Frøbankprosjektet

• 1. Innføring
• 2. Frøbank
• 3. Beholdning
• 4. Kriterier for valg av arter
• 5. Historikk
• 6. Gjenoppbyggings- og restaureringstiltak
  • 6.1 Kortidsprogram
  • 6.2. Langtidsprogram
• 7. Beslektete tiltak
• 8. Tilbakegang og trusler
• 9. Økonomi

Frø av legekattemynte. Planten var inntil frø ble samlet inn og dyrket ansett Norges mest truete plante. I 2011 og 2012 hadde den ingen individer på sin eneste opprinnelige lokalitet i Oslo.

Kriteriet for utvelgelsen av frø er lagt på kulturbetingete planter. Det vil si planter avhengig av eng og beitemark. Når hevden opphører eller endrer form mister arter tilknyttet denne spesielle naturtypen sine leveområder. (Omtrent halvparten av landets utrydningstruete arter er tilknyttet kulturlandskapet.) Per i dag finnes ingen konkrete nasjonale tiltak i offentlig regi for å redde utrydningstruete planter.

1. Innføring

Fra venstre til høyre; hvitmure, bulmeurt, lakrismjelt, eseltistel og ertevikke.

Formålet med Norsk Naturarvs frøbank er å sikre den nasjonale overlevelsen for et utvalg av utrydningstruete planter. Dette gjøres ved å samle inn, lagre, fornye og øke mengden med frø. Tiltakene er en oppfølging av Riokonvensjonen som Norge ratifiserte i 1992.

2. Frøbank

Frøenes spiringsevne beholdes best når de lagres kaldt og tørt. Frø kan imidlertid ikke lagres i ubegrenset tid. Mellom artene er det store forskjeller for hvor lenge spiringsevnen varer. Hos legekattemynte reduseres den kraftig etter bare et par år. Bulmeurtens frø kan derimot spire etter 800 år.

For å fornye og øke frømengden sår Norsk Naturarv frøene på gården Storbråten i Hole, Buskerud. Ville arter som dvergtistel, hvitmure osv. dyrkes i eng. Hver ville art teller mellom tre og ti individer. Kulturhistoriske planter dyrkes i urtehage og teller fra fem til åtti individer.

3. Beholdning

Elleve utrydningstruete planter.

Her finner du oversikt over kategoriene Ex, E, V og A.

Norsk Naturarvs frøbeholdning

4. Kriterier for valg av arter:

rødlistestatus og sjeldenhet

små bestander

utsatte bestander

5. Historikk

Dvergtistelens levested ble lovlig bygget ut. Myndighetene hadde ingen kommentar selv om dette vare Norges eneste forekomst. Arten ble reddet av en entusiast fra Norsk Botanisk Forening som ba utbygger om å spare planten.

Idéen om en frøbank begynte i 2000. Dette året ga det offentlige løyve til full utbygging av levestedet til en av Norges mest truete planter; dvergtistel. Dette var landets eneste bestand bestående av rundt 60 individer på 3 m2.

Kulturhistoriske planter står ofte på uegnete områder og må såes på hensiktsmessige steder.

I 2001 ble legekattemynte lett opp. Hele den norske bestanden besto av 4 individer i en asfaltsprekk på et fortau. For å gi legekattemynten en framtid måtte frø samles inn og dyrkes et annet sted. Dermed begynte frøbankprosjektet.

Bakgrunnen for innsamlingen er todelt:

kostnadseffektive

ville arters leveområder her intet vern og derfor utsatt for tekniske inngrep. Fravær av skjøtsel er et annet problem

Frøbanken begynte på privat initiativ og videreføres av Norsk Naturarv.

6. Gjenoppbyggings- og restaureringstiltak:

6.1 Kortidsprogram

Samle inn frø fra tre direkte truete og sårbare arter hvert år.

6.2 Langtidsprogram

Samle inn frø fra 50 direkte truete og sårbare plantearter i Norge.

7. Beslektete tiltak

Svalbard globale frøhvelvs offisielle nettsted.

8. Tilbakegang og trusler

Tekniske inngrep som hus- og vegbygging fjerner livsgrunnlaget. Leveområdene til utrydningstruete arter har ikke noe automatisk vern. Det finnes ikke noe lovhjemmel for å forhindre tekniske inngrep i deres leveområder.

Hovedproblemet er imidlertid gjengroing. Gjengroing som følge av opphør av hevd medfører at naturtypen endrer seg. Lysåpne enger og beitemark går over til å bli skyggefull skog med en helt annen vegetasjonstype.

Et problem Norsk Naturarv møter på når stiftelsen oppsøker utrydningstruete planter for å samle inn frø er at flere arter rett og slett har gått ut fra sine tidligere lokaliteter. Frøinnsamling blir dermed langt mer krevende en forutsatt.

Et nytt problem Norsk Naturarv måter på er at flere av plantene nå er fredet dermed er det også ulovlig å samle inn frø. Det medfører at stiftelsen ikke får samlet inn frø fra flere nye arter.

9. Økonomi

Stiftelsen Miljøansvar (MA), Norsk Botanisk Forening (Østlandsavdelingen), privat (P) og stiftelsen Norsk Naturarv (NN).