Drakehodeglansbille på planten drakehode. Foto: Lars Ove Hansen. Drakehodeglansbille tilhører glansbillefamilien. Arten har drakehode som vertsplante. Billen er beskrevet fra Norge (Easton 1957) fra en  serie dyr samlet på Snarøya (Bærum) i 1926. Den ble lenge betraktet som en norsk  endemisme (stedegen for landet). Senere er arten funnet i Kalinigrad og  Volgadalen i Russland. I Norge foreligger funn fra Oksenøya, Snarøya og Ostøya i  Bærum, samt Nesøya i Asker. Hvorvidt arten følger utbredelsen av planten  drakehode i Norge er ukjent. Siste registrering på Hovedøya, Oslo, i  2005.
Bestanden består av 5  lokaliteter.
 
  
 Meligethes norwegicus.
 
 Sterkt truet (EN).
  
2011: 8.
 
2005-2010: 7.
 
2004: 5.
2003: 4.
2002: 4. 
1999: 2.  
1984: 2. 
1926: 1.
    
Kommentar: Økning i antallet lokaliteter skyldes registrerings- og  overvåkningsaktivitet.
  
  Lokalitet 1. Hovedøya.
Individer: 1
Areal: Fem mål.  
Miljø: Drakehodeeng.
Tilstand: Ukjent.
Skjøtsel: Ingen.
Første gang sett: juni 2005.
Overvåkningsdato: juni  2005-2011.
Eier: Oslo kommune.
    
Lokalitet 2. Bleikøya.
Individer: 1
Areal: Fire mål.  
Miljø: Drakehodeeng.
Tilstand: Ukjent.
Skjøtsel: Ingen.
Første gang sett: juni 2006.
Overvåkningsdato: juni  2005-2011.
Eier: Oslo kommune.
 
 Vanskelig å anslå.
  
 Drakehodeglansbille blir 5 mm lang. Formen er  ovalformet. Blåsvart let. I sin helhet er billen forvekslingslik, av farge, form  og størrelse, et drakehodefrø.
  
 
        
 Påvist i kommunene Asker, Bærum og Oslo, og kun  på øyene. Om arten følger verstplanten drakehode inn i innlandet er ukjent pga.  manglende kunnskap.
   
 Kalktørreng med drakehode på Bleikøya , Oslo, i Oslofjorden. Arten lever kun på  drakehode (en varmekjær og lyskrevende  plante som trive på kalkrik jord).
   Livssyklusen til billen er for det meste ukjent.
  
 Arten ble inntil nylig oppfattet som stedegen for Norge.  Billen ble første gang funnet på Snarøya, Bærum, i 1926, men ble først beskrevet  som ny for vitenskapen i 1957. Siden er den påvist få andre øyer i Indre  Oslofjord fra Norsk Entomologisk Forening, drevet og bekostet av  privatpersoner.  
 I 2005 inngikk Norsk Naturarv et samarbeid med Nasjonalt senter for  insektskartlegging ved Naturhistorisk museum med å kartlegge, overvåke og  rehabilitere drakehodeglansbille.
Norsk Naturarvs «Handlingsplan for overvåking av drakehodeglansbille » begynte  i 2005.
  
Det  overordnete formålet er å ivareta og forbedre drakehodeglansbillens tilstand. 
Undersøkelser av kalktørrenger med drakehode. 
 Kartlegge alle lokaliteter i Oslo kommune.
 Anslå bestanden i Oslo kommune
Forbedre leveområdene ved skjøtsel.
   Kartlegge alle lokaliteter i Norge.
 Anslå bestanden i Norge.
Forbedre leveområdene på 7 lokaliteter ved skjøtsel.
Få  nedgradert rødlistestatusen ved å forbedre levevilkårene på lokalitetene for  dermed å øke bestanden.
  
 Ingen kjente.
  Kriterier: 
- direkte truet art
 - snever utbredelse og med få lokaliteter
 - meget enkel å redde
 - kostnadseffektiv
   Det vites lite om drakehodeglansbilles utbredelse. Arten er tilsynelatende begunstiget av slått. Gjengroing og gjødsling av enger med drakehode begunstiger ikke drakehodeglansbillen.
     | År | Kr | Finansiert av |  
 
|  2005-2011 | 10.000 | NN | 
  
 Norsk Naturarv (NN).
  
Overvåking og registrering av insekter i Oslo kommune. 2005  
 Naturhistorisk museum og stiftelsen Norsk Naturarv har tatt  initiativet og står for gjennomføring av «Overvåkning av  drakehodeglansbille».
 Prosjektansvarlig: Lars Ove Hansen.
 Prosjektleder: Anders Endrestøl.
 Prosjektmedarbeidere: Leif Aarvik, Øivind Gammelmo, Ole Jørgen Lønnve og Stefan Olberg.
  Endrestøl, A. Gammelmo, Ø. Hansen, L. O. Lønnve, O. J. Olberg, S. og Aarvik l. 2005: Registrering og overvåking av utvalgte insektsarter i Oslo kommune 2005. Naturhistorisk museum 
 Norsk Entomologisk Tidsskrift. Nr. 1/2. 2005: 12.
 Norsk Entomologisk Tidsskrift. Bind XI. 1959: 50-53.
 Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN-rapport 1999-3: 91.
 Pers. kom. Oddvar Hanssen og Lars Ove Hansen.