Overvåking av stor salamander

• 1. Innføring
• 2. Bakgrunn
  • 2.1 Latinsk navn
  • 2.2. Rødlistestatus
  • 2.3. Utbredelse
  • 2.4. Lokaliteter i Norge
    • 2.4.1 Lokaliteter i Oslo
• 2.5. Antall individer
• 2.6. Beskrivelse
• 2.7. Økologi
• 2.8. Livssyklus
• 2.9. Historikk
• 3. Formål
• 4. Overvåkingsprogram
  • 4.1. Kortidsprogram
  • 4.2. Langtidsprogram
• 5. Beslektete tiltak
• 6. Grunnlag for valg av art
• 7. Tilbakegang og trusler
• 8. Økonomi
• 9. Lenker
• 10. Ansvarlig
• 11. Referanser

1. Innføring

Foto: Jan Rabben.

Stor salamander tilhører amfibiene. Dyret lever på land, men trenger vann for å formere, legge egg og utvikle seg. Stor salamander er kjent fra 12 gytedammer i Oslo.

2. Bakgrunn

2.1. Latinsk navn

Triturus cristatus.

2.2 Rødlistestatus

Nær truet (NT). (Status i 2010: Sårbar (VU). Status i 2006: Direkte truet (E)).

Artsdatabankens begrunnelse.

2.3 Utbredelse

Akershus, Østfold, Oppland og Hedmark nord til Ytre Rendal og Buskerud, Vestfold og Telemark. Flere steder mellom Haugesund og Bergen. I Midt-Norge fra Rindal til Levanger og Fosenhalvøya.

2.4 Lokaliteter i Norge

Rundt 200.

2.4.1 Lokaliteter i Oslo

16 dammer.

1. Svarta, Brannfjell ved Ekebergsletta. 2008.
2. Halsenenga, Bygdøy Sjøbad. 2008.
3. Bleikøydammen. 2007.
4. Hovindammen. Status: Tilstedeværende/nyregistrert i 2007.
5. Bygdøy kongsgård. 2006.
6. Øvre Prinsdal skytebane, bekk. 2006.
7. Båndtjernveien 5, Holmenkollen. Status: Tilstedeværende.
8. Bergdammen, Tåsen. Status: Tilstedeværende.
9. Lindøydammen. Status: Tilstedeværende.
10. Lindbäckdammen. Status: Usikker.
11. Øvre Prinsdal. Status: Tilstedeværende.
12. Fjellstadputten, Østmarka.
Areal: 150 m².
Moh: 190.
PM: 045381.

13. Skogsdam nord for Skullerudmåsan ved Fjellstadputten, Østmarka.
Areal: 700 m².
Moh.: 200.
PM: 043379.

14. Myrdam ved Smørholet, Østmarka. Areal: 160 m².
Moh.: 210.
PM: 066361.

15. Myrtjern, Østmarka. Areal: 600 m².
Moh.: 160.
PM: 036320.

16. Sølvdoblabekken, Østmarka. Status: Usikker.

2.5 Antall individer

Vanskelig å fastslå uten en grundig overvåkning.

2.6 Beskrivelse

Stor salamander blir 10-16 cm lang. Huden er mørkebrun til svart med gul-orange svartprikket buk. Kroppen er smekker og langstrakt. Hannen utvikler stor takket rygg- og spordkam når den kryper ut i vann om våren. Hunnene er brune og endrer hverken form eller farge.

2.7 Økologi

Arten lever både på land og i vann. Lek og egglegging foregår i vann der yngelen utvikler seg. Forøvrig lever dyrene på land resten av året. Stor salamander krever fiskeløse vann med vannplanter; dypere enn 0,5 m og større enn 25 m² for å kunne yngle.

Stor salamander opptrer tilsynelatende alltid sammen med liten salamander.

2.8 Livssyklus

Eggene klekkes i vann der larvene utvikler seg og yngelen kryper på land i løpet av høsten. I enkelte tilfeller ovenvintrer larvene i gytedammen. Salamanderyngel lever 2-4 år på land til de er kjønnsmodne. Da søker de seg tilbake til dammen de ble klekket i for å formere seg. Dyrene overvintrer på land. Dvale foregår nede i jorden dypt nok til at frosten ikke dreper dem.

2.9 Historikk

Arten er første gang beskrevet av Laurenti 1768.

Bestanden med stor salamander har gått sterkt tilbake de siste 50 årene både nasjonalt og internasjonalt. Norges og kanskje verdens største forekomst med stor salamander er Geiteknottane i Hordaland. Området fikk status som naturreservat i 1997. Øvrige områder og dammer med stor salamander har ingen beskyttelse - annet enn enkelte bygge- og deleforbud. Siden det er få større forekomster tilbake i Europa er Norge med sitt antall salamanderdammer et av Europas viktigste leveområder for dyret. Rundt 1950 var dammer med stor salamander oppført som vanlig i Indre Oslofjordområdet.

3. Formål

Det overordnete formålet er å ivareta og forbedre liten salamanders yngledammer for på den måten sikre og øke ynglingen. Større yngling vil medføre en sterkere bestand med eventuelt utvandring til andre dammer. Utveksling av genetisk materiale mellom ulike dambestander er viktig for å hindre innavl. Muligheten er også tilstede for å etablere nye bestander i tomme egnete dammer.

4. Overvåkingsprogram

Undersøke utbredelse og bestandsutvikling.

Norsk Naturarvs «Overvåking av stor salamander» begynner i 2006.

4.1 Kortidsprogram

Overvåke kjent yngledammer.

Finne nye lokaliteter
Anslå bestanden og bestandsutvikling i Oslo kommune.

4.2 Langtidsprogram

Overvåke kjente yngledammer i Norge.

Anslå bestanden og bestandsutviklingen i Norge.

5. Beslektete tiltak

Oslo kommune: Friluftsetaten.

6. Grunnlag for valg av art

Kriterier:

• rødlisteart
• forholdsvis enkel å overvåke
• kostnadseffektiv

7. Tilbakegang og trusler

Hovedproblemet for stor salamander er at gytedammene forsvinner. Årsaken utplanering og gjengroing. Planering skjer oftest i anledning husbygging og anleggelse av veger. Videre har drenering av dammer i anledning landbruk vært et problem - likeledes Brønnloven, en lov som har medført at en rekke dammer er blitt gjenfylt.

Gjengroing er et vesentlig problem. Dammene salamanderen lever i er næringsrike og har derfor stor tilvekst av organisk materiale. Dette innebærer gjerne mye planter som på sikt tetter igjen dammen. Omliggende trær fører videre til at grener og løv faller ned i dammen. Mye råttent organisk materiale fører også til at oksygenet brukes opp slik at livet i vannet kveles. Over tid fortrenger massen åpent vann og dammen går over til sumptilstand.

Andre trusler er fiskeutsetting. Fisk eter salamandere og spesielt deres yngel. Sur nedbør fører også til artens tilbakegang.

8. Økonomi

Norsk Naturarv (NN).

9. Lenker

Norsk Naturarvs faktaside om stor salamander.

10. Ansvarlig

Norsk Naturarv har tatt initiativ og står for gjennomføring av "Overvåking av stor salamander".

Prosjektleder: Leif Åge Strand.

På registrering:

2009: Leif Åge Strand.
2008: Leif Åge Strand.
2007: Leif Gjerde.
2006: Leif Gjerde.

11. Referanser

• Artsdatabanken: Norsk rødliste for arter 2015.
• Artsdatabanken: Norsk rødliste for arter 2010.
• Artsdatabanken: Norsk Rødliste 2006.
• Direktoratet for naturforvaltning. 1999: Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN-rapport 1999-3.
• Jonsson, B. og Semb-Johansson, A. 1992: Norges dyr. Fiskene 1. Krypdyr, amfibier, ferskvannsfisker: 42.
• Pedersen, Å. P. og Sandaas, K. 2002: Amfibielokaliteter i byggesonen. Supplerende og oppfølgende undersøkelser i Oslo (1999-2001). Rapport 4. Oslo kommune, Friluftsetaten.
• Sandaas, K. 1996. Amfibier i Oslos byggesone. Status, utbredelse og forvaltning. Oslo kommune. Miljø- og næringsmiddeletaten.
• Strand, L. Å. 2006: Amfibienes bruk av dammer og tjern i Marka, Oslo kommune.

Til toppen av siden