Gjenoppbygging av stor salamander

• 1. Innføring
• 2. Stor salamander
  • 2.1 Latinsk navn
  • 2.2. Rødlistestatus
  • 2.3. Lokaliteter i Norge
    • 2.3.1 Lokaliteter i Oslo
    • 2.3.2 Lokaliter i Akershus
  • 2.4. Antall individer
  • 2.5. Beskrivelse
  • 2.6. Utbredelse
  • 2.7. Økologi
  • 2.8. Livssyklus
  • 2.9. Historikk
• 3. Formål
• 4. Gjenoppbyggingstiltak
  • 4.1. Kortidsprogram
  • 4.2. Langtidsprogram
• 5. Beslektete tiltak
• 6. Grunnlag for valg av art
• 7. Tilbakegang og trusler
• 8. Økonomi
• 9. Lenker
• 10. Ansvarlig
• 11. Referanser

1. Innføring

Stor salamander. Foto: Jan Rabben

Stor salamander tilhører amfibiene. Dyret lever på land, men trenger vann for å formere seg, legge egg og utvikle seg. Stor salamander er kjent fra 10 gytedammer i Oslo.

2. Bakgrunn

2.1. Latinsk navn

Triturus cristatus.

2.2 Rødlistestatus

VU (Sårbar). (Status inntil 2006: E (Direkte truet)).

2.3 Lokaliteter i Norge

Rundt 200.

2.3.1 Lokaliteter restaurert i Oslo

Dam, Bleikøya, Oslo

2.4 Antall individer

Vanskelig å fastslå uten en grundig overvåkning.

2.5 Beskrivelse

Stor salamander blir 10-16 cm lang. Mørkebrun til svart med gul-orange svartprikket buk. Hannen utvikler stor takket rygg- og spordkam når den kryper ut i vann om våren. Hunnene er brune og endrer verken form eller farge.

2.6 Utbredelse

Akershus, Østfold, Oppland og Hedmark nord til Ytre Rendal og Buskerud, Vestfold og Telemark. Flere steder mellom Haugesund og Bergen. I Midt-Norge fra Rindal til Levanger og Fosenhalvøya.

2.7 Økologi

Arten lever både på land og i vann. Lek og egglegging foregår i vann der yngelen utvikler seg. Forøvrig lever dyrene på land resten av året hvor de også går i dvale. Stor salamander krever fiskeløse vann med vannplanter; dypere enn 0,5 m og større enn 25 m2 for å kunne yngle.

Stor salamander opptrer tilnærmet alltid sammen med liten salamander.

2.8 Livssyklus

Eggene klekkes i vann der larvene utvikler seg og kryper på land i løpet av høsten. I enkelte tilfeller ovenvintrer larvene i gytedammen. De unge salamanderne lever 2-4 år på land til de er kjønnsmodne. Da søker de seg tilbake til dammen der de ble klekket for å formere seg. Overvintring skjer på land. Dvale foregår nede i jorden dypt nok til at frosten ikke dreper dem.

2.9 Historikk

Arten er første gang beskrevet av Laurenti 1768.

Bestanden med stor salamander har gått sterkt tilbake de siste 50 årene både nasjonalt og internasjonalt. Norges og kanskje verdens største forekomst med stor salamander er Geiteknottane i Hordaland. Området fikk status som naturreservat i 1997. Øvrige områder og dammer med stor salamander har ingen beskyttelse - annet enn enkelte bygge- og deleforbud. Siden det er få større forekomster tilbake i Europa er Norge med sitt antall salamanderdammer et av Europas viktigste leveområder for dyret. Rundt 1950 var dammer med stor salamander oppført som vanlig i Indre Oslofjordområdet.

3. Formål

Det overordnete formålet er å ivareta og forbedre liten salamanders yngledammer for på den måten sikre og øke ynglingen. Større yngling vil medføre en sterkere bestand med eventuelt utvandring til andre dammer. Utveksling av genetisk materiale mellom ulike dambestander er viktig for å hindre innavl. Muligheten er også tilstede for å etablere nye bestander i tomme egnete dammer.

4. Gjenoppbyggings- og restaureringstiltak

Gårdsdam på Bleikøya ferdigrestaurert og vedlikeholdt 17.09.2007. Foto: Torbjørn Røberg.

Gårdsdam på Bleikøya i 2005 før restaurering. Foto: Torbjørn Røberg.

Fjerne løv og treverk i dammen. Hindre gjengroing av vannplanter.

Norsk Naturarvs «Gjenoppbygging av stor salamander» begynte i 2007.

4.1 Kortidsprogram

Restaurere 4 gjengrodde yngledammer i Oslo kommune.
Anslå bestanden i Oslo kommune.

4.2 Langtidsprogram

Restaurere alle gjengrodde yngledammer i Oslo kommune.
Anslå bestanden i Norge.
Få nedgradert rødlistestatusen ved å forbedre yngledammene for dermed å øke bestanden.

5. Beslektete tiltak

I 2005 restaurerte Friluftsetaten fire dammer bl.a. Øvre Ljan i Nordstrand og Møllersvingen 20 på Berg. To av dem er yngledammer for liten salamander.

6. Grunnlag for valg av art

Kriterier:

• direkte truet art
• meget enkel å sette inn tiltak ovenfor
• kostnadseffektiv

7. Tilbakegang og trusler

Hovedproblemet for stor salamander er at gytedammene forsvinner. Årsaken utplanering og gjengroing. Planering skjer oftest i anledning husbygging og anleggelse av veger. Videre har drenering av dammer i anledning landbruk vært et problem - likeledes Brønnloven, en lov som har medført at en rekke dammer er blitt gjenfylt.

Gjengroing er et vesentlig problem. Dammene salamanderen lever i er næringsrike og har derfor stor tilvekst av organisk materiale. Dette innebærer gjerne mye planter som på sikt tetter igjen dammen. Omliggende trær fører videre til at grener og løv faller ned i dammen. Mye råttent organisk materiale fører også til at oksygenet brukes opp slik at livet i vannet kveles. Over tid fortrenger massen åpent vann og dammen går over til sumptilstand.

Andre trusler er fiskeutsetting. Fisk eter salamandere og spesielt deres yngel. Sur nedbør fører også til artens tilbakegang.

8. Økonomi

Norsk Naturarv (NN)

9. Lenker

Norsk Naturarvs faktaside om stor salamander

10. Ansvarlig

Norsk Naturarv står for gjennomføring av "Overvåking av stor salamander".

Prosjektleder: Petter Bøckman.

11. Referanser

• Direktoratet for naturforvaltning. 1999: Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN-rapport 1999-3
• Jonsson, B. og Semb-Johansson, A. 1992: Norges dyr. Fiskene 1. Krypdyr, amfibier, ferskvannsfisker: 42.
• Pedersen, Å. P. og Sandaas, K. 2002: Amfibielokaliteter i byggesonen. Supplerende og oppfølgende undersøkelser i Oslo (1999-2001). Rapport 4. Oslo kommune, Friluftsetaten.
• Sandaas, K. 1996. Amfibier i Oslos byggesone. Status, utbredelse og forvaltning. Oslo kommune. Miljø- og næringsmiddeletaten.

Til toppen av siden