Årsmelding 2014

Formidle kunnskap, skape forståelse og vekke interesse for norsk natur, og arbeide praktisk for å bevare truete arter og rehabilitere naturtyper.

3. Mål 2014

Norsk Naturarv har som formål å bevare og formidle landets naturarv. Stiftelsen arbeider også aktivt for å sikre og restaurere artsmangfoldet i natur- og kulturlandskap.

Norsk Naturarv har følgende arbeidsoppgaver:

1. Gjenoppbygging og rehabilitering av leveområder for truete arter

2. Overvåking av truete arter

3. Frøbankprosjekt

4. Skjøtselstiltak tilknyttet verdifulle naturtyper

5. Nettstedet: www.naturarv.no

 1) Gjenoppbygging og rehabilitering av leveområder for truete arter

Tap av biologisk mangfold omtales som en av verdens store utfordringer. Et viktig ledd i det å ivareta arter, er å sikre deres leveområder og å forvalte leveområder som er viktige for artsmangfoldet.

I henhold til Konvensjonen om biologisk mangfold (Riokonvensjonen), som Norge ratifiserte i 1992, har vi som nasjon forpliktet oss til å følge den. Norge var en drivkraft bak Konvensjonen om biologisk mangfold og har derfor et spesielt ansvar for å gjennomføre den.

Et av de viktigste punktene i denne konvensjonen er vektleggingen av bevaring av artsmangfoldet. To viktige tiltak for å bevare artsmangfoldet, er å fremme vern av økosystemene og å opprettholde levedyktige bestander av arter i deres naturlige omgivelser. Hvert land skal, så langt det er mulig og hensiktsmessig, overvåke, beskytte og iverksette tiltak i områder med særlig betydning for artsmangfoldet. Videre har vi forpliktet oss til å rehabilitere og gjenopprette ødelagte økosystemer, samt til å fremme gjenoppbygging og rehabilitering av truete arter innenfor eller utenfor beskyttete områder.

 2) Overvåking av truete arter

For å kunne forvalte naturarven gjennom å bevare truete arter er det avgjørende å vite om bestemte arter er til stede, hvor mange bestander som finnes og hvor store de er. En annen viktig faktor er den enkelte lokalitets miljøtilstand. Dette er avgjørende når arter velges ut for gjenoppbygging og rehabilitering. Videre er overvåking viktig for å bedømme tiltakets effekt.  

3) Frøbankprosjektet

En del av arbeidet med det å bevare naturarven gjennom å ta vare på utrydningstruete arter går ut på å samle inn og bygge opp et lager med frø fra direkte truete og sårbare planter. I tillegg er det samlet inn frø fra arter som består av få individer nasjonalt og som ikke er vurdert for rødlisten. Hensikten med frøbanken er å sikre utvalgte arter deres overlevelse i tilfelle de skulle forsvinne. Dessuten brukes frøbanken til å øke forekomster av kulturhistoriske planter ved at innsamlete frø dyrkes i urtehager.

4) Skjøtselstiltak tilknyttet verdifulle naturtyper

Ulike naturtyper representerer mangfoldet av naturarven. Mange av dem er skapt av menneskets høsting av naturen ved bruk av beitedyr og slått. Når den tradisjonelle driften legges om, medfører dette at områder gror igjen eller plantes til, og at driften intensiveres eller legges om til annen drift.

Stiftelsen fokuserer på naturtyper representert gjennom hevdet natur som slåtteenger og beitemark. Skjøtselstiltak vil bli iverksatt der hvor det finnes truete og verdifulle naturtyper og der hvor naturtypene er levested for helt spesielle arter.

5) Nettstedet: www.naturarv.no

En viktig kilde til informasjon om den norske naturarven er stiftelsens nettsted.

4. Vurdering av måloppnåelse

Mål 1) Gjenoppbygging og rehabilitering av truete arter

Amfiber

• Stor salamander (VU): Restaurering av gytedam for stor salamander på Bleikøya videreføres. Rotskudd fra piletrær felt i 2006 og busker ble fjernet. Dammen har ikke tørket ut siden 2006, men den hadde lav vannstand i år. Algematte på overflaten er et årlig problem.  Årsaken skyldes angivelig at hvitkinngjessene, som svømmer i dammen om sommeren, tilfører næringsstoffer. 15 trillebårlass med vegetasjonen ble fjernet i september. Ingen salamandere ble sett i år under restaureringen.

• Liten salamander (NT): Dam på Bleikøya, samme som for stor salamander ovenfor.

Insekter

• Lakrismjeltblåvinge (CR): Arten er ikke påvist på øyene i Oslo, men lever på naboøyene i Asker og Bærum (Borøya, Brønnøya, Nesøya og Ostøya). Larvene er avhengige av lakrismjelt som står på Bleikøya og Heggholmen. Voksne individer suger nektar av engplanter. Eng sydøst på Heggholmen ble slått i år. Se punkt 5. Kalktørreng sydøst på Heggholmen .

• Liten lakrismjeltsekkmøll (EN):

• Arten er påvist på Bleikøya, Lindøya og Bygdøy. Gnagmerker på lakrismjelt er funnet på Heggholmen og Hovedøya. Arten er avhengig av lakrismjelt som står på Bleikøya og Heggholmen. Eng sydøst på Heggholmen ble slått i år. Se punkt 5. Kalktørreng sydøst på Heggholme

• Alantfjærmøll (EN): Arten er påvist på Bleikøya, Lindøya, Nakholmen og Bygdøy. Arten er avhengig av krattalant som står på Bleikøya. Eng NØ på Bleikøya ble slått i år.

   

• Alantstengelvikler (EN): Arten har vært observert bare på Malmøya de senere årene. Arten er avhengig av krattalant, som vokser på Bleikøya. I tilfelle sommerfuglen ikke lever der, kan restaureringen på Bleikøya bidra til at den utvider sitt leveområde. Eng NØ på Bleikøya ble slått i år.

   

• Drakehodeglansbille (EN): Arten er påvist på Bleikøya, Bleikøykalven og Hovedøya. Arten er avhengig av planten drakehode.

• Kalktørreng sydvest på Heggholmen her en liten bestand med drakehode, ca. 250 individer. Engen har blitt slått årlig siden 2005, men drakehodebestanden slås hvert tredje år. Drakehode ble ikke slått i år. Se punkt 5. Kalktørreng sydvest på Heggholmen.

• Klapregresshoppe(VU): Arten har vært observert bare på Malmøya de senere årene. Det er sannsynlig at gresshoppen også lever på Bleikøya og Heggholmen, siden miljøet her er likt miljøet på Malmøya. I tilfelle gresshoppen ikke lever på disse to øyene, kan restaureringen her bidra til at den utvider sitt leveområde.

                         

• Sangsikade (VU):

• Arten har vært observert bare på Hovedøya og Malmøya de senere årene. Det er sannsynlig at sikaden også lever på Bleikøya og Heggholmen, siden miljøet her er likt miljøet på Hovedøya og Malmøya.

  I tilfelle sikaden ikke lever på disse to øyene, kan restaureringen her bidra til at den utvider sitt leveområde.

• Slåpetornstjertvinge (NT): Arten er observert av Norsk Naturarv på Bleikøya. En av larvens vertsplanter, slåpetorn, er stedvis vanlig på Bleikøya. Stiftelsen legger vekstforholdene bedre til rette for slåpetorn, og dermed tilrettelegge for artens larvestadie. Slåpetorn favoriseres ved at dens konkurrenter fjernes systematisk der planten står på knauser og i overgangen mellom slåtteenger og skogbryn.

   

  Planter

• Hvitmure (CR): Engen med hvitmure på Tåsen blir slått annet/tredje år. Arten favoriseres av slått, men ikke årlig. Bestanden ble ikke slått i år.

   

• Bulmeurt (EN): Strandenger syd og sydøst på Heggholmen fikk hvile i år. Se punkt 5. Kalktørreng sydøst på Heggholmen.

   

• Krypjonsokkoll (EN): Bestanden er stabil og vurderes ut fra utvalgte lokaliteter å telle omkring 1000 blomstrende individer. Ingen skjøtsel ble foretatt da det ble vurdert som unødvendig.

   

• Drakehode (VU): Eng sydvest på Heggholmen og Bleikøya ble ikke slått i år. Se punkt 5. Kalktørreng sydvest på Heggholmen.

• Oslosildre (NT): Eng nord på Heggholmen ble ikke slått i år. Se punkt 5. Kalktørreng nord på Heggholmen.

   

  Kulturhistoriske planter

• Legekattemynte (CR): Norsk Naturarv hadde 30 individer i sin urtehage på Ringerike.

   

• Legeløvehale (EN): Norsk Naturarv hadde ingen individer av legeløvehale fra Oslo-bestanden i sin urtehage på Ringerike, men har 20 individer fra Ringerike-bestanden.

   

• Hunderot (ingen rødlistestatus): Norsk Naturarv hadde 30 individer i sin urtehage på Ringerike.

   

  Mål 2) Overvåking av truete arter

Hensikten med overvåkingen er å få innsikt i utvalgte arters antall, utbredelse og bestandsutvikling. Dette sier noe om de ulike artene, men også om naturens tilstand i og ved en by samt hovedstadens økologiske profil.

      Både amfibier og spesielt planten flytegro virker som indikatorer på vannkvaliteten. Begge artene tåler i begrenset grad forurenset vann, og flytegro skal i tillegg ha så næringsfattig vann som mulig. Flytegro vokser i fem vann i Norge, og alle er Oslo, deriblant vannkilden Maridalsvannet.

Fugl

Åkerrikse  (CR): Norsk Naturarv overvåker åkerrikse. To syngende hanner ble hørt gjennom flere kvelder på rad i juli på ved Storbråtan på Steinssletta i Hole kommune, Buskerud .

 

Amfiber

Det overordnete målet med å overvåke amfibier er å få en komplett oversikt over gytedammer i Oslo kommune med hovedvekt på byggesonen. Overvåkingen bygger på rapporten Amfibier i Oslo byggesone utgitt av Oslo kommune i 1996.

Fra 9. til 14. april 2014 ble 28 dammer, evjer og pytter oppsøkt. Til sammen ble det funnet 13 nye amfibiedammer og 14 nye amfibielokaliteter (en dam kan ha flere amfibiearter og dermed en amfibielokalitet for hver art.)

 

Siden Norsk Naturarv begynte overvåking av amfibiedammer har stiftelsen påvist 74 nye amfibielokaliteter i Oslo siden 2006.

Oversikt over oppsøkte dammer i 2013. Rødt prikk viser dammer der det ble observert amfibier. Rød prikk med gul rand viser årets nyoppdagete amfibiedammer. Rød prikk med grønn rand viser årets nyoppdagete amfibielokaliteter. Svart prikk viser dammer uten funn. Flere av prikkene overlapper hverandre. Oversiktsbilde: http://www.norgeibilder.no/.

Overvåkingen viser en økning i antall gytedammer for amfibier. Dette har følgende årsak:

1. Dammer er ikke tidligere registrert for amfibier
2. Amfibiearter er oversett ved tidligere registrering
3. Amfibiearter fantes ikke ved tidligere registrering, og har kommet til siden 

I år ble det fokusert på å befare dammer som ikke er undersøkt for amfibier tidligere.

Befaringen avdekket følgende nye amfibielokaliteter:

1. Buttsnutet frosk; 12 ny lokaliteter
2. Padde; to ny lokaliteter

 

Nyregistrerte amfibielokaliteter i 2014: 14

Buttsnutet frosk (DC)

1. Holstad, pytt på jorde (isfri med tre eggklaser). 11. april.

2. Slimeåsen, nedre dam (isfri med ca. 50 frosk i lek og gyting). 11. april.

3. Slimeåsen, øvre dam (isfri med >110 frosk i lek og gyting). 11. april.

4. Holmlia kirke, nedre dam (isfri med ni eggklaser). 11. april.

5. Holmlia kirke, øvre dam (isfri med ca. 35 eggklaser). 11. april.

6. Granås (isfri med to eggklaser).11. april.

7. Nordre Østersjøen gård

8. Søndre Ås gård, gårdsdam

9. Søndre Ås gård, bekk i havnehage

10. Munkerudstunet 39

11. Grefsenkollen
12. Grefsenkleiva

Padde (DC)

1. Trollvann

2. Grefsenkleiva

Nyregistrerte vann med amfibier: 13

1. Holstad, pytt på jorde (isfri med tre eggklaser). 11. april

2. Slimeåsen, nedre dam (isfri med ca. 50 frosk i lek og gyting). 11. april

3. Slimeåsen, øvre dam (isfri med >110 frosk i lek og gyting). 11. april

4. Holmlia kirke, nedre dam (isfri med ni eggklaser). 11. april

5. Holmlia kirke, øvre dam (isfri med ca. 35 eggklaser). 11. april

6. Granås (isfri med to eggklaser).11. april

7. Nordre Østersjøen gård. 13. april

8. Søndre Ås gård, gårdsdam. 13. april

9. Søndre Ås gård, bekk i havnehage. 13. april

10. Munkerudstunet 39

11. Trollvann
12. Grefsenkollen
13. Grefsenkleiva

Nyregistrerte vann uten amfibier: 15

1. Nedre Gjersrud (utslettet)

2. Maurtu gård (isfri og uten amfibier)

3. dam mellom pukkverk og Langbråten (utslettet)

4. Store stein gård (utslettet)

5. Steinsrudvannet (isfri og uten amfibier)

6. Søndre Slime (isfri uten egg og amfibier)

7. Ljanselva ved slalåmbakken (ingen amfibier, stedet uegnet for gyting; sterk strøm)

8. Nordås veien 49, dam I (utslettet)

9. Nordås veien 49, dam II (ingen amfibier)

10. Nordås veien 49, dam III (ingen amfibier)

11. Nordre Abildsø gård, beitemark (ingen amfibier)

12. Dam i nordenden av Østensjøvannet, ved rundkjøring (ingen amfibier)

13. Dam ved Østensjøveien 81 F (ingen amfibier)

14. Bekk mellom Østensjøveien og Eterveien (ingen amfibier)

15. Von Øtkensvei 12 (tørrlagt)

Undersøkte dammer i 2014: 28

1. Holstad, pytt på jorde (isfri med tre eggklaser). 11. april.

2. Slimeåsen, nedre dam (isfri med ca. 50 frosk i lek og gyting). 11. april.

3. Slimeåsen, øvre dam (isfri med >110 frosk i lek og gyting). 11. april.

4. Holmlia kirke, nedre dam (isfri med ni eggklaser). 11. april.

5. Holmlia kirke, øvre dam (isfri med ca. 35 eggklaser). 11. april.

6. Granås (isfri med to eggklaser).11. april.

7. Nordre Østensjøen gård

8. Søndre Ås gård, gårdsdam

9. Søndre Ås gård, bekk i hestehave

10. Munkerudstunet 39

11. < >< >< >

    Nedre Gjersrud (utslettet)

12. Maurtu gård (isfri og uten amfibier)

13. dam mellom pukkverk og Langbråten (utslettet)

14. Store stein gård (utslettet)

15. Steinsrudvannet (isfri og uten amfibier)

16. Søndre Slime (isfri uten egg og amfibier)

17. Ljanselva ved slalåmbakken (ingen amfibier, stedet uegnet for gyting; sterk strøm)

18. Nordås veien 49, dam I (utslettet)

19. Nordås veien 49, dam II (ingen amfibier)

20. Nordås veien 49, dam III (ingen amfibier)

21. Nordre Abildsø gård, beitemark (ingen amfibier)

22. Dam i nordenden av Østensjøvannet, ved rundkjøring (ingen amfibier)

23. Dam ved Østensjøveien 81 F (ingen amfibier)

24. Bekk mellom Østensjøveien og Eterveien (ingen amfibier)

25. Von Øtkensvei 12 (tørrlagt)

 

Planter

Norsk Naturarv kartlegger og overvåker utvalgte plantearter og potensielle biotoper for disse i Oslo kommune. Syv arter (hvitmure, knottblom, drakehode, flytegro, klokkevintergrønn, legekattemynte og bulmeurt) fordelt på til sammen 57 steder (21 lokaliteter med tilhørende 36 dellokaliteter) ble overvåket i 2013.

 

Stiftelsen samarbeider med botanikere som utfører arbeidet.

 

 

Oversikt over lokaliteter for rødlistearter overvåket av Norsk Naturarv i 2013. Flere av de overvåkte artene har sammenfallende leveområder. Dette gjelder spesielt på øyene i Oslofjorden og området rundt Blankvann nord i Nordmarka. Oversiktsbilde: http://www.norgeibilder.no/.

 

Hvitmure

Drymocallis rupestris.

 

Rødlistestatus: Kritisk truet (CR).

 

Hvitmure har seks kjente lokaliteter i Norge. I Oslo har arten tre (to naturlige og en utplantet) kjente lokaliteter, alle ble overvåket i 2013.

 

Oslobestandens to naturlige lokaliteter telte 24 individer (3 i blomst) i 2013 og 79 (20 i blomst) i 2012 og 59 (20 i blomst) i 2011. I år ble den tredje lokaliteten, Ekeberg, og tatt med i overvåkingen. Den totale hvitmurebestanden i Oslo med den utplantete lokaliteten teller ca. 2000 individer med omkring 1000 blomstrende individer.

 

Hvitmure har de siste 50 årene vært i tilbakegang nasjonalt og lokalt. Artens tilstand i Oslo vurderes som stabil.

 

Lokaliteter i Oslo

• 1. Tåsen: 12 individer (alle sterile).

  (GPS-koordinater: 59°56'42.30"N–10°44'40.01"Ø).

• 2. Blankvann i Nordmarka: 12 individer (3 blomstrende og 9 sterile).

  (GPS-koordinater: 60°01`40.8"N–10°39`57.3"Ø)

• 3. Ekeberg: Ca. 2000 individer. Omkring 50 % i blomst

  (GPS-koordinater: 59°53'25.8"N–10°45'48.6"Ø).

Knottblom

Microstylis monophyllos

Rødlistestatus: Direkte truet (EN).

Knottblom har angivelig mellom 29 kjente lokaliteter i Norge hvorav tre i Oslo.

Alle kjente lokaliteter i Oslo kommune ble overvåket i 2013.

 

Oslobestanden telte 95 individer (60 i blomst) i 2013 mot 113 (63 i blomst) i 2012 og 102 (65 i blomst) i 2011.

 

Knottblom har de siste 50 årene vært i tilbakegang nasjonalt og lokalt. Artens tilstand i Oslo vurderes som stabil.

 

Lokaliteter i Oslo

• 1. Blankvann består av tre dellokaliteter med til sammen 53 individer

• 1.1. 20 individer (alle i blomst).

  (GPS-koordinater: 60° 1'24.49"N 10°39'53.37"Ø).

• 1.2. 32 individer (20 blomstrende og 12 sterile).

  (GPS-koordinater: 60° 1'27.12"N 10°39'52.40"Ø).

• 1.3. 0 individer/ikke gjenfunnet

  (GPS-koordinater: 60° 1'23.81"N 10°39'48.95"Ø).

• 2. Holbekken: 17 individer (9 blomstrende og 8 sterile)

  (GPS-koordinater: 60°1'19.50"N 10°40'18.00"Ø).

• 3 Myr H5 (Navnløs myr (merket med H5 på vegetasjonskart): 26 individer (11 blomstrende og 15 sterile).

  (GPS-koordinater: 60°1'23.10"N 10°39'25.40"Ø.

 

 

Drakehode

Dracocephalum ruyschiana.

 

Rødlistestatus: Sårbar (VU).

 

Drakehode har angivelig mellom 50 og 100 lokaliteter i Norge hvorav ni i Oslo.

Alle kjente lokaliteter i Oslo kommune ble overvåket i 2013.

 

Oslobestanden telte ca. 5900 individer mot ca. 3160 individer i 2012 mot ca. 3500 i 2011. Årsaken til økningen i 2013 skyldes at fire nye lokaliteter, Ekeberg, Malmøya, Killingen og Bakkehaugen, ble tatt med.

 

Oslo har angivelig omkring 50 % av den norske bestanden.

 

Drakehode har de siste 50 årene vært i tilbakegang nasjonalt og lokalt. Artens tilstand i Oslo vurderes som stabil.

 

 

Lokaliteter i Oslo

1.  Bleikøya

Bleikøya 1.1: Ca. 490 individer (85–90 % i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'26.52"N 10°44'33.99"Ø).

 

Bleikøya 1.2: Ca. 460 individer (85–90 % i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'23.00"N 10°44'33.46"Ø).

 

Bleikøya 1.3: 20 individer (14 i blomst og 6 sterile).

(GPS-koordinater: 59°53'24.40"N 10°44'26.22"Ø).

 

Bleikøya 1.4: Ca. 380 individer (70 % i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'23.33"N 10°44'20.56"Ø

 

Bleikøya 1.5: Ca. 110 individer (80 % i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'18.52"N 10°44'12.15"Ø).

 

Bleikøya 1.6A: Ca. 210 individer (85 % i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'16.97"N 10°44'5.59"Ø).

 

Bleikøya 1.6B: Fem individer (alle i blomst).

(GPS-koordinater: 0597083–6640195).

 

Bleikøya 1.7: Ca. 120 individer (80 % i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'16.23"N 10°44'2.88"Ø).

 

Bleikøya 1.8: Ca. 120 individer (80 % i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'20.62"N 10°44'28.7"Ø).

 

Bleikøya 1.9: 13 individer (80 % i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'20.81"N 10°44'17.07"Ø).

 

Bleikøya 1.10: Ca. 100 individer (70 % i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'22.70"N 10°44'30.00"Ø).

Lokaliteten er ny for i år.

 

Sum lokalitet: Ca. 2040 i år mot ca. 1720 i 2012.

Økning av antall individer skyldes at ny lokalitet, nr. 10, ble tatt med.

 

2. Nakholmen

Nakholmen 2.1: Ca. 300 individer.

(GPS-koordinater: 59°53'23.97"N 10°41'29.46"Ø).

 

Nakholmen 2.2: Ca. 130 individer.

(GPS-koordinater: 59°53'24.43"N 10°41'48.97"Ø).

 

Nakholmen 2.3: Ca. 210 individer (60–70 % i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'19.20"N 10°41'28.40"Ø).

 

Nakholmen 2.4: Utilgjengelig. Inngjerdet privat eiendom.

 

Nakholmen 2.5: 38 individer (80 % i blomst).

(GPS-koordinater: 59°53'28.93"N 10°41'42.38"Ø).

 

Nakholmen 2.6: 10 individer.

(GPS-koordinater: 59°53'13.8"N 10°41'44.7"Ø).

Lokaliteten er ny for i år.

 

Nakholmen 2.7: 1 individ.

(GPS-koordinater: 59°53'19.9"N 10°41'49.3"Ø).

Lokaliteten er ny for i år.

 

Sum lokalitet: Ca. 690.

 

3. Heggholmen

Ca. 190 individer.

(GPS-koordinater: 59°52'55.90"N 10°42'42.10"Ø).

 

Sum lokalitet: Ca. 190 individer.

 

4. Svartor

Svartor 4.1: Ca. 110 individer (38 % i blomst).

(GPS-koordinater: 60°1'31.32"N 10°38'51.99"Ø).

 

Svartor 4.2: Ca. 30 individer (38 % i blomst).

(GPS-koordinater: 60°1'34.85"N 10°38'59.56"Ø).

 

Sum lokalitet: Ca. 140 individer.

 

5. Blankvann

Blankvann 5.1: Tre individer (en i blomst og to sterile).

 (GPS-koordinater: 60° 1'40.10"N 10°39'58.30"Ø).

 

Sum lokalitet: Tre individer.

 

6. Ekeberg

Ekeberg 6.1: Ca. 810 individer.

(GPS-koordinater, midten: 59°53'30.50"N 10°45'41.40"Ø).

(GPS-koordinater, nordre kant: 59°53'50.50"N 10°45'35.50"Ø).

(GPS-koordinater, søndre kant: 59°53'26.70"N 10°45'46.30"Ø).

 

Ekeberg 6.2. (Jomfrubråten): Ca. 750 individer.

(GPS-koordinater, midten: 59°53'15.70"N 10°45'59.70"Ø).

(GPS-koordinater, nordre kant: 59°53'21.10"N 10°45'53.60"Ø).

(GPS-koordinater, søndre kant: 59°53'14.60"N 10°45'01.40"Ø).

 

Ekeberg 6.3. (Bekkelaget): Ca. 400 individer.

(GPS-koordinater, midten: 59°52'51.96"N 10°46'26.78"Ø).

(GPS-koordinater, nordre kant: 59°52'53.59"N 10°46'24.15"Ø).

(GPS-koordinater, søndre kant: 59°52'49.80"N 10°46'29.30"Ø).

 

Sum lokalitet: Ca. 1960 individer.

 

7. Malmøya

Malmøya: Ca. 710 individer.

(GPS-koordinater, midten: 59°51'42.10"N 10°45'04.20"Ø).

(GPS-koordinater, nordre kant: 59°51'42.40"N 10°45'10.10"Ø).

(GPS-koordinater, søndre kant: 59°51'49.70"N 10°45'01.00"Ø).

 

Sum lokalitet: Ca. 710 individer.

 

8. Killingen

Killingen: Ca. 130 individer (70 % i blomst)..

(GPS-koordinater, midten: 59°54'29.90"N 10°32'29.10"Ø).

 

Sum lokalitet: Ca. 130 individer.

 

9. Bakkehaugen

Bakkehaugen: Ca. 30 individer.

(GPS-koordinater, midten: 59°56'47.30"N 10°45'09.60"Ø).

 

Sum lokalitet: Ca. 30 individer.

 

Flytegro

Luronium natans.

 

Rødlistestatus: Sårbar (VU).

 

Flytegro har fem kjente ville lokaliteter i Norge, alle i Oslo. Alle lokaliteter i Oslo kommune ble overvåket i 2013. Dette har fremskaffet en bedre forståelse for artens utbredelse og antall. I år ble det påvist at den vokser over store deler av nordre del av Maridalsvannet der den her har store bestander. Videre ble den gjenfunnet i Svartkulp.

 

Bestanden anslås å telle et sted mellom 300 000 og 1 500 000 individer.

 

Flytegro har vært i tilbakegang, men artens tilstand vurderes som stabil.

 

Lokaliteter i Oslo (hele den norske bestanden)

 

1. Dausjøen

Et sted mellom 60 000 og 1 200 000 individer. Opp til 200 planter, rosetter under vann, pr. m². Planten er tilsted på 60–70 % av strandlinjen. Dette tilsvarer omkring to km. Få i blomst.

GPS-koordinater: 60° 0'31.70" N–10°47'23.08" Ø.

 

2. Maridalsvannet

Maridalsvannet 1: Store forekomster > 5000 individer. Opp til 200 planter, rosetter under vann, pr. m² langs et 100 langt belte. Få i blomst.

(GPS-koordinater: 59°59'45.30"N 10°47'11.10"Ø).

 

Maridalsvannet 2 (Nesbukta N): > 500 individer. 20 langt belte.

(GPS-koordinater: 59˚59'46.80" N, 10˚47'01.10"Ø).

 

Maridalsvannet 3 (Nesbukta NVØ): > 50 individer. Få i blomst. Mulig stor forekomst av rosetter under vann, men dette er ikke bekreftet.

(GPS-koordinater: 59˚59'44.30" N, 10˚46'53.60"Ø).

 

Maridalsvannet 4 (Nesbukta NV): > 1000 individer. Få i blomst. > 50 langt belte.

(GPS-koordinater: 59˚59'41.10" N, 10˚46'44.20"Ø).

 

Maridalsvannet 5 (Nestangen Ø: > 100 individer. Uoversiktlig bestand. 50 langt belte.

(GPS-koordinater: 59˚59'34.80" N, 10˚46'43.40"Ø).

 

Maridalsvannet 6 (Nestangen V: > 1000 individer. Uoversiktlig bestand. 15 × 20 m langt belte.

(GPS-koordinater: 59˚59'29.40" N, 10˚46'43.60"Ø).

 

Maridalsvannet 7 (ved kirkeruin: < 50 individer.

(GPS-koordinater: 59˚59'45.90" N, 10˚46'40.10"Ø).

 

Maridalsvannet 8 (SV for kirkeruin: < 100 individer.

(GPS-koordinater: 59˚59'40.50" N, 10˚45'48.50"Ø).

 

Maridalsvannet 9 (Skjærsjøelvas os: > 3000 individer. 200 langt belte.

(GPS-koordinater: 59˚59'36.20" N, 10˚45'24.30"Ø).

(GPS-koordinater: 59˚59'38.00" N, 10˚45'36.40"Ø).

 

Maridalsvannet 10 (ved Sander gård nærme bekkeos: > 1000 individer. 20 i tverrsnitt.

(GPS-koordinater: 59˚59'31.60" N, 10˚47'23.70"Ø).

 

Sum lokalitet 2: > 12 100.

 

3. Breisjøen

Store forekomster. Angivelig > 200 000 individer. Planten er tilsted på 50 % av strandlinjen. Dette tilsvarer omkring to km. Flere i blomst.

GPS-koordinater: 59°58'47.17"N–10°51'38.11" Ø.

 

4. Alnsjøen

Ukjent, planten er ikke gjenfunnet pga. høy vannstand.

GPS-koordinater: 59°57'50.45" N–10°51'18.85" Ø.

GPS-koordinater: 59°57'41.56" N–10°51'05.12" Ø.

 

5. Svartkulp

< 200 individer. En i blomst.

GPS-koordinater: 59°58'30.95" N–10°50'51.30" Ø.

 

Klokkevintergrønn

Pyrola media.

 

Rødlistestatus: Ingen.

 

Klokkevintergrønn har få kjente lokaliteter i Norge fra 1980. I Oslo har arten to kjente lokaliteter, begge ble overvåket i 2013.

 

Oslobestanden telte ca. 640 (ca. 160 i blomst) mot ca. 680 individer (56 i blomst) i 2012 og ca. 720 (112 i blomst) i 2011. Ny dellokalitet, 2.2, funnet i år ved Blankvann.

 

Det vites ingen ting om artens utvikling de siste 50 årene. Artens tilstand i Oslo vurderes som stabil.

 

 

Lokaliteter i Oslo

 

Maridalen        

Lokalitet 1, Maridalen: 43 individer (8 blomstrende og 35 sterile).

(GPS-koordinater: 59°59'47.92"N 10°45'33.00"Ø).

 

Blankvann

Lokalitet 2.1 Blankvann, Nordmarka: Ca. 550 (140 blomstrende og ca. 410 sterile).

(GPS-koordinater: 60°01'24.87"N 10°39'44.16"Ø).

 

Lokalitet 2.2 Blankvann, Nordmarka: 47 (15 blomstrende og 32 sterile).

(GPS-koordinater: 60°01'29.90"N 10°39'53.00"Ø).

 

Sum lokaliteter: Ca. 640 individer (148 i blomst og 480 sterile).

 

Kulturhistoriske planter

 

Legekattemynte

Nepeta cataria.

 

Rødlistestatus: Kritisk truet (CR).

 

Planten har tilsynelatende utgått som vill art. Den har ingen kjente naturlige lokaliteter i Norge lenger. I dag er arten utplantet i tre urtehager med frø fra den utgåtte oslobestanden. Siste gangen arten ble sett på sin opprinnelige lokalitet i Oslo var i 2010. Legekattemynte har de siste 50 årene vært i tilbakegang nasjonalt og lokalt.

 

Sum lokaliteter: Ca. 60 individer (alle i urtehager).

 

Lokaliteter i Oslo (hele den norske bestanden sto i Erling Skjalgssons gate 24 (utgått).

 

Bulmeurt

Hyoscyamus niger.

 

Rødlistestatus: Direkte truet (EN).

 

Planten har i underkant av 50 lokaliteter i Norge hvorav i underkant av ti i Oslo. Tre lokaliteter ble overvåket i 2013. Bestanden i Oslo telte 39 individer i år mot 63 i 2012 og 52 i 2011. Svingninger av artsantall gjenspeil naturlig variasjon og antall lokaliteter som telles.

 

Bulmeurt har de siste 50 årene vært i tilbakegang nasjonalt og lokalt. Artens tilstand i Oslo vurderes som stabil.

 

 

Heggholmen og Jakteskjær

 

1.1. Heggholmen

Et individ (en blomstrende og 0 sterile).

GPS-koordinater: 59°52'58.71"N 10°42'50.25"Ø.

 

1.2. Heggholmen

3 individer (3 blomstrende og 0 sterile).

 

2. Jakteskjær

Ingen individer.

GPS-koordinater: 59°52'52.33"N 10°42'38.87"Ø.

 

Sum lokaliteter: Fire individer (tre i blomst og en sterile).

 

Mål 3) Frøbankbeholdning

Frøbanken består av følgende arter: Hvitmure (Tåsen, Oslo, 2000), legeløvehale (St. Hanshaugen, Oslo, 2001 og Norderhov, Ringerike, 2004), isop (Kroksund, Hole, 2004), legekattemynte (Frogner, Oslo, 2001) og giftkjeks (Tøyen, Oslo, 2004), eseltistel (Østfold, 2004) og ertevikke (Røyken, 2004).

            Frø fra hver art er kun innsamlet én gang. Innsamlingslokalitet er etterfulgt av innsamlingsår for hver art.

Mål 4) Skjøtsel av verdifulle naturtyper

 

Restaurering av verdifulle natur- og vegetasjonstyper i 2013

Kalktørr- og fuktenger i naturreservatene på Bleikøya, Heggholmen og Rambergøya

Stiftelsen Norsk Naturarv har siden 2005 restaurert kalktørrenger på Bleikøya og Heggholmen for å ivareta truete naturtyper og rødlistearters biotoper. I 2012 ble fuktenga på Rambergøya tatt med i arbeidet.

Hver av engene på Bleikøya, Heggholmen og Rambergøya, som Norsk Naturarv restaurerer, er omtrent 15 mål store. Sammenlagt utgjør de omtrent 45 mål med enger.

Årlig blir engene slått med ryddesag, og høy og kvister brent på nærliggende strand. Engene på Bleikøya har årlig blitt slått siden 2005, med unntak av 2012 da de fikk et hvileår.

I tillegg til enger vedlikeholder Norsk Naturarv også en dam med stor og liten salamander på Bleikøya. Dammen ble rensket for vannplanter i år.

 

Naturreservatet Bleikøya

 

1. Kalktørreng nordøst på Bleikøya

Oppslag fra fjernete trær og busker ble klippet ned med greinsaks og ryddesag.

Engen ble slått med ryddesag med krattkniv i august. Kvister og høy ble fjernet og brent i september. Engen utgjør fem mål.

 

 

3. Fukteng

Engen er frodig og fuktig. Vegetasjonen består av gress og et større felt med mjødurt.

Engene ble slått med ryddesag med krattkniv i august. Området utgjør to mål, og har blitt slått årlig siden 2006. Kvister og høy ble fjernet og brent i september.

 

4. Eng ved sti

Lysningen ble slått med ryddesag med krattkniv i august. Området utgjør omtrent ti m². På stedet står det en mindre bestand med drakehode. Kvister og høy ble fjernet og brent i september.

 

5. Eng sydvest på øya

Engen ble slått med ryddesag med krattkniv i august. Området utgjør omtrent femti m². På stedet står det en god bestand med drakehode. Høy ble lagt i komposthauger.

 

6. Salamanderdam

Dammen ligger på tunet på gården helt øst på øya. Den får alt vannet sitt fra nedbør og tilsig fra omgivelsene. Dammen ble påbegynt restaurert i 2006.

I år dannet vannvegetasjon i overflaten et relativt tykt dekke.  Årsaken til mengden med vegetasjon skyldes angivelig at hvitkinngjessene som svømmer i dammen om sommeren tilfører næringsstoffer. Nærmere ti trillebårlass av vegetasjonen ble fjernet i august.

 

Bålbrenning

Tre bål ble brent 24. september. Høyet var tørt og det var flau vind fra nord. Bålene brant med lite røyk og bort fra øya.

 

Naturreservatene Heggholmen og Rambergøya

 

Heggholmen

 

Kalktørreng nord på Heggholmen

Engen har lite botanisk artsmangfold, men arter som oslosildre, norsk ansvarsart, medfører at området klassifiseres som regionalt verneverdig.

 

Området var tilnærmet gjengrodd med syrin, men er blitt mer åpent siden rydding ble påbegynt i 2005. Øverste del av kollen ble slått i år, øvrige område fikk hvile i år, men opplag av syrin ble slått i juni og august.

 

I perioden 2006 til 2010 ble det brukt glyfosat på syrinene. Syriner med et stammetverrsnitt større en fem cm og som ikke står på skrint jordsmonn har ofte en underskog av rotskudd som dekker to til fem m², og består av en til ti cm høye skudd. Morplanten dør etter to år når glyfosat sprøytes inn i stammen, men rotskuddene ser ut til i liten/ingen grad å bli påvirket av behandlingen.

 

Siden 2011 har opplag fra syriner som ikke døde blitt slått to ganger, mai og juli/august, med ryddesag. Syrin trives ikke med å bli slått. Derimot favoriseres engplanter av slåtten. Engvegetasjon inntar større deler av arealet der rotskuddene står. Enkelte steder som helt øverst på kollen, som ble påbegynt ryddet i 2006, er flere opprinnelige syrinkratt blitt tilnærmet utkonkurrert av gress og urter. Best resultat er oppnådd i områder med tykt jordsmonn og dertil kraftig gressvekst.

 

Eng vest på Heggholmen

Engen ble slått med ryddesag med krattkniv i august. Oppslag fra fjernete busker ble klippet ned med greinsaks og ryddesag. Areal med drakehode ble ikke slått. Høy og kvister fra området ble samlet, og brent i begynnelsen av november på avtalt bålplass nede ved stranden. Området utgjør 8 mål.

Høy og kvister fra området ble samlet, og brent i begynnelsen av november på avtalt bålplass nede ved stranden (se bilde 2.1 for stedsangivelse).

Bål ble brent 25. september. Høyet var tørt og det var flau vind fra øst. Bålene brant med lite røyk og bort fra øya.

 

Eng øst på Heggholmen

Engen ble slått med ryddesag med krattkniv i juni og august. Høy og kvister fra området ble samlet, og brent i begynnelsen av november på avtalt bålplass nede ved stranden. Området utgjør to mål.

 

Rambergøya

Fukteng på Rambergøya ble påbegynt restaurert av stiftelsen Norsk Naturarv i 2012. Området utgjør 15 mål. Slått ble utført i august med ryddesag. Raking fullført i september. Bål brent 25. september.

 

Hensikten med arbeidet er å restaurere fukteng. Mindre vegetasjon ble slått med ryddesag. Utkanten av fuktenga var i ferd med å gro igjen med kratt og småtrær. Rundt 100 trær ble felt med motorsag i fjor. I år ble rotskuddene ryddet med greinsaks og ryddesag.

 

Høy og kvister fra årets slått ble brent på bålplass ble etablert i 2012. Bålplassen var et stort rynkerosekratt. I utkanten av bålplassen var det i år flere rotskudd av rynkerose. Etter avtale med Fylkesmannen ble ikke rynkeroserotskuddene slått med ryddesag.

 

Høy og kvister fra årets skjøtsel ble brent under kontrollerte forhold 25. september. Høyet var tørt, flau vind fra nord. Bålene brant med lite røyk og bort fra øya. Verken bygning eller rognasal ved bålet ble skadet.

 

6. Arter nye for Norge

Under overvåking av utvalgte rødlistearter blir det gjort en del bifangst av andre arter. Dette medfører blant annet at det hvert år blir påvist arter som er nye for Norge.

 

Arter nye for vitenskapen funnet i Oslo:

Aphelinus elvestueni

 

Naturhistorisk museum har dokumentert følgende nyer arter, veps, for Norge funnet i Oslo:

Copidosoma thebe (Walker, 1838)

Copidosoma truncatellum (Dalman, 1820)

Copidosoma boucheanum (Ratzeburg, 1844)

Copidosoma filicorne (Dalman, 1820)

Ageniaspis fuscicollis (Dalman, 1820)

Cerchysius subplanus (Dalman, 1820)

Cercobelus jugaeus (Walker, 1837)

Homalotylus flaminius (Dalman, 1820)

Isodromus vinulus (Dalman, 1820)

Blastothrix longipennis (Howard, 1881)

Syrphophagus aeruginosus (Dalman, 1820)

Trjapitzinellus nigricornis (Hoffer, 1976)

Zaomma lambinus (Walker, 1838)

 

7. Styremøter

I løpet av 2013 ble det avholdt tre styremøter.

 

8. Samarbeidspartner

Norsk Naturarv fortsetter samarbeidet med Naturhistorisk museum om overvåking av insekter i Oslo kommune.

 

9. Økonomisk søknad

Norsk Naturarv sendte i år søknad til Rådhuset om bevilgning til stiftelsen.

 

10. Bystyret i Oslo bevilget kr 750.000 til Norsk Naturarv

Bystyret i Oslo vedtok i desember i 2012 å bevilge kr 750.000 til Norsk Naturarv: Budsjett for Oslo kommune 2012 – bystyrets vedtak, punkt nr. 540, « - Norsk Naturarv - biologisk mangfold 750.000 » .

 

den,

 

 

 

________________               ________________               ________________  

Torbjørn Røberg                     Tor Øystein Olsen                  Lars Ove Hansen

Styrets leder                           Nestleder                                Styremedlem

 

________________

Camilla Torgersen

Styremedlem

Dracocephalum ruyschiana 2014.pdf Drymocallis- 2014.pdf Hyoscyamus-14.pdf Luronium – 2014.pdf Microstylis-14.pdf Pyrola-14.pdf