11. Referanser
Kammarimjelle. Foto: Torbjørn Røberg.
Kammarimjelle tilhører maskeblomstfamilien. Planten er flerårig og finnes i
to fargevarianter i Norge. Vokser på lysåpne lavtliggende områder rundt
Oslofjorden.
Bestanden besto i 2005 av fire lokaliteter.
Arten er i tilbakegang.
Melampyrum cristatum.
Direkte truet.
Utbredelsen av kammarimjellei Norge.
Østfold og Vestfold.
2005: 4.
2004: 4.
1984: Ca.5
Ca 1970 16 bare i Syd-Norge.
1. Rygge.
Areal: 200 x 1-4 m.
Miljø: Mellom eiketrær langs veg. Skyggefullt.
Næringsrik sandjord.
Antall individer: Omkring 100-300. 100-300 blomstrende.
Forholdet mellom blomstrende og sterile er omtrent 1:0.
Tilstand: I tilbakegang både antall individer og leveområder.
Skjøtsel: Nei. GPS-koordinater: - Overvåkningsdato: 2004. Eier: Privat?
Kommentar: Vanlig utgave: purpurrød blomster med gul underleppe.
Kammarimjellen levesteder i Horten. Foto: Torbjørn Røberg.
1. Horten.
Areal: 90 x 1-4 m.
Miljø: Mellom eiketrær langs veg. Skyggefullt til ettermiddagen. Næringsrik sandjord.
Antall individer: Omkring 100-300. 100-300 blomstrende. Forholdet mellom blomstrende og sterile er omtrent 1:0.
Tilstand: I tilbakegang. I 1983 besto bestanden av to dellokaliteter med 100 og 300-400
eksemplarer, Økland, 1983. I 2004 var dellokaliteten med 100 eksemplarer utgått.
Skjøtsel: Nei.
GPS-koordinater: -
Overvåkningsdato: 2004. 20.08.2005.
Eier: Privat.
Kommentar: Sjelden utgave: gule blomster.
2. Brunlanes.
Areal: Ingen opplysninger.
Miljø: Ingen opplysninger.
Antall individer: 0, Økland, 1983.
Ukjent i 2005.
Tilstand: Under gjengroing, Økland, 1983.
Skjøtsel: Nei.
GPS-koordinater: Ingen opplysninger.
Overvåkningsdato: I 2005 ble det fra Norsk Botanisk Forening fortalt at kammarimjelle fortsatt finnes i området.
Eier: Ukjent.
Kommentar: Vanlig utgave; purpurrøde blomster med gul underleppe.
3. Bolærne.
Areal: 50 m2, Økland, 1983.
Miljø: Åpen sandeng dominert av blodstorkenebb og rosekratt. Tidligere beitemark. Beiting opphørte rundt 1960, Økland, 1983.
Antall individer: Ca. 30, Økland, 1983.
Tilstand: I tilbakegang. Leveområdet er under gjengroing, Økland, 1983.
Skjøtsel: Nei.
GPS-koordinater: Ingen opplysninger.
Overvåkningsdato: I 2005 ble det fra Norsk Botanisk Forening fortalt at kammarimjelle fortsatt finnes i området.
Eier: Sjøforsvaret inntil 2004.
Kommentar: Vanlig utgave: purpurrøde blomster med gul underleppe.
2005 Anslåes å telle 300-1000 individer.
Kammarimjelle blir 13-35 cm høy. Stengelen er enkel eller grenete.
Blomstenes støtteblader har kamformete tenner. Purpurrøde blomster med gul underleppe. Hortenbestanden har blekgule blomster med grønnhvite støtteblader.
Planten trives på frisk kalkrik jord. Tilknyttet åpen til glissen
tresatt kulturmarkstyper som hagemarkskog, heier, vegkanter og åkerkanter.
Hortenbestanden står i halvskyggefulle eikeskog langs veg 5 m.o.h. Kammarimjelle vokser her sammen med skogkløver, liljekonvall og blåveis.
Planten er ettårig. Blomstrer fra juni til august. Kammarimjelle er en halvsnylter som er avhengig av kløver.
Kammarimjelle er tilsynelatende en plante med lang historie og stor utbredelse i Norge. Opprinnelig tilknyttet beitemark med ikke for stort beitepress.
Planten er tidligere kjent fra Hedmark, Oslo, Buskerud og Telemark.
I 2004 inngikk kammarimjelle i Norsk Naturarvs overvåkingsprogram.
Det overordnete formålet er å undersøke bestandsutviklingen.
Årlig overvåke Hortenlokaliteten i Vestfold.
Anslå bestanden i Vestfold.
Årlig overvåke alle fire lokalitetene i Norge.
Anslå bestanden i Norge.
Ingen kjente.
Kriterier:
- direkte truet
- snever utbredelse og få lokaliteter
- kostnadseffektiv
Generelt har kammarimjelle vært i tilbakegang pga. gjengroing, men utbygginger har også vært en negativ faktor.
I Vestfold er gjengroing problemet, men et nytt vil snart oppstå. Blokkbebyggelse planlegges ca 10-20 m inntil hortenbestanden. Dette bidrar til ytterligere urbanisering av plantens omgivelser samtidig som den 8 m høye bygningen vil medføre en mer skyggefull tilværelse for kammarimjellen.
| År | Kr | Finansiert av |
| 2005 | 12000 | NN |
| 2004 | 16000 | MN og NN |
Norsk Naturarv (NN). Stiftelsen Miljøansvar (MA).
Naturhistoriska riksmuseet: Den virtuella floran.
Stiftelsen Norsk Naturarv har tatt initiativet og gjennomfører «Overvåking av kammarimjelle».
Prosjektleder: Torbjørn Røberg.
Registrert av:
2005: Torbjørn Røberg.
2004: Tore Berg og Torbjørn Røberg.
- Direktoratet for naturforvaltning. 1999: Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN-rapport 1999-3.
- Høiland, K. 1995: Truete kulturbetingete planter i Norge 2. Gårdstun: 17.
- Økland, T. 1984: Lokaliteter for utsatte plantearter i Vestfold fylke. Rapport til Fylkesmannen i Vestfold, Miljøvernavdelingen. Botanisk Hage og Museum, Universitetet i Oslo,1984.
Tips en venn
Skriv ut
