Overvåking av villkornell

• 1. Innføring
• 2. Bakgrunn
  • 2.1 Latinsk navn
  • 2.2. Rødlistestatus
  • 2.3. Utbredelse
  • 2.4. Lokaliteter i Norge
    • 2.4.1 Lokaliteter i Oslo
• 2.5. Antall individer
• 2.6. Beskrivelse
• 2.7. Økologi
• 2.8. Livssyklus
• 2.9. Historikk
• 3. Formål
• 4. Overvåkingsprogram
  • 4.1. Kortidsprogram
  • 4.2. Langtidsprogram
• 5. Beslektete tiltak
• 6. Grunnlag for valg av art
• 7. Tilbakegang og trusler
• 8. Økonomi
• 9. Lenker
• 10. Ansvarlig
• 11. Referanser

1. Innføring

Villkornell tilhører korellfamilien. Planten er flerårig. Planten sprer seg kjønnet. Vokser på lysåpne områder.

Vikkornell er en mellomeuropeisk edelløvskogsplante som hittil har vært ansett som forvillet i Norge. Den opptrer i flere underarter, og tre av disse er funnet i landet. To av dem er klare haverømlinger og en av disse er kraftig naturalisert i osloområdet, bla. på Bygdøy og Malmøya. Den tredje underarten - skoggulltvetann - er enten forvillet i gammel tid eller muligens spontan i Oslo.

Vikklornell er kun kjent fra én lokalitet i Norge.

2. Bakgrunn

2.1. Latinsk navn

Cornaceae sanguinea.

2.2 Rødlistestatus

Ingen.

2.3 Utbredelse

Oslo.

2.4 Lokaliteter i Norge

2007: 7.
2006: 6.
2005: 3.
1997: 2.
1995: 1.
1994: 0.
1900-50: 3.

2.4.1 Lokaliteter i Oslo.

Syv kjente.

"Lok. 1. Huk, Bygdøy. En busk. Huk N for parkeringsplassen. Krysset Christian Fredriksvei og ridevei N for parkeringsplass. En busk i tett skog som ble kappet ned til grunnen våren 2006, men som har tatt seg godt opp igjen spesielt i 2007. Har ikke satt blomst etter beskjæring.
Lok. 2. Klausåsen, Bygdøy. En busk. Oppdgagen våren 2006.
Lok.3. Rodeløkken, Kafé. En busk. Området ble for to år siden fristilt slik at mye omliggende busker ble fjenet for å få et lysåpent område. Villkornellen ble stående. Dette har medført at busken har kommet bedre frem og blitt mer vital. I 2007 ble den for føerste gang sett i blomst.
Lok.4. Dronningberget, Bygdøy. En liten busk litt S for Wedel Jarlsberg-monumentet. Oppdaget høsten 2006. Tilstede 2007.
Lok.5. Smedbråten, Bygdøy. En busk. V for Smedbråtens V-hjørne, mellom dette hjørne og kajakklubben, nesten på toppen av bratt skråning. Stor busk i kalkfuru/edelskog. Oppdaget i 2005 av Tore Berg.
Lok.6. Langvikbukta, Bygdøy. En busk. Innerst i Langvikbukta i bratt skråning V for Louisebrygga. Stort buskas i skyggefull edelløvskog. Ikke i blomst. Største forekomst på Bygdøy. Oppdaget mai 1997 av Tore Berg.
Lok.7. Tøyen. En busk. NSBs kolonihage N for Tøyen jernbanestasjon, rett på jernbanens V-side. I stor busk og 2-3 små. Antagelig viltvoksende. Oppdaget 15.juli 2007 av Tore Berg. Koordinater: NM 99519, 44083.

2.5 Antall individer

Syv kjente busker. Arten teller sannsynligvis flere individer.

2.6 Beskrivelse

Villkornell blir 1-4 m høy. Stengelen er rett og rotslående utløpere langs bakken. Bladene er eggformete med grovtannet kant. De er mørkegrønne med sølvflekket overside og mørk fiolett underside. Støttebladene lik stengelbladene. Kranset med 2-8 blomster. Blomstene er gule og ca. 2 cm lange med oransje tegninger.

2.7 Økologi

Løvskog, bryn, kratt og vegkanter.

2.8 Livssyklus

Planten er flerårig. Blomstrer fra mai til juni. Sprer seg ved kjønnet og ukjønnet formering. Kjønnet formering foregår med maurspredning av frø. Frøene, som har et oljerikt vedheng, ramler ned på bakken der det plukkes opp av maur og fraktes til maurtuen. Vedhenget etes, men selve frøet er uspiselig, fraktes ut av tuen og kastes. Ukjønnet formering foregår ved utløpere som setter rot.

2.9 Historikk

Skoggulltvetann som denne overvåkingen gjelder er i Oslo hovedsakelig funnet i eldre tid (1900-50). Lokalitetene lå rundt Torshov, Grefsen og Mærradalen, og de fleste er temmelig sikkert nedbygget. Området på og rundt de gamle lokalitetene nedenfor Mærradalen ble invitert av Berg i juni 2006, men ble ikke funnet noen steder. Området har imidlertid flere steder lommer med skog og kratt så det er ikke umulig at nye lokaliteter kan bli funnet ved en grndig invitering.

Det er uklart om denne arten er spontan i Norge eller ikke. Rundt Ekely vokser det en rekke spontane edelløvskogsplanter og en flere forvillete. Skoggulltvetann ser relativt spontan ut, men pr. i dag lar det seg ikke avgjøre om arten er spontan eller introdusert. Forekomster er uansett av stor interesse, og for øyeblikket eneste sikre kjente forekomst. Imidlertid viser eldre herbariebelegg at den er funnet flere steder i Ullernområdet og forekomsten ved Ekely kan være den østligste utløperen av disse forekomstene. Disse lokalitetene bør reinventeres for å se om de er nedbygget eller ikke. Den vanlige forvillete typen av arten finnes S for Ekely slik at begge underartene finnes i området.

En del av den ene planten ble flyttet til Botanik hage i 2006 av Naturhistorisk museum.

3. Formål

Overvåke gulltvetannens tilstand og utvikling.

4. Overvåkingsprogram

Norsk Naturarvs «Overvåkingsprogram av gulltvetann» begynte i 2005.

4.1 Kortidsprogram

Lete opp eldre lokaliteter.

Anslå bestanden i Oslo kommune.

4.2 Langtidsprogram

Årlig overvåkning av arten.

5. Beslektete tiltak

Ingen kjente.

6. Grunnlag for valg av art

Kriterier:

- snever utbredelse og med få lokaliteter

- kostnadseffektiv

7. Tilbakegang og trusler

Utbygginger.

8. Økonomi

År	Kr	Finansiert av
2005	5000	NN
2004	0

Norsk Naturarv (NN).

9. Lenker

Naturhistoriska riksmuseet: Den virtuella floran.

10. Ansvarlig

Stiftelsen Norsk Naturarv har tatt initiativet og gjennomfører «Overvåking av gulltvetann».

Prosjektleder: Tore Berg.

På registrering: Tore Berg.

11. Referanser