).

  (GPS-koordinater: 60° 1'24.49"N 10°39'53.37"Ø).

• Dellokalitet 1.2 (Karrusputten): 32 individer (15 blomstrende og 17 sterile).

  (GPS-koordinater: 60° 1'27.12"N 10°39'52.40"Ø).

• Dellokalitet 1.3 (Karrusputten): 0 individer/ikke gjenfunnet

  (GPS-koordinater: 60° 1'23.81"N 10°39'48.95"Ø).

   

  Holbekken (lokalitet 2)

  Holbekken, lokalitet 2. 21 individer (10 blomstrende og 11 sterile). (GPS-koordinater: 60°1'19.50"N 10°40'18.00"Ø).

   

  Myr H5 (lokalitet 3)

  Lokalitet 3 (navnløs myr (merket med H5 på vegetasjonskart). 25 individer (17 blomstrende og 8 sterile). GPS-koordinater: 60°1'23.10"N 10°39'25.40"Ø.

Aksveronika

Rødlistestatus: Direkte truet (EN).

 

Aksveronika har få kjente lokaliteter i Norge, angivelig færre enn 30. I Oslo har arten åtte kjente lokaliteter hvorav fem overvåkes av Norsk Naturarv. Oslobestanden telte ca. 3000 blomstrende individer i 2012. Aksveronika har de siste 100 årene vært i tilbakegang nasjonalt og lokalt. Artens tilstand i Oslo vurderes som stabil.

 

Lokaliteter i Oslo

• 1. Rambergøya: Ca. 1300 blomstrende individer.

• 2. Gressholmen: Ca. 400 blomstrende individer.

• 3. Heggholmen: Ca. 400 blomstrende individer.

• 4. Jakteskjær: Ca. 500 blomstrende individer.

• 5. Bleikøya: Ca. 400 blomstrende individer.

Drakehode

Rødlistestatus: Sårbar (VU).

 

Drakehode har angivelig mellom 30 og 100 lokaliteter i Norge hvorav 20 i Oslo. Fem lokaliteter i Oslo, bestående av 18 dellokaliteter, ble overvåket i 2012. Oslobestanden telte ca. 3160 individer i 2012 mot ca. 3500 i 2011.

      Oslo har angivelig over 50% av den norske bestanden.

Drakehode har de siste 50 årene vært i tilbakegang nasjonalt og lokalt. Artens tilstand i Oslo vurderes som stabil. Tilbakegangen i 2012 skyldes angivelig en kjølig og fuktig sommer.

 

Lokaliteter i Oslo

Bleikøya (lokalitet 1)

 

Dellokaliteter Bleikøya

Bleikøya 1: 258 individer (217 i blomst og 41 sterile).

(GPS-koordinater: 59°53'26.52"N 10°44'33.99"Ø).

 

Bleikøya 2: Ca. 330 individer (273 i blomst og 57 sterile).

(GPS-koordinater: 59°53'23.00"N 10°44'33.46"Ø).

 

Bleikøya 3: 19 individer (11 i blomst og 8 sterile).

(GPS-koordinater: 59°53'24.40"N 10°44'26.22"Ø).

 

Bleikøya 4: Ca. 330 individer (236 i blomst og 94 sterile).

(GPS-koordinater: 0597312–6640427).

 

Bleikøya 5: Ca. 150 individer (144 i blomst og 6 sterile).

(GPS-koordinater: 59°53'18.52"N 10°44'12.15"Ø).

 

Bleikøya 6A: Ca. 320 individer (244 i blomst og 76 sterile).

(GPS-koordinater: 59°53'16.97"N 10°44'5.59"Ø).

 

Bleikøya 6B: Fire individer (alle i blomst).

(GPS-koordinater: 0597083–6640195).

 

Bleikøya 7: Ca. 180 individer (131 i blomst og 49 sterile).

(GPS-koordinater: 59°53'16.23"N 10°44'2.88"Ø).

 

Bleikøya 8: Ca. 120 individer (82 i blomst og 36 sterile).

(GPS-koordinater: 0597343–6640338).

 

Bleikøya 9: Ni individer (7 i blomst og 2 sterile).

(GPS-koordinater: 59°53'20.81"N 10°44'17.07"Ø).

 

Sum lokalitet: Ca. 1720 (1349 i blomst og 369 sterile).

 

Nakholmen (lokalitet 2)

 

Dellokaliteter Nakholmen

Nakholmen 1: Ca. 410 individer (382 i blomst og 31 sterile).

(GPS-koordinater: 59°53'23.97"N 10°41'29.46"Ø).

 

Nakholmen 2: Ca. 280 individer (240 i blomst og 40 sterile).

(GPS-koordinater: 59°53'24.43"N 10°41'48.97"Ø).

Nakholmen 3: Ca. 290 individer (258 i blomst og 34 sterile).

(GPS-koordinater: 59°53'19.20"N 10°41'28.40"Ø).

Nakholmen 4: Utilgjengelig. Inngjerdet privat eiendom.

Nakholmen 5: 41 individer (31 i blomst og 10 sterile).

(GPS-koordinater: 59°53'28.93"N 10°41'42.38"Ø).

 

Sum lokalitet: Ca. 1030 (911 i blomst og 115 sterile).

 

Heggholmen (lokalitet 3)

 

Heggholmen 1: Ca. 245 individer (233 i blomst og 12 sterile).

(GPS-koordinater: 59°52'55.90"N 10°42'42.10"Ø).

 

Sum lokalitet: Ca. 245 individer (233 i blomst og 12 sterile).

 

Svartor (lokalitet 4)

 

Svartor 1: Ca. 130 individer (46 i blomst og 85 sterile).

(GPS-koordinater: 60°1'31.32"N 10°38'51.99"Ø).

 

Svartor 2: Ca. 30 individer (alle i blomst).

(GPS-koordinater: 60°1'34.85"N 10°38'59.56"Ø).

 

Sum lokalitet: Ca. 160 individer (76 i blomst og 85 sterile).

 

Blankvann (lokalitet 5)

 

Blankvann 1: Et individ (steril).

 

 (GPS-koordinater: 60° 1'40.10"N 10°39'58.30"Ø).

 

Sum lokalitet: Et individ (sterilt).

 

Flytegro

Rødlistestatus: Sårbar (VU).

 

Planten har fem kjente ville lokaliteter i Norge, alle i Oslo. Bestanden teller omkring 500 000 individer.

Flytegro har vært i tilbakegang, men artens tilstand vurderes som stabil.

 

Lokaliteter i Oslo (hele den norske bestanden)

• 1. Dausjøen, Maridalen: Ca. 350 000 individer.

  GPS-koordinater: 60° 0'31.70" N–10°47'23.08" Ø.

• 2. Maridalsvannet: Ukjent antall individer.

• 3. Breisjøen: Ca. 150 000 individer.

  GPS-koordinater: 59°58'47.17"N–10°51'38.11" Ø.

• 4. Alnsjøen: Ukjent, planten er ikke gjenfunnet.

  GPS-koordinater: 59°57'57.94" N–10°51'4.54" Ø.

• 5. Svartkulp, Nordmarka: Ukjent, planten er ikke gjenfunnet.

Klokkevintergrønn

Rødlistestatus: Ingen.

 

Planten har få kjente lokaliteter i Norge, angivelig færre enn 10. I Oslo har arten to kjente lokaliteter. Oslobestanden telte ca. 680 individer i 2012 mot ca. 720 individer i 2011.

Det vites ingen ting om artens utvikling de siste 50 årene. Artens tilstand i Oslo vurderes som stabil.

 

Lokaliteter i Oslo

Maridalen        

 

Lokalitet 1, Maridalen: 93 individer (3 blomstrende og 90 sterile).

(GPS-koordinater: 59°59'47.92"N 10°45'33.00"Ø).

 

Lokalitet 2, Blankvann, Nordmarka: Ca. 590 (ca. 53 blomstrende og ca. 540 sterile). (GPS-koordinater: 60°1'24.87"N 10°39'44.16"Ø).

 

Sum lokaliteter: Ca. 680 individer (56 i blomst og ca. 630 sterile).

 

Kulturhistoriske planter

Legekattemynte

Rødlistestatus: Kritisk truet (CR).

 

Planten har tilsynelatende utgått som vill art. Den har ingen kjente naturlige lokaliteter i Norge lenger. I dag er arten utplantet i tre urtehager med frø fra den utgåtte oslobestanden. Siste gangen arten ble sett på sin opprinnelige lokalitet i Oslo var i 2010. Legekattemynte har de siste 50 årene vært i tilbakegang nasjonalt og lokalt.

 

Sum lokaliteter: Ca. 60 individer (alle i blomst).

 

Lokaliteter i Oslo (hele den ville norske bestanden)

Erling Skjalgssons gate 24 (lokalitet 1 (utgått)) 

 

Bulmeurt

Rødlistestatus: Direkte truet (EN).

 

Planten har i underkant av 50 lokaliteter i Norge hvorav i underkant av ti i Oslo. Fem lokaliteter ble overvåket i 2012. Bestanden i Oslo telte 82 individer i 2012 mot 52 i 2011. Årsaken til økningen av individer skyldes både naturlig svingning i antall og at en ny lokalitet (Hovedøya (8–10 blomstrende individer)) ble lagt til.

Bulmeurt har de siste 50 årene vært i tilbakegang nasjonalt og lokalt. Artens tilstand i Oslo vurderes som stabil.

 

Heggholmen og Jakteskjær

 

Lokalitet Heggholmen 1.1

22 individer (6 blomstrende og 16 sterile).

(GPS-koordinater: 0595855-6639512).

Lokalitet Heggholmen 1.2: 0 individer.

 

Lokalitet Jakteskjær 2

12 individer.

(GPS-koordinater: 59°52'52.33"N 10°42'38.87"Ø).

 

Mål 3) Frøbankbeholdning

Frøbanken består av følgende arter: Hvitmure (Tåsen, Oslo, 2000), legeløvehale (St. Hanshaugen, Oslo, 2001 og Norderhov, Ringerike, 2004), isop (Kroksund, Hole, 2004), legekattemynte (Frogner, Oslo, 2001) og giftkjeks (Tøyen, Oslo, 2004), eseltistel (Østfold, 2004) og ertevikke (Røyken, 2004).

            Frø fra hver art er kun innsamlet én gang. Innsamlingslokalitet er etterfulgt av innsamlingsår for hver art.

Mål 4). Skjøtsel av verdifulle naturtyper

Se punkt 5.

Naturreservatene Heggholmen og Rambergøya

Følgende 30 mål rehabiliteres og vedlikeholdes: Kalktørrenger på Heggholmen (15 mål, bilde 1) og fukteng på Rambergøya (15 mål, bilde 3).

Heggholmen

Enger på Heggholmen har årlig blitt slått etter at restaurering ble påbegynt i 2005. Omtrent 15 mål ble slått med ryddesag i år.

Kalktørreng nord på Heggholmen

Engen har lite botanisk artsmangfold, men arter som oslosildre, norsk ansvarsart, medfører at området klassifiseres som regionalt verneverdig.

Området var tilnærmet overgrodd med syrin, men er blitt mer åpent siden rydding ble påbegynt i 2005. I år ble ikke engen slått for å gi den et hvileår, men opplag av syrin ble slått i juni og august.

I perioden 2006 til 2010 ble det brukt glyfosat på syrinene. Samtlige busker døde etter to år, men ikke nødvendigvis rotskuddene.

            Syriner med et stammetverrsnitt større en fem cm og som ikke står på skrint jordsmonn har ofte en underskog av rotskudd som dekker to til fem m², og består av en til ti cm høye skudd. Morplanten dør tilsynelatende etter to år, men rotskuddene ser ut til i liten/ingen grad å bli påvirket av glyfosat når den sprøytes inn i morplanten.

Siden 2011 har opplag fra syriner som ikke døde blitt slått to ganger, mai og juli/august, med ryddesag. Syrin trives ikke med å bli slått. Derimot favoriseres engplanter av slåtten. Engvegetasjon inntar større deler av arealet der rotskuddene står. Enkelte steder som helt øverst på kollen, som ble påbegynt i 2006, er flere opprinnelige syrinkratt blitt tilnærmet utkonkurrert av gress og urter i 2012. Best resultat er områder med tykt jordsmonn og kraftig gressvekst.

Kalktørreng sydvest på Heggholmen

Engen ble slått med ryddesag med krattkniv i juli og august. Oppslag fra fjernete busker ble klippet ned med greinsaks og ryddesag. Høy og kvister fra området ble samlet, og brent i begynnelsen av november på avtalt bålplass nede ved stranden.

            Areal med drakehode ble ikke slått.

Kalktørreng sydøst på Heggholmen

Engen ble slått med ryddesag med krattkniv i juli og august. Oppslag fra fjernete busker ble klippet ned med greinsaks og ryddesag. Høy og kvister fra området ble samlet, og brent i begynnelsen av november på avtalt bålplass nede ved stranden.

Rambergøya

Fukteng på Rambergøya ble påbegynt restaurert av Norsk Naturarv i 2012. Omtrent 15 mål ble slått med ryddesag og trær felt med motorsag.

Fukteng

Siden i fjor ble det endringer i skjøtsel. Fylkesmannen ønsket at Bleikøya fikk et hvileår, og spurte Norsk Naturarv om stiftelsen kunne påbegynne restaurering av fukteng på Rambergøya (bilde 3).

Rødt skravert felt på bilde 1 ble påbegynt restaurert i august i år. Vegetasjon ble slått med ryddesag. Utkanten av fuktenga er i ferd med å gro igjen med kratt og småtrær – hovedsakelig rynkerosebusker, gråor og ask. Disse ble fjernet med greinsaks og motorsag. Rundt 80 større og mindre trær ble felt med motorsag. Området utgjør 15 mål.

Høy, kvister og stokker ble lagt på avtalt sted, rynkerosekratt, og brent i november.

6. Arter nye for Norge

Under overvåking av utvalgte rødlistearter blir det gjort en del bifangst av andre arter. Dette medfører blant annet at det hvert år blir påvist arter som er nye for Norge. Oversikten er ikke klar.

7. Styremøter

I løpet av 2012 ble det avholdt tre styremøter.

8. Samarbeidspartner

Norsk Naturarv fortsetter samarbeidet med Naturhistorisk museum om overvåking av insekter i Oslo kommune.

9. Økonomisk søknad

Norsk Naturarv sendte i år søknad til Rådhuset om bevilgning til stiftelsen.

10. Bystyret i Oslo bevilget kr 750.000 til Norsk Naturarv

Bystyret i Oslo vedtok i desember i 2011 å bevilge kr 750.000 til Norsk Naturarv: Budsjett for Oslo kommune 2010 – bystyrets vedtak, punkt nr. 540, «- Norsk Naturarv - biologisk mangfold 750.000».

 

den,

 

 

 

________________               ________________               ________________  

Torbjørn Røberg                     Tor Øystein Olsen                  Lars Ove Hansen

Styrets leder                           Nestleder                                Styremedlem

 

________________

Camilla Torgersen

Styremedlem

Microstylis-12.pdf Drymocallis-12.pdf Hyoscyamus-12.pdf Luronium-12.pdf Pyrola-12.pdf