Overvåking av alantfjærmøll

• 1. Innføring
• 2. Bakgrunn
  • 2.1 Latinsk navn
  • 2.2. Rødlistestatus
  • 2.3. Utbredelse
  • 2.4. Lokaliteter i Norge
    • 2.4.1 Lokaliteter i Oslo
• 2.5. Antall individer
• 2.6. Beskrivelse
• 2.7. Økologi
• 2.8. Livssyklus
• 2.9. Historikk
• 3. Formål
• 4. Overvåkingsprogram
  • 4.1. Kortidsprogram
  • 4.2. Langtidsprogram
• 5. Beslektete tiltak
• 6. Grunnlag for valg av art
• 7. Tilbakegang og trusler
• 8. Økonomi
• 9. Lenker
• 10. Ansvarlig
• 11. Referanser

1. Innføring

Alantfjærmøll tilhører ordnen fjærmøll. Arten er til dels vanlig på Kontinentet. Sommerfuglen har sin nordligste utbredelse i Norden. Arten opptrer kun i sydlige deler av Østlandet i Norge.

2. Bakgrunn

2.1. Latinsk navn

2.2 Rødlistestatus

Sterkt truet (EN). Sårbar inntil 2006.

2.3 Utbredelse

Vestfold, Telemark, Østfold, Akershus og Oslo.

2.4 Lokaliteter i Norge

2007-2011: 21.
2006: 16.
2005: 13.
2003: 11.
2001: 10.
2000: 8.
1997: 7.
1994: 6.
1990: 5.
1984: 4.
1981: 3.
1979: 2
1800-tallet: 1

Kommentar: Økning i antallet lokaliteter skyldes registrerings- og overvåkningsaktivitet.

2.4.1 Lokaliteter i Oslo

Lokalitet 1. Bleikøya.

Individer: Fire.

Miljø: Eng.

Tilstand: Ukjent.

Første gang sett: 2005.

Overvåkningsdato: 22. 6 og 13.07.2005, og 1.7.2006

Eier: -.

2.5 Antall individer

Vanskelig å anslå siden kunnskapene om artens utbredelse er liten.

2.6 Beskrivelse

Vingespenn 26-29 mm. Lysegrå vinger med mørkegrå og brune felter samt bred skråstrek på midten. Vingene er spaltet og likner fjær.

2.7 Økologi

I Norge er sommerfuglen knyttet til enger med planten krattalant. Larven lver på stengel, blad og blomst av versplanten.

2.8 Livssyklus

Larvestadie i mai og juni. Forpupper seg på vertsplanten.

2.9 Historikk

Første gang beskrevet av Treitschke i 1833. Påvist i Norge i 1979. Funnet rundt Oslofjorden.

I 2005 inngikk Norsk Naturarv et samarbeid med Nasjonalt senter for insektskartlegging ved Naturhistorisk museum med å kartlegge, overvåke og rehabilitere alantfjærmøll.

3. Formål

Det overordnete formålet er å overvåke alantfjærmøllens tilstand.

4. Overvåkningsprogram

Arbeidet begynte i 2005 med Norsk Naturarvs «Overvåkning av alantfjærmøll». Overvåkningen foregår ved å se etter larvens gnagespor på krattalant. Videre fanges voksne individer inn ved slaghåving av vertsplanten når denne blomstrer.

4.1 Kortidsprogram

Kartlegge alle lokaliteter i Oslo kommune.
Anslå bestanden i Oslo kommune

4.2 Langtidsprogram

Kartlegge alle lokaliteter i Norge.
Anslå bestanden i Norge.

5. Beslektete tiltak

Ingen kjente.

6. Grunnlag for valg av art

Kriterier:

• rødlisteart
• snever utbredelse og med få lokaliteter
• meget enkel å redde
• kostnadseffektiv

7. Tilbakegang og trusler

Det vites lite om alantfjærmøllens tidligere utbredelse.

8. Økonomi

Norsk Naturarv (NN).

9. Lenker

10. Ansvarlig

11. Referanser

• Artsdatabanken. Norsk Rødliste 2006.
• Direktoratet for naturforvaltning. 1999: Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN-rapport 1999-3.
• Endrestøl, E., Gammelmo, Ø,. Hansen, L. O, og Lønnve O., J., 2005: Overvåkning og registrering av insekter i Oslo kommune. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
• Hansen, L. O. og Aarvik, L. 2000: Sjeldne insekter i Norge. 3 Sommerfugler (Lepidodtera). NINA Fagrapport 38: 56.

Til toppen av siden