Ida - lite skjelett med stor betydning

Fossilet viser trekk fra både lemurer og aper. Skjelettet viser at individet var en ape og den eldste delen av familietreet som vi har felles med gorillaer, gibboner, brøleaper og andre aper. Fellestrekken er flere; som et flatt ansikt med foroverplasserte øyne, negler istedenfor klør, hender med en tommel, en knokkel i fotroten har samme form som den vi har og tennenes hennes er beslektet våre og våre medapers.

Forskerne mener at fossilet kan revolusjonere vår forståelse av menneskets utvikling. Vi har nå det eldste belegget på hvor, når og hvordan utviklingen av aper fant sted og på et så detaljert nivå at man til og med kan si noe om hva det siste måltidet hun åt besto av; blader og frukt.

Idas verden var annerledes en dagens Europa. Hun levde i dagens Tyskland som da lå omtrent der Sicilia ligger i dag. Jorden var den gangen en tropisk klode siden CO2 mengden i atmosfæren var tre til ti ganger høyere enn i dag. Dette medførte at polene var borte og kontinentene var dekket av regnskoger. Funnet viser inntil videre at apene utviklet seg i Europa. I Norge har vi ingen fossiler fra, Eocen-tiden, men ut fra det vi vet om klima, flora og fauna i Europa så var Norge den gangen et tropisk høyfjellslandskap der store elver, grunnlaget for dagens fjorder, rant ut i en varm Nordsjø. Med nærheten til Tyskland er det sannsynlig at Idas artsfrender eller primitive aper klatret i liene på Vestlandet eller i den langstrakte regnskogen på Østlandet.

Verdensarven fra verdensarvstedet

Ida og har fått det vitenskapelige navnet Darwinius masillae som betyr Darwins skapning fra Messelgruven. Messel ligger sydøst for Frankfurt, og er verdens best bevarte økosystemet fra Eocen-tiden. En gang var dette steinbruddet et vannfylt vulkankrater som dyr kom til for å drikke. En gang i blant boblet CO2 fra bunnen til overflaten og kvalte fisk, skillpadder og krokodiller i vannet, hester, maurslukere og primater langs vannkanten og fugler, flaggermus og insekter i luften. Dyrene som havnet i vannet sank, og i den oksygenfattige bunnen råtnet de ikke, men ble begravd i mudderet som over millioner av år ble forsteinet til oljeskifer.

Funnene i Messel gir et innblikk i hva Europa var for 47 millioner år siden. Fossilene er så mange og så gode at pattedyrene fremkommer med pels, fuglene med fjær og fargene skimtes i insektenes skall. Messel er i dag et UNESCO-område på grunn av de utrolige mengdene av fossiler som er av eksepsjonell god kvalitet.

Europa for 47 millioner år siden.

Lenker

TheLink

Forskning.no - Det manglende mellomledd

Complete Primate Skeleton from the Middle Eocene of Messel in Germany: Morphology and Paleobiology

Ida i full størrelse