Overvåking av skarntyde

• 1. Innføring
• 2. Bakgrunn
  • 2.1 Latinsk navn
  • 2.2. Rødlistestatus
  • 2.3. Lokaliteter i Norge
    • 2.3.1 Lokaliteter i Oslo
    • 2.3.2 Lokaliteter i Buskerud
  • 2.4. Antall individer
  • 2.5. Beskrivelse
  • 2.6. Utbredelse
  • 2.7. Økologi
  • 2.8. Livssyklus
  • 2.9. Historikk
• 3. Formål
• 4. Overvåkinsprogram
  • 4.1. Kortidsprogram
  • 4.2. Langtidsprogram
• 5. Beslektete tiltak
• 6. Grunnlag for valg av art
• 7. Tilbakegang og trusler
• 8. Økonomi
• 9. Lenker
• 10. Ansvarlig
• 11. Referanser

1. Innføring

Giftkjeks tilhører skjermplantefamilien. Giftig toårig skjermplante. Angivelig Norges giftigste art. Trives på frisk, nærings- og nitrogenrik jord. Gårdsbruk, vegkanter og brakkmark.

2. Bakgrunn

2.1. Latinsk navn

Conium maculatum.

2.2 Rødlistestatus

Sårbar.

2.3 Lokaliteter i Norge

4-5 stabile forekomster.

Giftkjeks er tidligere kjent fra rundt 100 lokaliteter.

2.3.1 Lokaliteter i Oslo

Lokalitet 1. Tøyen.
2008: Fin bestand på flere m2, bra blomstring og fruktsetting. Blomstring så sent som i november. Flere sterile småplanter som vil blomstre neste år.
2007: Rundt 20 stengler i blomst på forsommeren samt 4 planter i senere blomstring i september-oktober. De fleste plantene 50 cm høye. Flere småplanter som trolig vil blomstre til neste år. Forekomsten ser ut til å utvide arealet. Plantene i år var mindre enn i 2005.
2006: 1 stor plante i blomst og frukt. Flere småplanter som trolig vil blomstre til neste år.
Areal: 1x3 m.
Miljø: Blomsterrabatt. Tørt, næringsrikt og delvis soleksponert.
Tilstand: Ukjent, antagelig ustabil.
Første gang sett: 2005.
Overvåkningsdato: September 2005 Juni og 15. oktober 2007.
Eier: Oslo kommune.

2.3.2 Lokaliteter i Buskerud

Individer: 20-40 blomstrende. Med opptil 1,8 m høye stengler. Siden 1990 er den kommet inn på flere tømmerlagere på Hurum, Buskerud.
Areal: 20x30 m.
Miljø: Skrotmark/flishaug. Næringsrikt og soleksponert.
Tilstand: I ekspansjon.
Skjøtsel: Nei.
Første gang sett: Ingen opplysninger.
Overvåkningsdato: 02.07.04.
Eier: Privat.

2.4 Antall individer

Vanskelig å vurdere, 50-300.

2.5 Beskrivelse

Giftkjeks blir 50-200 cm høy. Stengelen er rett, snau, glatt og med røde flekker nederst. Planten er rikt forgreinet. Bladene er matte og mørkegrønne. Nedre blad lik hundekjekse, men større og helt snaue. Fliker med små hvite spisser. Skjerm med 10-20 stråler. Storsvøp med lansettformete, nedbøyde blad. Småsvøp 3-6 blad. Frukt ca 3 mm, brune, nesten kulerund, med 5 buklete lister. Lukter vondt. En av Norges giftigste planter om ikke den giftigste.

2.6 Utbredelse

Oslo: Tøyen. Buskerud: Hurum; Tofte. Hedmark: Gammel mølle i Stang. Telemark: Skiens mølle Trondheim. Utbredelse: Asia, Nord-Afrika og Europa. Innplantet i Nord-Amerika.

2.7 Økologi

Vokser på frisk, nærings- og nitrogenrik jord. Planten trives best på åpne steder som gårdsplasser, vegkanter, langs gater og havner, i byer og bynære strøk. Frøspredende.

2.8 Livssyklus

Planten er toårig. Blomstrer fra juni til august. Rosetten visner ikke helt ned om høsten. Planten er derfor grønn gjennom vinteren. Den begynner å vokse med en gang snøen går - overgangen mars/april i Ringerike, og tar lite skade av nattfrost.

2.9 Historikk

Historisk kjent fordi Sokrates trolig ble henrettet av giftekstrakt fra denne planten. Giftkjeks er også kjent under navnet skarntyde.

Arten er i Norden opprinnelig innført, men er enkelte steder naturalisert. I Norge har arten hatt en markant tilbakegang. I Oslo her det i nyere tid vært kjent én forekomst, ved Marienlyst skole 1993. Arten forsvant derfra etter et par år. Arten ble funnet på et nytt sted i Oslo i 2005 av Norsk Naturarv under overvåking av arten. Giftkjeksen sto som ugress i en blomsterrabatt på Tøyensenteret.

Forvaltningen av denne arten reiser flere problemer: 1. Den er toårig og derfor naturlig ustabil og overlever enkelte år trolig som frøbank.

2. Artens giftighet gjør den problematisk nære barnehager og beferdete steder. Giftigheten varierer mellom ulike raser og jo sterkere lukt desto giftigere. Plantene på Tøyen duftet lite og inneholder derfor trolig lite giftstoffer.

Giftkjeks er tidligere kjent fra fylkene: Buskerud, Østfold, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag.

3. Formål

Få oversikt over antall sikre lokaliteter og de enkelte bestandenes antall.

4. Overvåkingsprogram

Norsk Naturarvs «Overvåking av hvitmure» begynte i 2005.

4.1 Kortidsprogram

Telle antall individer av bestanden på Tøyen, Oslo kommune.

4.2 Langtidsprogram

Telle antall individer av bestanden i Norge.

5. Beslektete tiltak

Ingen kjente.

6. Grunnlag for valg av art

Kriterier:

• sårbar art
• enkel å overvåke
• kostnadseffektiv

7. Tilbakegang og trusler

Utkonkurreres, asfaltering, opphør av dyrking og bedre frørensing i tilknytning til jordbruk.

8. Økonomi

Norsk Naturarv (NN) og stiftelsen Miljøansvar (MA).

9. Lenker

Naturhistoriska riksmuseet: Den virtuella floran