Overvåking av mølleløvehale

• 1. Innføring
• 2. Bakgrunn
  • 2.1 Latinsk navn
  • 2.2. Rødlistestatus
  • 2.3. Lokaliteter i Norge
  • 2.4. Lokaliteter i Oslo
  • 2.5. Beskrivelse
  • 2.6. Utbredelse
  • 2.7. Økologi
  • 2.8. Livssyklus
  • 2.9. Historikk
• 3. Formål
• 4. Overvåkingsprogram
  • 4.1. Kortidsprogram
  • 4.2. Langtidsprogram
• 5. Beslektete tiltak
• 6. Grunnlag for valg av art
• 7. Tilbakegang og trusler
• 8. Økonomi
• 9. Lenker
• 10. Ansvarlig
• 11. Referanser

1. Innføring

Mølleløvehale tilhører leppeblomstfamilien. Planten er flerårig. Vokser på lysåpne næringsrike områder. Løvehale er i Norge inndelt i to underarter; møllelvøehale og legeløvehale. Mølleløvehale er, som navnet antyder, tilknyttet ballast og kornimport. Planten har gått sterkt tilbake, og er nå kjent fra 4-5 lokaliteter i Norge hvorav 2 i Oslo.

2. Bakgrunn

2.1. Latinsk navn

Leonurus cardiaca spp. villosus.

2.2 Rødlistestatus

Ikke vurdert.

2.3 Lokaliteter i Norge

4-5.

2.4 Lokaliteter i Oslo

Lokalitet 1. Sagene.

Lokalitet 2. Tøyen V for Bellevue, langs Ø-siden av Løkka barnehage (Monradsgate 9).
Individer, 2008: Rundt 50 planter med til sammen 250 stengler, opptil 1 m høye.
Individer, 2007: Ca. 100 planter med nesten 200 stengler. Situasjonen var svært lik fjordåret med mange planter og med mengder med blomstrende stenger. Som i fjor var hovedtyngden langsetter gjertet mot barnehagen på en lengde på 10 m og delvis i en trekant under to grander der hver side av trekanten er på 5 m. Omgitt av plen.
Individer, 2006: Ca. 100 planter med nesten 200 stengler. De høyeste 1,8 m. Dels 5-6 planter langs gjerdet, men hovedtyngden var på et ca. 4x6 m tett felt under to graner. Svært vital nesten uten ugress eller andre planter.
Individer, 2005: 10 godt utviklete planter ved gjerde. Planter utenfor var slått.
Overvåkningsdato: 22.08.2005. 26.09.2006, 7.10.2007 og 28.11.2008.
Areal: 10x4 m.
Miljø: Park.
Tilstand: Stabil.
GPS-koordinater: NM 99322, 43781.
Første gang sett: Omkring 2000 av Tore Berg, men arten er tidliger funnet i området og kan således vare en gjenfunnet eldre lokalitet.
Eier: Oslo kommune.

Kommentar: Bestanden i 2006 var sterkere enn i 2005. Dette skyldes at store deler av området var slått i 2005, noe det ikke var i 2006. Frodig og vital bestand.

2011: Omkring 100 individer.

2008: Omkring 100 individer.

2007: Omkring 100 individer.

2006: Omkring 120 individer.

2005: Omkring 30 individer.

2.5 Beskrivelse

Mølleløvehale blir 30-120 cm høy. Stengelen er rett og dekket av 1-2 mm lange hår. Bladene har dype fliker, oppå tetthårete. Begrene er omkring 5 mm og har rosa blomster. Støvbærere med hårete tråder stikker utenfor blomsten.

2.6 Utbredelse

1. Buskerud, Hedmark, Oslo og Telemark. Den største er ved kornsiloen i Skien.

2.7 Økologi

Åpen næringsrik, tørr jord, men trives ikke med overgjødsling. Trives på gårdstun, ved hus, vegkanter, hønegårder og parker.

2.8 Livssyklus

Planten er flerårig. Blomstrer fra juli til september. Blomstrer året etter spiring.

2.9 Historikk

Planten har fått navnet sitt fordi den ofte ble sett ved møller da den fulgte med som "blindpassasjer" ved kornimport fra utlandet.

Planten har gått sterkt tilbake i Norge de siste hundre årene.

Tøyenbestanden ble oppdaget rundt år 2000, men arten er tidliger funnet i området og kan således vare en gjennfunnet eldre lokalitet.

Frem til ca. 1990 sto planten et tredje sted i Oslo. En vital bestand på Nakholmen litt S for velhuset. Rundt 1990 ble området planert ut og omgjort til plen og arten forsvant.

Geitmyra skolehager ble etablert i 1909. Inntil da hadde det bodd en vognmann på stedet. Han solgte vogner og hadde hester. Våningshuset står, men stallen er revet. Denne bygningen sto forøvrig der mølleløvehalen i dag er. Det kan derfor tenkes at mølleløvehalen kom til området som frø sammen med korn til hestefôr.

Mølleløvehale ble ansett som utgått i Oslo inntil de to nye funnene ble gjort.

3. Formål

Det overordnete formålet er å følge med på utviklingen fra år til år.

4. Overvåkingsprogram

Undersøke bestandsutvikling.

Norsk Naturarvs «Overvåking av mølleløvehale» begynner i 2005.

4.1 Kortidsprogram

Anslå bestanden og bestandsutvikling i Oslo kommune.

4.2 Langtidsprogram

Anslå bestanden og bestandsutvikling i Norge.

5. Beslektete tiltak

Ingen kjente.

6. Grunnlag for valg av art

Kriterier:

• direkte truet art
• meget enkel å sette inn tiltak ovenfor
• kostnadseffektiv

7. Tilbakegang og trusler

Tap av leveområder ved omlegging av gårdsdrift og omlegging av grøntområder i bynære strøk. Kantslått.

8. Økonomi

År	Kr	Finansiert av
2011	5000	NN
2008	4000	NN
2007	4000	NN
2006	4000	NN
2005	4000	NN
2004	0	NN

Norsk Naturarv (NN).

9. Lenker

Naturhistoriska riksmuseet: Den virtuella floran. http://linnaeus.nrm.se/flora/di/lamia/leonu/leoncar.html

10. Ansvarlig

Norsk Naturarv har tatt står for gjennomføring av "Overvåking av mølleløvehale".

Prosjektleder: Tore Berg.

På registrering:
2011: Roman Gramsz.
2008: Tore Berg.
2007: Tore Berg.
2006: Tore Berg.
2005: Tore Berg.

11. Referanser

• Direktoratet for naturforvaltning. 1999: Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN-rapport 1999-3.
• Høiland, K. 1995: Truete kulturbetingete planter i Norge 2. Gårdstun: 21.

Til toppen av siden