Overvåking av klapregresshoppe

• 1. Innføring
• 2. Bakgrunn
  • 2.1 Latinsk navn
  • 2.2 Rødlistestatus
  • 2.3 Utbredelse
  • 2.4 Lokaliteter i Norge
    • 2.4.1 Lokaliteter i Oslo
• 2.5 Antall individer
• 2.6 Beskrivelse
• 2.7 Økologi
• 2.8 Livssyklus
• 2.9 Historikk
• 3. Formål
• 4. Overvåkingsprogram
  • 4.1. Kortidsprogram
  • 4.2. Langtidsprogram
• 5. Beslektete tiltak
• 6. Grunnlag for valg av art
• 7. Tilbakegang og trusler
• 8. Økonomi
• 9. Lenker
• 10. Ansvarlig
• 11. Referanser

1. Innføring

Foto: Lars Ove Hansen

Klapregresshoppen tilhører ordenen rettvinger. Arten er sjelden i hele Norden. I Danmark og Storbritannia er den ikke påvist. Klapregresshoppen er en rødlisteart i flere europeiske land om ikke i alle. Den har gått tilbake i Sverige, Finland og Polen. Arten er sannsynligvis i tilbakegang i Norge også. Den opptrer kun i sydlige deler av Østlandet.

2. Bakgrunn

2.1 Latinsk navn

Psophus stridulus.

2.2 Rødlistestatus

Sårbar (VU).

2.3 Utbredelse

Østfold, Akershus, Hedmark, Buskerud, Vestfold og Telemark.

2.4 Lokaliteter i Norge

2000-2011: 20.
1996: 19.
1994: 18.
1993: 16.
1986: 12.
1984: 11.
1982: 10.
1937: 9.
1925: 8.
1918: 7.
1895: 6.
18??: 5.
1851: 1.

Kommentar: Økning i antallet lokaliteter skyldes registrerings- og overvåkningsaktivitet. Flere av lokaliteten er over 70 år gamle og ligger i områder som har endret seg mye siden registreringene ble foretatt. Listen innheloder således nåværende og fortidige lokaliteter.

2.4.1 Lokaliteter i Oslo

Klapregresshoppen har 4 kjente lokaliteter i Oslo.

Lokalitet 1. Kristiania.

Individer: 1.

Miljø: Ukjent.

Tilstand: Ukjent.

Første gang sett: 1800-tallet.

Lokalitet 2. Malmøya, Oslo.

Individer: To hørt.

Miljø: Eng.

Tilstand: Ukjent.

GPS-koordinater: For internt bruk. (Alle GPS-posisjoner er UTM - WGS84).

Første gang sett: 17.8.1984.

Eier: Oslo kommune.

Lokalitet 3 og 4. Tøyen.

Individer: 3.

Miljø: Ukjent.

Tilstand: Ukjent.

Første gang sett: 6.9.1851.

2.5 Antall individer

Vanskelig å anslå siden kunnskapene om artens utbredelse er liten.

2.6 Beskrivelse

Klapregresshoppen blir 23-25 mm lang (hann) og 26-40 mm lang (hunn). Brun klumpete kropp. Hannen er mørkere enn hunnen, av og til svart. Bakvinger røde med svart spiss.

2.7 Økologi

Solrike varme enger eller åpne skrenter.

2.8 Livssyklus

Ufullstendige opplysninger.

2.9 Historikk

Første gang beskrevet av Linné i 1758. Påvist i Norge i 1851. Funnet rundt kysten av Indre Oslofjord, et arbeid som i hovedsak er utført av privatpersoner. 

I 2005 inngikk Norsk Naturarv et samarbeid med Nasjonalt senter for insektskartlegging ved Naturhistorisk museum med å kartlegge, overvåke og rehabilitere klapregresshoppe.

3. Formål

Det overordnete formålet er å overvåke klapregresshoppens tilstand.

4. Overvåkingsprogram

Områder som ble undersøkt var øyene i Oslofjorden: Lindøya, Heggholmen, Bleikøya, Nakholmen og Store Herbern. Årsaken til at disse øyene ble undersøkt skyldes at arten er påvist på Malmøya i nyere tid. De undersøkte øyene og Malmøya har likt miljø og grenser til hverandre. Gresshoppen kan forflytte seg mellom øyene. Sannsynligheten for dens tilstedeværelse er således større her enn andre steder i Oslo kommune.

Det ble lyttet etter arten under parringstiden i juli til september. Videre ble det lett etter nyklekkete nymfer i mai og voksne individer fra juli til september.

Arten ble ikke påvist. Dette kan skyldes følgende:

- klapregresshoppen er ikke til stede

- klapregresshoppen er til stede, men ble ikke funnet

I første omgang er det viktig å få avklart om arten lever på øyene i Oslofjorden eller om den sannsynligvis er fraværende.

Norsk Naturarvs «Overvåking av klapregresshoppe» begynte i 2005.

4.1 Kortidsprogram

Påvise arten på Lindøya, Heggholmen, Bleikøya, Nakholmen og Store Herbern.

Gjenfinne arten på Malmøya.
Kartlegge artens leveområder (lokaliteter) i Oslo kommune.
Anslå bestanden i Oslo kommune

4.2 Langtidsprogram

Kartlegge alle lokaliteter i Norge.
Anslå bestanden i Norge.

5. Beslektete tiltak

Ingen kjente.

6. Grunnlag for valg av art

Kriterier:

• poetensiell rødlisteart
• snever utbredelse og med få lokaliteter
• lett å overvåke
• kostnadseffektiv

7. Tilbakegang og trusler

Det vites lite om klapregresshoppensens tidligere utbredelse.

8. Økonomi

Norsk Naturarv (NN).

9. Lenker

Overvåking og registrering av insekter i Oslo kommune. 2005.

10. Ansvarlig

Naturhistorisk museum og stiftelsen Norsk Naturarv har tatt initiativet og står for gjennomføring av «Overvåking av klapregresshoppe».

Prosjektansvarlig: Lars Ove Hansen.
Prosjektleder: Anders Endrestøl.
Prosjektmedarbeidere: Leif Aarvik, Øivind Gammelmo, Ole Jørgen Lønnve og Stefan Olberg.

11. Referanser

• Artsdatabanken. Norsk Rødliste 2006.
• Direktoratet for naturforvaltning. 1999: Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN-rapport 1999-3.
• Endrestøl, E., Gammelmo, Ø., Hansen, L. O. og Lønnve O. J. 2006: Overvåkning og registrering av insekter i Oslo kommune. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
• Endrestøl, E., Gammelmo, Ø., Hansen, L. O. og Lønnve O. J. 2005: Overvåkning og registrering av insekter i Oslo kommune. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Til toppen av siden