Gjenoppbygging av legeløvehale

• 1. Innføring
• 2. Bakgrunn
  • 2.1 Latinsk navn
  • 2.2. Rødlistestatus
  • 2.3. Lokaliteter i Norge
  • 2.4. Lokaliteter i Oslo
  • 2.5. Beskrivelse
  • 2.6. Utbredelse i 2005
  • 2.7. Økologi
  • 2.8. Livssyklus
  • 2.9. Historikk
• 3. Formål
• 4. Gjenoppbyggingstiltak
  • 4.1. Kortidsprogram
  • 4.2. Langtidsprogram
• 5. Beslektete tiltak
• 6. Grunnlag for valg av art
• 7. Tilbakegang og trusler
• 8. Økonomi
• 9. Lenker
• 10. Ansvarlig
• 11. Referanser

1. Innføring

Legeløvehale tilhører leppeblomstfamilien. Planten er flerårig. Vokser på lysåpne næringsrike områder. Løvehale er i Norge inndelt i to underarter; legeløvehale og møllelvøehale. Legeløvehale er en klassisk landsbyplante. Planten er kjent fra tre ville lokaliteter i Norge hvorav én i Oslo.

2. Bakgrunn

2.1. Latinsk navn

Leonurus cardiaca ssp. cardiaca.

2.2 Rødlistestatus

Ingen.(Status inntil 2006: E (Direkte truet)).

2.3 Lokaliteter i Norge

2005: 3. (2 dellokaliteter).

2.3.1 Lokaliteter i Oslo

Lokalitet 1. Dellokalitet 1. Sofiesgate, Oslo.
Individer: Ca. 37 individer med overkant av 100 stengler.
Areal:100 m x 1 m.
Miljø: Fortauskant langs østsiden av mur.
Tilstand: Stabil.
GPS-koordinater: For internt bruk.
Første gang sett: 1999?
Overvåkningsdato: 22.08.2005.
Eier: Oslo kommune.

Lokalitet 1. Dellokalitet 2. Sofiesgate, Oslo.
50 m nedenfor lokalitet 1.
Individer: Ca. 23 individer med overkant av 43 stengler.
Areal:20 m x 1 m.
Miljø: Fortauskant langs østsiden av mur.
Tilstand: Stabil. De kraftigste plantene sto her; opptil 1,5 m høye.
GPS-koordinater: For internt bruk.
Første gang sett: 1999?
Overvåkningsdato: 22.08.2005.
Eier: Oslo kommune.

2.4 Antall individer

Omkring 50 individer.

2.5 Beskrivelse

Legeløvehale blir 30-120 cm høy. Stengelen er rett og dekket av 1-2 mm lange hår. Bladene har dype fliker, oppå tetthårete. Begrene er omkring 5 mm og har rosa blomster. Støvbærere med hårete tråder stikker utenfor blomsten.

2.6 Utbredelse

1. Norderhov, Ringerike kommune.

2. Mo, Hole kommune.

3. Sofiesgate, Oslo kommune. (To dellokaliteter).

2.7 Økologi

Åpen næringsrik, tør jord, men trives ikke med overgjødsling. Trives på gårdstun, ved hus, vegkanter, hønsegårder, parker, kirkegårder og gamle festninger.

2.8 Livssyklus

Toårig plante. Rotskudd begynner å vokse med en gang snøen går - overgangen mars/april, i Ringerike. Siden planten tåler kulde dårlig fryser gjerne hele planten ned til roten. Nattfrost om våren dreper rotskudd frem til mai måned når frosten gir seg.

2.9 Historikk

Medisinplante som trolig kom til Skandinavia under middelalderen. Arten ble brukt som hjertemedisin og plantens egenskaper er i dag dokumentert. Løvehale inneholder et digitalis-liknende glykosid som virker på hjertefunksjonen.
Veksten er rikt på nektar og ble tidligere brukt som bi-plante.

Planten har gått sterkt tilbake i Norge de siste hundre årene. Tidligere foreligger det 72 kjent funn. 6 av dem ble gjenfunnet efter 1950. På 90-tallet ble det antatt at arten var utryddet, men tre lokaliteter ble funnet/gjenfunnet. Planten er n utryddet i Østfold, Akershus, Oppland, Vestfold, Telemark og Aust-Agder

Løvehale ble ansett som utgått inntil to nye funn ble foretatt på slutten av 90-tallet. Oslobestanden er antagelig en frøbank som begynte å spire siden planten gror opp av asfalten. I dag har den meget begrenset utbredelse og er i tilbakegang. Bestanden teller rundt femti individer i Oslo, og omtrent like mange i Buskerud.
I de 17 øvrige tidligere kjente levesteder i Oslo er planten utgått.

Løvehale inngår i Norsk Naturarvs frøbank- og urtehageprosjekt. Rundt 20 frø innsamlet i 2001 fra oslobestanden. Rundt 20 frø innsamlet i 2001 fra ringeriksbestanden. Noen av disse ble samme år gitt til Agder naturmuseum og botaniske hage.

3. Formål

Det overordnete formålet er å følge med på utviklingen fra år til år.

4. Gjenoppbyggingstiltak

Bestanden er vital, men samtidig utsatt for vegarbeide og liknende. Frø fra oslobestanden ble samlet inn allerede i 2001. Disse frøene inngår i Norsk Naturarvs Frøbankprosjekt. I 2006 ble 1 plante, spiret av frø fra oslobestanden, plantet ut i Oslo kommunes urtehage i Gamlebyen.

Frø fra Norderhov inngår i Norsk Naturarvs urtehage og dyrkes i stiftelsens urtehage i Ringerike.

Norsk Naturarvs «Gjenoppbygging av stor legløvehale» begynner i 2003.

4.1 Kortidsprogram

Øke bestanden i Oslo kommune med stedegent frømateriale med 20 planter, dvs. en økning på 40 %.

4.2 Langtidsprogram

Øke bestanden av alle bestandene i Norge til 300 blomstrende individer, dvs. en tredobling av dagens antall.

5. Beslektete tiltak

Ingen kjente.

6. Grunnlag for valg av art

Kriterier:

• direkte truet art
• meget enkel å sette inn tiltak ovenfor
• kostnadseffektiv

7. Tilbakegang og trusler

Tap av leveområder ved omlegging av gårdsdrift og omlegging av grøntområder i bynære strøk.

8. Økonomi

Norsk Naturarv (NN).

9. Lenker

• Naturhistoriska riksmuseet: Den virtuella floran. http://linnaeus.nrm.se/flora/di/lamia/leonu/leoncar.html

  10. Ansvarlig

  Norsk Naturarv står for gjennomføring av "Gjenoppbygging av legeløvehale".

  Prosjektleder: Torbjørn Røberg.

  Gjennomført av:
  2005-11: Roman Gramsz.
  2004: Tore Berg and Torbjørn Røberg.

  11. Referanser

  • Direktoratet for naturforvaltning. 1999: Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN-rapport 1999-3.
  • Høiland, K. 1995: Truete kulturbetingete planter i Norge 2. Gårdstun: 21.

  Til toppen av siden