Frognerkilen sett fra Bygdøy med Dronningberget til venstre.
Bygdøy var inntil 1800-tallet en øy. I dag er den en halvøy i Oslofjorden. Området er lite utbygget for å ligge i hovedstaden. Dette skyldes i hovedsak at Kongsgården ligger her og at driften har medført at et større jordbruksområde er holdt i hevd. Kun i syd er halvøya bygget ut med boliger og museer.
Halvøyas geologi har sin bakgrunn i at området en gang var et tropisk hav. Senere har lava presset seg igjennom den fossile havbunnen (kambrosilur) og etterlat gangbergarter enkelte steder. Topografien med mange smale åser skyldes at kambrosiluren ble foldet da landet kolliderte med Grønland. Dette danner et ribbedallandskap hvilket bare finnes i et belte fra Oslo til Asker, men som nå kan best sees på Bygdøy.
Den vekslende naturen med kulturlandskap, skog, kalktørrenger, våtmarker og kyst bidrar til at området ligger i nasjonal toppklasse med antall fugl-, plante- og sopparter.
Kulturlandskap
Landskapsbildet på Bygdøy har på mange måter beholdt den karakteren den har hatt i årtusener. Her er det dyrket- og beitemark. Bygdøy fremviser hvordan kambrosilurbygden Oslo så ut før den ble en by.
Beitende kyr på Bygdøy holder landskapet i hevd.
Jordbruksområde på Hensenga.
Beitemark med eik.
Topografi Bygdøy har et karakteristisk landskap bestående av langstrakte smale åser som strekker seg én retning. Disse formasjonene har oppstått av indre stukturer i kambrosiluren og danner et ribbedallandskap. Denne topografien finnes kun noen få steder i Indre Oslofjord og er tydligst på Bygdøy. Kysten består i hovedsak av sva, men veksler enkelte steder fra strender til stup.
Bestumkilen sett fra Bygdøy.
Kongeskogen mot Nesoddtangen.
Geologi Berggrunnen består av kambrosilur oppbygget av vekselvis kalk og skifer. Fossiler forekommer enkelte steder. Senere geologiske prosesser har ført til foldinger av de sedimentære lagene samt at vulkanske bergarter har trengt igjennom. Disse gangbergartene stammer fra perm og består av diabas, syenitt og porfyr.
Kambrosilur med gangbergart (lava som presset seg gjennom berget og siden størknet).
Den ujevne nedbrytningen av kalk og skifer danner ulike former i de kambrosilurske bergartene.
Klima Norges høyeste gjennomsnitts sommertemperatur er målt her. Klimaet er varmt, tørt, men med relativt mye nedbør om sommeren.
Biologi Bygdøy har landets største forekomst med plante- og sopparter. Av landets rundt 2000 plantearter er 796 dokumentet på Bygdøy. Flesteparten av disse artene er varmekjære og kalkkrevende.
Oslosildre står på Bygdøy. Planten vokser i et belte fra Oslo til Stockholm og er således stedegen for Norge og Sverige. Arten er en norsk ansvarsart. Siden den ble først funnet i Oslo har den fått hovedstadens navn.
Norges rikeste soppsamfunn med 747 arter ligger på halvøya. På Dronningberget er det registrert nærmere 170 sopparter, sannsynligvis finnes det rundt 250 sopparter her. Til sammen er det registrert over 6000 sopparter i Norge. Dronningberget har Norges største forekomst med utrydningstruete arter, så og si alle sopper, for osloslørsopp og lindeslørsopp utgjør denne åsrygen halvparten av artenes globale leveområde. Soppene medfører at Dronningberget har internasjonal verdi.
Stor salamander, en av Norges mest utrydningstruete art, lever på Bygdøy. Dette er en av hovedstadens sterkeste bestander.