Sangsikade tilhører sikadefamilien. Arten er sjelden i hele Norden. I Storbritannia er den oppført som direkte truet. Sikaden har gått tilbake i Sverige og er sannsynligvis i tilbakegang i Norge også. I Norge er den kun kun funnet langs Oslofjorden.
Arten har 31 kjente lokaliteter i Norge.
Cicadetta montana.
VU (sårbar). (Status inntil 2006: Ingen.)
2.3 Lokaliteter i Norge
2006-2016: 31
2005: 27.
2003: 25.
1993: 23.
1992: 22.
1991: 15.
1989: 14.
1986: 12.
1983: 11.
1982: 10.
1979: 9.
1978: 8.
1954: 7.
1938: 5.
1875: 4.
1874: 3.
18??: 2.
1832: 1.
Kommentar: Økning i antall lokaliteter skyldes registrerings- og overvåkningsaktivitet.
Lokalitet 1. Hovedøya.
Individer: -**
Miljø: -
Tilstand: Ukjent.
Skjøtsel: Ingen.
GPS-koordinater: -
Registrert: 26.08.2005.
Overvåkningsdato: 28.07.2006.
Eier: Privat.
Lokalitet 1. Etterstad.
Individer: 1(O)
Miljø: -
Tilstand: Ukjent.
Skjøtsel: Ingen.
Registrert: 1874.
Eier: Privat.
Lokalitet 2. Grefsenåsen.
Individer: 1
Miljø: -
Tilstand: Ukjent.
Registrert: Ikke oppført.
Eier: Privat.
Lokalitet 3. Hovedøya.
Individer: -**
Miljø: -
Tilstand: Ukjent.
Registrert: 26.08.2005.
Overvåkningsdato: 26.08.2005.
Eier: Privat.
Lokalitet 4. Hovedøya.
Individer: -**
Miljø: -
Tilstand: Ukjent.
Registrert: 26.08.2005.
Overvåkningsdato: 26.08.2005.
Eier: Privat.
Lokalitet 5. Hovedøya.
Individer: -**
Miljø: -
Tilstand: Ukjent.
Registrert: 26.08.2005.
Overvåkningsdato: 26.08.2005.
Eier: Privat.
Lokalitet 6. Malmøya.
Individer: -**
Miljø: -
Tilstand: Ukjent.
Registrert: Juni 1992.
Eier: Privat.
(O) observasjon
** kun sangen ble hørt
Vanskelig å anslå siden kunnskapene om artens utbredelse er liten.
Sangsikaden blir 23-28 mm lang. Kroppen er svart med gulaktig behåring. Vingene er lengre enn kroppen og har et distinkt ribbenett. På grunn av sin størrelse lett å kjenne igjen.
Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Akershus og Oslo.
Lever i kolonier i varme, soleksponerte, halvåpne områder, der de voksne individene holder til i busker og trær, i løvskog eller blandingsskog, ofte med bjørk. Nymfestadiet er sannsynligvis 5-8 år.
Sangsikadens livssyklus er for det meste ukjent.
Første gang beskrevet av Scopoli i 1772. Påvist i Norge i 1832. Funnet rundt kysten av Indre Oslofjord, et arbeid som i hovedsak er utført av privatpersoner.
I 2005 inngikk Norsk Naturarv et samarbeid med Nasjonalt senter for insektskartlegging ved Naturhistorisk museum med å kartlegge, overvåke og rehabilitere sangsikaden.
Det overordnete formålet er å ivareta og forbedre sangsikadens tilstand.
Gjenoppbygging av sangsikaden foregår ved å restaurere enger der sangsikaden er påvist og nærliggende enger. Restaureringen foregår ved å hindre leveområdene deres fra å forsvinne. Sangsikadens problem er at engene den er avhengig av er forsvinner, hovadsakelig pga. gjengroing. Ved å fjerne busker og trær tilbakeføres og økes ønsket naturtype.
Norsk Naturarvs «Gjenoppbygging av sangsikade» begynte i 2005.
Kartlegge alle lokaliteter i Oslo kommune.
Anslå bestanden i Oslo kommune
Forbedre leveområdene på 3 lokaliteter ved skjøtsel.
Kartlegge alle lokaliteter i Norge.
Anslå bestanden i Norge.
Forbedre leveområdene på 7 lokaliteter ved skjøtsel.
Få nedgradert rødlistestatusen ved å forbedre levevilkårene på lokalitetene for dermed å øke bestanden.
England
Kriterier:
- sjelden art
- snever utbredelse og med få lokaliteter
- enkel å iverksette tiltak ovenfor
- kostnadseffektiv
Gjengroing av leveområdene. Arten er tilsynelatende begunstiget av slått.
År |
Kr |
Finansiert av |
2005-2016 |
4800 |
NN |
Norsk Naturarv (NN).
England
England (film)
Naturhistorisk museum og stiftelsen Norsk Naturarv har tatt initiativet og står for gjennomføring av «Gjenoppbygging av sangsikade».
Prosjektansvarlig: Lars Ove Hansen.
11. Referanser
- Artsdatabanken. Norsk Rødliste 2006.
- Direktoratet for naturforvaltning. 1999: Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN-rapport 1999-3.
- Endrestøl, E., Gammelmo, Ø., Hansen, L. O. og Lønnve O. J. 2006: Overvåkning og registrering av insekter i Oslo kommune. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
- Endrestøl, E., Gammelmo, Ø., Hansen, L. O. og Lønnve O. J. 2005: Overvåkning og registrering av insekter i Oslo kommune. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
Til toppen av siden