Krypjonsokkoll tilhører leppeblomstfamilien. Planten er flerårig. Formerer seg kjønnet og ukjønnet. Vokser på lysåpne fuktige områder i granskog med innslag av varmekjære løvtrær.
Krysses ofte med jonsokkoll.
Bestanden besto i 2005 av 500 blomstrende individer fordelt på to lokaliteter hvorav disse igjen består av 14 dellokaliteter.
EN (Sterkt truet). (Inntil 2006: E (Direkte truet)).
2007 3. (21 dellokaliteter)
2006 3. (18 dellokaliteter)
2005 3. (14 dellokaliteter)
2004 3. (11 dellokaliteter)
2003 3. (10 dellokaliteter)
2002 3. (7 dellokaliteter)
2001 2. (4 dellokaliteter)
2000 2. (2 dellokaliteter)
1999 1. (1 dellokaliteter)
1984-98 Ingen kjente lokaliteter.
1874 x. Oppgitt å vokse på "flere lokaliteter".
Kommentar: Økning i antallet dellokaliteter skyldes registrerings- og
overvåkingsaktivitet. I tillegg bli det årlig funnet enkeltstående individer mellom dellokalitetene. Disse registreres ikke da disse foreløpig vurderes som sporadiske enkeltstående individer.
1. Dellokalitet 1. Lokalitet 1. Nesseterdalen, Nordmarka, Oslo.
1. Dellokalitet 2. Lokalitet 1. Nesseterdalen, Nordmarka, Oslo.
1. Dellokalitet 3. Lokalitet 1. Nesseterdalen, Nordmarka, Oslo.
1. Dellokalitet 4. Lokalitet 1. Nesseterdalen, Nordmarka, Oslo.
1. Dellokalitet 5. Lokalitet 1. Nesseterdalen, Nordmarka, Oslo.
1. Dellokalitet 6. Lokalitet 1. Nesseterdalen, Nordmarka, Oslo.
1. Dellokalitet 7. Lokalitet 1. Nesseterdalen, Nordmarka, Oslo.
1. Dellokalitet 8. Lokalitet 1. Nesseterdalen, Nordmarka, Oslo.
1. Dellokalitet 9. Lokalitet 1. Nesseterdalen, Nordmarka, Oslo.
1. Dellokalitet 10. Lokalitet 1. Nesseterdalen, Nordmarka, Oslo.
1. Dellokalitet 11. Lokalitet 2. Nesseterdalen, Nordmarka, Oslo.
1. Dellokalitet 12. Lokalitet 2. Nesseterdalen, Nordmarka, Oslo.
1. Dellokalitet 13. Lokalitet 1. Nesseterdalen, Nordmarka, Oslo.
1. Dellokalitet 14. Lokalitet 1. Nesseterdalen, Nordmarka, Oslo.
1. Dellokalitet 15. Lokalitet 1. Nesseterdalen, Nordmarka, Oslo.
1. Dellokalitet 16. Lokalitet 1. Nesseterdalen, Nordmarka, Oslo.
1. Dellokalitet 17. Lokalitet 1. Nesseterdalen, Nordmarka, Oslo.
1. Dellokalitet 18. Lokalitet 1. Nesseterdalen, Nordmarka, Oslo.
1. Dellokalitet 19. Lokalitet 1. Nesseterdalen, Nordmarka, Oslo.
1. Dellokalitet 20. Lokalitet 1. Nesseterdalen, Nordmarka, Oslo.
1. Dellokalitet 21. Lokalitet 1. Nesseterdalen, Nordmarka, Oslo.
2007: 1097 blomstrende individer delt på 17 dellokaliteter. Forholdet
mellom blomstrende og sterile er omtrent 1:7. Anslått bestand: Omkring 7700 i Oslo
kommune. I år var flere individer enn tidligere i blomst.
2006: 795 blomstrende individer delt på 15 dellokaliteter. Forholdet
mellom blomstrende og sterile er omtrent 1:10. Anslått bestand: Omkring 8000 i Oslo
kommune.
2005: Omkring 500 blomstrende individer delt på 12 lokaliteter. Forholdet
mellom blomstrende og sterile er omtrent 1:10. Anslått bestand: 5000 i Oslo
kommune.
Krypjonsokkoll blir 10-30 cm høy. Stengelen er rett og hårete på to motstående sider.
Rosettblad nesten snaue. Overjordiske utløpere. Blomstenes støtteblader har gjerne et rødbrunt islett. Blå blomster. Støvbærere med hårete tråder stikker utenfor blomsten.
Den ville bestanden av krypjonsokkoll står kun i Nordmarka; kommunene Nittedal og Oslo. Forekomster ellers i landet er naturaliserte utgaver av hagevarianten.
Står i halvskyggefulle granskog og på enger fra 350 til 450 m.o.h. og i områder med innslag av varmkjære trær som lønn og ask. Står ofte i enger langs bekker, på sumper og i fuktige lier. Trives i åpen jord. Vokser i næringsrik, fuktig/våt jord, men kan i sjeldne tilfeller stå på tørre steder. Hybriden mellom krypjonsokkoll og jonsokkoll er kun å finne i tørre områder. Hoveddelen av engene beites av elg som i tillegg medfører tråkk med påfølgende blottlegging av jord.
Krypjonsokkoll står i urterik skogbunn ofte sammen med mjødurt, tyrihjelm og bregner, men aldri sammen med liljekonvall.
Planten er flerårig. Blomstrer fra mai til juli. Sprer seg ved kjønnet og ukjønnet formering. Kjønnet foregår ved frø som spres av maur. Ukjønnet ved utløpere. Utløperne er avhengig av blottlagt jord for å kunne sette røtter.
Arten ser ut til å ha en lang historie siden det finnes en hagevariant. Hagevarianten skiller seg markert ut fra den ville bestanden. Begge kan krysse seg med hverandre.
Krypjonsokkoll ble første gang funnet i Nordmarka i 1874. Fra 1984 var det ingen kjente forekomster i Norge. Først i 1999 ble arter funnet på nytt av Tor Øystein Olsen. Nittedølen Arild Andresen har gjort et betydelig arbeid med å kartlegge og rehabilitere arten. All registreringen av krypjonsokkoll ble fra 1999 iverksatt, drevet og bekostet av privatpersoner frem til 2005.
I 2005 inngikk Norsk Naturarv et samarbeid med Arild Andresen med å kartlegge, overvåke og rehabilitere krypjonsokkoll.
Det overordnete formålet er å ivareta og forbedre krypjonsokkollens tilstand.
Luking av vegetasjon, fjerning av hogstavfall og blottlegging av jord rundt krypjonsokkollindividene.
Norsk Naturarvs «Gjenoppbygging av krypjonsokkoll» begynte i 2005.
Kartlegge alle dellokaliteter i Oslo kommune.
Anslå bestanden i Oslo kommune
Forbedre leveområdene på 6 dellokaliteter ved skjøtsel.
Kartlegge alle dellokaliteter i Norge.
Anslå bestanden i Norge.
Forbedre leveområdene på 12 dellokaliteter ved skjøtsel.
Få nedgradert rødlistestatusen ved å forbedre levevilkårene på dellokalitetene for dermed å øke bestanden.
Ingen kjente.
Kriterier:
- sterkt truet art (direkte truet inntil 2006)
- snever utbredelse og med få lokaliteter
- enkel å gjenoppbygge
- kostnadseffektiv
Det vites lite om krypjonsokkollens tidligere utbredelse.
Arten var tilsynelatende begunstiget av husdyrhold. Seterdrift med dyr holdt
skogen lysåpen og sørget for blottlegging av jord skapte angivelig gode vilkår
for arten. Fravær av seterdrift har angivelig ført til tilbakegang av
krypjonsokkoll.
Ut fra Norsk Naturarvs overvåkingsprogram har det blitt kartlagt så mange lokaliteter at det kan stilles spørsmål om arten er i tilbakegang i Nordmarka. Arten er begynstiget av små hogstflater, hjulspor i skogbunn, skogsbilveger og elgbeiting, men vokser også mer "uberørte" skogsområder.
Det skal ikke utelukkes at arten fra naturens side er sjelden i Norge.
År | Kr |
Finansiert av |
2006-9 | 14.000 | NN |
2005 | 10.000 | NN |
2004 | 4 000 | P |
2001-3 | 3 000 | P |
2000 | 3 000 | P |
1999 | 1 000 | P |
Norsk Naturarv (NN). Privat (P).
Naturhistoriska riksmuseet: Den virtuella floran.
Firbladet 2/96.
Maridalens Venner.
Arild Andresen og stiftelsen Norsk Naturarv har tatt initiativet og står for gjennomføring av "Gjenoppbygging av krypjonsokkoll".
Prosjektleder: Arild Andresen.
- Aftenposten. 1999.
- Artsdatabanken, 2006: "Norsk Rødliste 2006".
- Direktoratet for
naturforvaltning, 1999: "Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998".
DN-rapport 1999-3.
- Høiland, K. 1995: Truete kulturbetingete planter i Norge
2. Gårdstun: 17.
Til toppen av siden