Overvåking av legekattemynte

• 1. Innføring
• 2. Legekattemynte
  • 2.1 Latinsk navn
  • 2.2. Rødlistestatus
  • 2.3. Lokaliteter i Norge
  • 2.4. Antall individer
  • 2.5. Beskrivelse
  • 2.6. Utbredelse
  • 2.7. Økologi
  • 2.8. Livssyklus
  • 2.9. Historikk
    • 3. Formål
• 4. Overvåkingsprogram
  • 4.1. Kortidsprogram
  • 4.2. Langtidsprogram
• 5. Beslektete tiltak
• 6. Grunnlag for valg av art
• 7. Tilbakegang og trusler
• 8. Økonomi
• 9. Lenker
• 10. Ansvarlig
• 11. Referanser

1. Innføring

Legekattemynte tilhører leppeblomstfamilien. Planten er flerårig. Formerer seg kjønnet. Vokser på lysåpne tørre områder på gårder og i by.

Arten er ikke gjenfunnet på sitt eneste kjente opprinnelige leveområde rett utenfor Erling Skjalgssons gate nr. 24 i Oslo. Materialet fra den opprinnelige bestanden ble sikret ved frøinnsamling av stiftelsen Norsk Naturarv i 2001, og dyrking i urtehager i offentlig regi og av Norsk Naturarv.

2. Legekattemynte

2.1. Latinsk navn

Nepeta cataria.

2.2 Rødlistestatus

Ikke egnet (NA). (Kritisk truet i Norsk rødliste 2006.)

Artsdatabankens begrunnelse.

2.3 Lokaliteter i Norge

2011-2016: 3 (opprinnelig bestand er borte, 3 urtehager).
2006-2010: 4. (1 opprinnelig bestand og 3 urtehager).
2005: 3 (2 urtehager).
2004: 3 (2 urtehager).
2003: 3 (2 urtehager).
2002: 3 (2 urtehager).
2001: 1.
2000: 1.
1999: 1.

Kommentar: Økning i antallet lokaliteter skyldes gjenoppbyggingstiltak i urtehager.

Arten forsvant fra sin opprinnelige bestand i 2011.

Lokalitet 1. Erling Skjalgssons gate, Oslo.

Lokalitet 2. Norsk Naturarvs urtehage, Ringerike.

Individer: 30 blomstrende.

Areal: 40 m².

Miljø: Urtehage. Solrikt og varmt hele dagen.

Tilstand: Stabil og økende.

Skjøtsel: Legekattemynte inngår i Norsk Naturarvs frøbankprosjekt. Plantene i urtehagen kommer fra samlet inn fra Frogner i Oslo. Frø samles inn fra urtehagen for å øke og fornye frøbanken.

Første gang sådd: 2003.

Eier: Privat

Lokalitet 3. Agder naturmuseum og botaniske hage, Vest-Agder.

Individer: Ca. 10 blomstrende.

Areal: Ikke oppgitt.

Miljø: Urtehage.

Tilstand: Stabil.

Første gang sådd: 2002.

Eier: Agder naturmuseum og botaniske hage.

Lokalitet 3. Urtehagen i Gamlebyen, Oslo.

Individer: 19 planter.

Areal: 10 m².

Miljø: Urtehage.

Tilstand: Stabil.

Første gang utplantet: 2006.

Eier: Oslo kommune.

2.4 Antall individer

2008-2016: Omkring 60 blomstrende individer i Norge.
Tre blomstrende individer i Oslo og fire sterile planter (opprinnelig lokalitet).
I Norsk Naturarvs urtehage på Ringerike blomstret 30 individer.
I Gamlebyens urtehage i Oslo 20 individer.
Omkring 10 blomstrende individer i Agder naturmuseum og botaniske hage.

2008: Omkring 60 blomstrende individer i Norge.
Oslo (opprinnelig lokalitet): 3 (0 blomstrende individer, 3 vegeterende).
I Norsk Naturarvs urtehage på Ringerike blomstret: 30 (15 blomstrende og 15 vegeterende).
I Gamlebyens urtehage i Oslo 19 individer.
Omkring 10 blomstrende individer i Agder naturmuseum og botaniske hage.

2007: Omkring 70 blomstrende individer i Norge.
Oslo (opprinnelig lokalitet): 5 (5 blomstrende individer).
I Norsk Naturarvs urtehage på Ringerike blomstret: 40 (25 blomstrende og 15 vegeterende).
I Gamlebyens urtehage i Oslo 17 individer.
Omkring 10 blomstrende individer i Agder naturmuseum og botaniske hage.

2006: Omkring 80 blomstrende individer i Norge.
Oslo (opprinnelig lokalitet): 2 (2 blomstrende individer).
I Norsk Naturarvs urtehage på Ringerike blomstret 50 individer.
I Gamlebyens urtehage i Oslo 19 individer.
Omkring 10 blomstrende individer i Agder naturmuseum og botaniske hage.

2005: Omkring 100 blomstrende individer i Norge.
Oslo (opprinnelig lokalitet): 6 (6 blomstrende individer).
I Norsk Naturarvs urtehage på Ringerike blomstret 70 individer.
Omkring 10 blomstrende individer i Agder naturmuseum og botaniske hage.

2004: Omkring 90 blomstrende individer.
10 blomstrende individer i Oslo(opprinnelig lokalitet).
I Norsk Naturarvs urtehage på Ringerike blomstret 70 individer.
I Norsk Naturarvs urtehage på Ringerike blomstret 70 individer.
Omkring 10 blomstrende individer i Agder naturmuseum og botaniske hage.

2003: Omkring 20 blomstrende individer i Norge.
6 blomstrende individer i Oslo (opprinnelig lokalitet).
5 privat i Oslo.
Omkring 10 blomstrende individer i Agder naturmuseum og botaniske hage.

2002: Omkring 30 blomstrende individer i Norge.
14 blomstrende individer i Oslo (opprinnelig lokalitet).
5 privat i Oslo.
Omkring 10 blomstrende individer i Agder naturmuseum og botaniske hage.

2001: 3 blomstrende individer i Norge.
3 blomstrende individer i Oslo (opprinnelig lokalitet).

Forholdet mellom blomstrende og sterile i Oslo var omtrent 1:2. Bestand er derfor omkring det dobbelte i Oslo kommune. I urtehagene derimot finnes ingen sterile alle individene blomstrer.

2.5 Beskrivelse

Legekattemynte blir 10-90 cm høy. Stengelen er rett og hårete på to motstående sider.
Rosettblad nesten snaue. Hvite blomster med røde prikker. Frøene er nøttebrune med to sidestilte hvite prikker.

2.6 Utbredelse

Den ville bestanden av legekattemynte sto kun i Oslo.

2.7 Økologi

Solrikt, næringsrikt og tørt, helst tilknyttet gårdstun.

2.8 Livssyklus

Planten er flerårig. Blomstrer fra juni til oktober. Sprer seg ved kjønnet formering.

2.9 Historikk

Legekattemynte er første gang beskrevet vitenskapelig på 1600-tallet selv om den er kjent fra middelalder (1066-1537).

Gateforekomst i Erling Skjalgssons gate nr. 24 er kjent tilbake til 1800-tallet.

Legekattemynte kom trolig til Norden med munkene under middelalderen. Opprinnelig dyrket som medisinplante og brukt mot forkjølelse og diare. Siden blomstene er rike på nektar har den også vært brukt som bi-plante. Navnet har planten fått fra sin karakteristiske lukt som tiltrekker seg katter.

I tillegg til den stabile forekomsten i Oslo kan arten ha helt tilfeldige forekomster på avfallsplasser eller som forvillet fra urtehager. Den ble f.eks. funnet på Øre i Fredrikstad, Østfold, i 2004, og som forvillet fra urtehage på Vea i Ringsaker, Akershus, i 2005-06.

Tidligere kjent fra Østfold, Akershus, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Rogaland og Sør-Trøndelag.

Planten holdt på å forsvinne mai 2006 fra sitt opprinnelige levested pga. graving i fortau hvor den står. Norsk Naturarv forutså at noe slikt ville skje og har derfor sikret seg frø. Planten er dyrket i Norsk Naturarvs urtehage og plantet ut sommeren 2006 i Oslo kommunes urtehage i Gamlebyen.

Arten inngår i Norsk Naturarvs restaureringsprosjekt "Gjenoppbygging av legekattemynte".

Legekattemynte på Frogner (opprinnelig voksested) fra 1999-2005.

Legekattemynte på Frogner 10.05.06.

Gjenværende legekattemynte, 2 individer, på Frogner 10.05.06.

3. Formål

Det overordnete formålet er få økt kunnskap om legekattemyntens utbredelse, antall, tilstand og bestandsutvikling.

4. Overvåkingsprogram

Innsamling og lagring av frø fra den opprinnelige bestanden i Oslo. Såing og dyrking av arten i Norsk Naturarvs urtehage i Ringerike. I 2006 ble planten settes ut i egnet urtehage i Gamlebyen i Oslo.

Norsk Naturarvs «Overvåking av legekattemynte» begynte i 2003 og avsluttes i 2006.

4.1 Kortidsprogram

Årlig oppfølging og telling av individer.

4.2 Langtidsprogram

Følge med bestandsutviklingen.

5. Beslektete tiltak

Ingen kjente.

6. Grunnlag for valg av art

Kriterier:

• direkte truet art
• snever utbredelse og med få lokaliteter
• meget enkel å redde
• kostnadseffektiv

7. Tilbakegang og trusler

Det vites lite om legekattemyntens tidligere utbredelse. Arten er tilsynelatende begunstiget av husdyrhold på gårder der dyrene sørget for blottlegging av jord. Fravær av husdyrhold på gårder har angivelig ført til tilbakegang av legekattemynte.

8. Økonomi

Norsk Naturarv (NN). Privat (P).

9. Lenker

Naturhistoriska riksmuseet: Den virtuella floran.

10. Ansvarlig

Norsk Naturarv har tatt initiativet og står for gjennomføring av "Overvåking av legekattemynte".

På registrering:
2009-12: Roman Gramsz.
2005-8: Tore Berg.

11. Referanser

• Artsdatabanken. Norsk Rødliste 2006.
• Direktoratet for naturforvaltning. 1999: Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN-rapport 1999-3
• Høiland, K. 1995: Truete kulturbetingete planter i Norge 2. Gårdstun: 17.

Til toppen av siden