Krypjonsokkoll

Latinsk navn: Ajuga reptans.

Rødlistestatus: Direkte truet.

Utbredelse: Afrika, Asia og Europa; Mellom- og Syd-Sverige, Syd-Finland, Danmark, De baltiske land, Russland, Storbritannia og Mellom-Europa, men det er, som hos oss, vanskelig å skille mellom spontane og forvillete forekomster. Arten er innført til Nord-Amerika.

Økologi: Planten vokser i høgstaudegranskog, skogkant og fuktige skogenger opp til 450 m.o.h. Krypjonsokkoll ser ut til å like barlagt jord slik at utløperne kan sette rot. Denne arten har to opptredener hos oss - en vill og en hagevariant. Krysninger mellom dem er vanlig. Hagevarianten er varmekjær mens den ville har subalpin forekomst og med eneste levested i Nordmarka.

Lokaliteter:

Oslo: Hovedforekomsten ligger i Oslo med to lokaliteter. Disse er igjen inndelt i 10 dellokaliteter. Status: Tilstedeværende. Sist sett i 2005.
Akershus: Nittedal: Noen meget begrensete områder mellom Movatn, Mellomkollen og Varingskollen. Øvrig i landet ingen kjente ville forekomster, men derimot forekommer det ofte forvillete hagevarianter.
Antall lokaliteter: 3.

Trussel: Opphør av beite med følgende gjengroing og mangel på blottlagt jord gjennom tråkk? Det er mulig arten er sjelden fra naturens side og at den nyter godt av beiting og tråkk fra elg.

Overvåkning: Ja. Kun i Oslo kommune. Utføres av Norsk Naturarv.

Nødvendige tiltak: Vern av økosystemene, naturlige habitat og opprettholdelse av levedyktige bestander av arten i dens naturlige omgivelser, gjenoppbygging og rehabilitering av arten, overvåkning og skjøtsel ved forsiktig rydding på lokaliteter som er i ferd med å gjengro samt husdyrhold med storfe.

Gjenoppbygging- og restaureringstiltak: Utføres av Norsk Naturarv i 2005.

Kommentar: Den norske krypjonsokkollen skiller seg fra den europeiske bestanden ved at planten er subalpin og ved at den krysser seg med jonsokkoll. Arten har meget begrenset utbredelse og er i tilbakegang. Hele den ville bestanden med krypjonsokkoll vokser i en trekant mellom Varingskollen, Gørjehøgda og Barlindåsen. Bestandene representerer muligens en opprinnelig bestand, men selv her påtreffes det hybrider med hagevarianten, i lavereliggende skog. Arten sees på som kulturbetinget - da det gjettes på at den er avhengig av blotlegging av jord ved tråkk fra beitedyr i skogen.

Referanser:
Direktoratet for naturforvaltning. 1999: Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN-rapport 1999-3.
Høiland, K. 1996: Truete kulturbetingete planter i Norge 3. Planter i beitemark og slåtteng: 20. .
Høiland, K. 1996: Firblad 2/1996.
Naturhistoriska riksmuseet: Den virtuella floran.