Fossiler fra fiskenes tidsalder

Urfisk tilhørende gruppen pteraspider. Bildekilde: Johan Kiær, 1924: "The Downtonian Fauna of Norway".

I silur var livet hovedsakelig i havet. Enkelte primitive planter begynte å erobre landjorda som i hovedsak fremsto som en gold ørken. Vær og vind tæret uhindret ned landet og store elver førte løsmasser med seg ut i havet. Ringerike utviklet seg fra et hav til å bli et veldig elvedelta antagelig på størrelse med de største vi kjenner i verden i dag. Elvedeltaet hadde et vekslende miljø med både fersk- og saltvann samt angivelig tidevann. Tilsynelatende var det det yrende dyreliv her i følge fossile funn.

Urfisk tilhørende gruppen pteraspider. Bildekilde: Johan Kiær, 1924: "The Downtonian Fauna of Norway".

Dyrene i dette elvedeltaet ble ved minst et tilfelle fanget. Tidevannet førte angivelig til at vannet sank og store mengder sjødyr søkte sammen i kulper. Kulpen tørken enten inn eller dyrene slapp opp for oksygen. Resultatete ble at store mender med dyr døde for siden å ble begravd av sand som med tiden ble omdannet til sandsteinen. De døde dyrene ble forsteinet og denne masseansamlingen av fossiler i en ellers fossiltom lagrekke, er høyest merkverdig.

Urfisk tilhørende gruppen pteraspider. Bildekilde: Johan Kiær, 1924: "The Downtonian Fauna of Norway".

Geologiprofessor Kiær forventet å finne fossiler av vitenskapelig betydning og begynte sine utgravninger i 1909. Først i 1911 ble det gjort et heldig funn, som førte til oppdagelsen av den rike forekomst av utmerket oppbevarte urfisk og andre sjeldne dyr. I flere år foretok Kiær store innsamlinger her. Det ble anlagt et helt steinbrudd, og ved å ta opp omkring 100 m2 av det tynne fossilførende lag lyktes det å samle inn tusener av dyrerester. Blant dem var flere hundre urfisker, mange hele med hale og finner, arter som ellers er ukjente fra andre forkomster. Det er hittil eneste steinbrudd i Norge som er drevet bare for å samle fossiler.

Urfisk tilhørende gruppen pteraspider. Bildekilde: Johan Kiær, 1924: "The Downtonian Fauna of Norway".

I silur var hvirveldyrene nesten utelukkende representertv med urfisk. Funnet på Ringerike gir et innblikk i noe av den eldste hvirveldyrfauna. De to viktigste typene av urfiskene er cephalaspider og pteraspider. Både hode og forkropp hos dem var dekket med beinpanser, bare bakkroppen og halen var bevegelige. Ellers er de to gruppene meget avvikende utviklet. Cephalaspidene var flate bunnfisker, med bredt, avrundet hodeskjold, som oftest løp ut på siden i lange tagger. Øynene satt tett sammen midt på hodet og neseåpningen lå like foran øynene.

Pteraspidene var derimot slankere formet, med sidestilte øyne, og nesekapslene plassert under overleppen. Panseret var mer eiendommelig. Det besto av et stort, hvelvet rygg- og bukskjold, de dannet en fullstendig beinkapsel, som den smale bakkroppen med sporden stakk frem av.

Urfisk tilhørende gruppen pteraspider. Bildekilde: Johan Kiær, 1924: "The Downtonian Fauna of Norway".