Drakehodeglansbille på planten drakehode. Foto: Lars Ove Hansen. Drakehodeglansbille tilhører glansbillefamilien. Arten har drakehode som vertsplante. Billen er beskrevet fra Norge (Easton 1957) fra en serie dyr samlet på Snarøya (Bærum) i 1926. Den ble lenge betraktet som en norsk endemisme (stedegen for landet). Senere er arten funnet i Kalinigrad og Volgadalen i Russland. I Norge foreligger funn fra Oksenøya, Snarøya og Ostøya i Bærum, samt Nesøya i Asker. Hvorvidt arten følger utbredelsen av planten drakehode i Norge er ukjent. Siste registrering på Hovedøya, Oslo, i 2005.
Bestanden består av 5 lokaliteter.
Meligethes norwegicus.
Sterkt truet (EN).
2011: 8.
2005-2010: 7.
2004: 5.
2003: 4.
2002: 4.
1999: 2.
1984: 2.
1926: 1.
Kommentar: Økning i antallet lokaliteter skyldes registrerings- og overvåkningsaktivitet.
Lokalitet 1. Hovedøya.
Individer: 1
Areal: Fem mål.
Miljø: Drakehodeeng.
Tilstand: Ukjent.
Skjøtsel: Ingen.
Første gang sett: juni 2005.
Overvåkningsdato: juni 2005-2011.
Eier: Oslo kommune.
Lokalitet 2. Bleikøya.
Individer: 1
Areal: Fire mål.
Miljø: Drakehodeeng.
Tilstand: Ukjent.
Skjøtsel: Ingen.
Første gang sett: juni 2006.
Overvåkningsdato: juni 2005-2011.
Eier: Oslo kommune.
Vanskelig å anslå.
Drakehodeglansbille blir 5 mm lang. Formen er ovalformet. Blåsvart let. I sin helhet er billen forvekslingslik, av farge, form og størrelse, et drakehodefrø.
Påvist i kommunene Asker, Bærum og Oslo, og kun på øyene. Om arten følger verstplanten drakehode inn i innlandet er ukjent pga. manglende kunnskap.
Kalktørreng med drakehode på Bleikøya , Oslo, i Oslofjorden. Arten lever kun på drakehode (en varmekjær og lyskrevende plante som trive på kalkrik jord).
Livssyklusen til billen er for det meste ukjent.
Arten ble inntil nylig oppfattet som stedegen for Norge. Billen ble første gang funnet på Snarøya, Bærum, i 1926, men ble først beskrevet som ny for vitenskapen i 1957. Siden er den påvist få andre øyer i Indre Oslofjord fra Norsk Entomologisk Forening, drevet og bekostet av privatpersoner.
I 2005 inngikk Norsk Naturarv et samarbeid med Nasjonalt senter for insektskartlegging ved Naturhistorisk museum med å kartlegge, overvåke og rehabilitere drakehodeglansbille.
Norsk Naturarvs «Handlingsplan for overvåking av drakehodeglansbille » begynte i 2005.
Det overordnete formålet er å ivareta og forbedre drakehodeglansbillens tilstand.
Undersøkelser av kalktørrenger med drakehode.
Kartlegge alle lokaliteter i Oslo kommune.
Anslå bestanden i Oslo kommune
Forbedre leveområdene ved skjøtsel.
Kartlegge alle lokaliteter i Norge.
Anslå bestanden i Norge.
Forbedre leveområdene på 7 lokaliteter ved skjøtsel.
Få nedgradert rødlistestatusen ved å forbedre levevilkårene på lokalitetene for dermed å øke bestanden.
Ingen kjente.
Kriterier:
- direkte truet art
- snever utbredelse og med få lokaliteter
- meget enkel å redde
- kostnadseffektiv
Det vites lite om drakehodeglansbilles utbredelse. Arten er tilsynelatende begunstiget av slått. Gjengroing og gjødsling av enger med drakehode begunstiger ikke drakehodeglansbillen.
År | Kr | Finansiert av |
2005-2011 | 10.000 | NN |
Norsk Naturarv (NN).
Overvåking og registrering av insekter i Oslo kommune. 2005
Naturhistorisk museum og stiftelsen Norsk Naturarv har tatt initiativet og står for gjennomføring av «Overvåkning av drakehodeglansbille».
Prosjektansvarlig: Lars Ove Hansen.
Prosjektleder: Anders Endrestøl.
Prosjektmedarbeidere: Leif Aarvik, Øivind Gammelmo, Ole Jørgen Lønnve og Stefan Olberg.
Endrestøl, A. Gammelmo, Ø. Hansen, L. O. Lønnve, O. J. Olberg, S. og Aarvik l. 2005: Registrering og overvåking av utvalgte insektsarter i Oslo kommune 2005. Naturhistorisk museum
Norsk Entomologisk Tidsskrift. Nr. 1/2. 2005: 12.
Norsk Entomologisk Tidsskrift. Bind XI. 1959: 50-53.
Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN-rapport 1999-3: 91.
Pers. kom. Oddvar Hanssen og Lars Ove Hansen.