Overvåking av skogsøtgress

• 1. Innføring
• 2. Bakgrunn
  • 2.1 Latinsk navn
  • 2.2. Rødlistestatus
  • 2.3. Utbredelse
  • 2.4. Lokaliteter i Norge
    • 2.4.1 Lokaliteter i Oslo
• 2.5. Antall individer
• 2.6. Beskrivelse
• 2.7. Økologi
• 2.8. Livssyklus
• 2.9. Historikk
• 3. Formål
• 4. Overvåkingsprogram
  • 4.1. Kortidsprogram
  • 4.2. Langtidsprogram
• 5. Beslektete tiltak
• 6. Grunnlag for valg av art
• 7. Tilbakegang og trusler
• 8. Økonomi
• 9. Lenker
• 10. Ansvarlig
• 11. Referanser

1. Innføring

Skogsøtegress tilhører leppeblomstfamilien. Planten er flerårig. Planten sprer seg ukjønnet (vegetativt med utløpere) og kjønnet. Vokser på lysåpne områder. Trolig dominerer den vegetative spredningen.

Skoggulltvetann er en mellomeuropeisk edelløvskogsplante som hittil har vært ansett som forvillet i Norge. Den opptrer i flere underarter, og tre av disse er funnet i landet. To av dem er klare haverømlinger og en av disse er kraftig naturalisert i osloområdet, bla. på Bygdøy og Malmøya. Den tredje underarten - skoggulltvetann - er enten forvillet i gammel tid eller muligens spontan i Oslo.

Skogsøtegress er kun kjent fra få lokalitet i Norge.

2. Bakgrunn

2.1. Latinsk navn

Lamiastrum galeobdolon spp. galeobdolon

2.2 Rødlistestatus

CR. Ikke vurdert før 2006.

2.3 Utbredelse

Oslo.

2.4 Lokaliteter i Norge

2007: Ukjent.

2.4.1 Lokaliteter i Oslo.

Foreligger enkelte gamle funn av skogsøtgress langs nedre del av Lysakerelven. Omtrendt fra der Bærumsveiene krysser Lysakerelven og videre nedover. Både på Oslo og Bærumssiden. I 2005 og 2006 ble denne strekningen inventert grundig og arten påvist mange steder. Mest på Oslosiden. Gammel beskrivelse ved Movann.
Individer, 2006: Ganske rikelig mellom Viadukten og Jarfossen. Ca. 80 m nedenfor Jarfossen noen tuer.
Ca. 150 m S for Jarfossen en større bestand NM 91037, 43849. Overvåkningsdato: 06.06.2006. Ikke undersøkt i 2007.
Miljø: Fuktig, kalkholdig moldjord. To planter i kanten av mur mot edelløvskog. Bunnvegetasjonen er dominert av skvallerkål. På motsatt side av vegen vokser skogbingel samt flere forvillete arter.
Tilstand: Stabil?
GPS-koordinater: NM 90985, 43887.
Første gang sett: Ca. 1995 av Tore Berg.
Eier: Privat.
Bærum
Individer, 2006: Granfoss, Ø for Vollsveien 13 H. 2 m S for Obilisk. 5-6 tuer sammen med skogsivaks.
Lysaker elvens V-bredde litt S for Vollsveien 13 D, 10 m S for gangbro. Tett bestand på flere m2 sammen med blærestarr.
Miljø: Fuktig, kalkholdig moldjord. To planter i kanten av mur mot edelløvskog. Bunnvegetasjonen er dominert av skvallerkål. På motsatt side av vegen vokser skogbingel samt flere forvillete arter.
Tilstand: Stabil?
Overvåkningsdato: 06.06.2006.
Første gang sett: Ca. 1995 av Tore Berg.
Eier: Privat.

2.5 Antall individer

2005 Omkring 2 blomstrende individer i Norge. 2005 Omkring 3 blomstrende individer i Norge.

2.6 Beskrivelse

Gulltvetann blir 15-40 cm høy. Stengelen er rett og rotslående utløpere langs bakken. Bladene er eggformete med grovtannet kant. De er mørkegrønne med sølvflekket overside og mørk fiolett underside. Støttebladene lik stengelbladene. Kranset med 2-8 blomster. Blomstene er gule og ca. 2 cm lange med oransje tegninger.

En inntakt lokalitet er i dag med sikkerhet kjent: Ekely på Skøyen, Oslo. Ved innkjøringen til Ekely omkring 40 m S for avkjørselen og ca. 40 m N for ruin av Ekely.

2.7 Økologi

Fuktig, kalkholdig moldjord. Trives i løvskog, helst bøkeskog.

2.8 Livssyklus

Planten er flerårig. Blomstrer fra mai til juni. Sprer seg ved kjønnet og ukjønnet formering. Kjønnet formering foregår med maurspredning av frø. Frøene, som har et oljerikt vedheng, ramler ned på bakken der det plukkes opp av maur og fraktes til maurtuen. Vedhenget etes, men selve frøet er uspiselig, fraktes ut av tuen og kastes. Ukjønnet formering foregår ved utløpere som setter rot.

2.9 Historikk

Skoggulltvetann som denne overvåkingen gjelder er i Oslo hovedsakelig funnet i eldre tid (1900-50). Lokalitetene lå rundt Torshov, Grefsen og Mærradalen, og de fleste er temmelig sikkert nedbygget. Området på og rundt de gamle lokalitetene nedenfor Mærradalen ble invitert av Berg i juni 2006, men ble ikke funnet noen steder. Området har imidlertid flere steder lommer med skog og kratt så det er ikke umulig at nye lokaliteter kan bli funnet ved en grndig invitering.

Det er uklart om denne arten er spontan i Norge eller ikke. Rundt Ekely vokser det en rekke spontane edelløvskogsplanter og en flere forvillete. Skoggulltvetann ser relativt spontan ut, men pr. i dag lar det seg ikke avgjøre om arten er spontan eller introdusert. Forekomster er uansett av stor interesse, og for øyeblikket eneste sikre kjente forekomst. Imidlertid viser eldre herbariebelegg at den er funnet flere steder i Ullernområdet og forekomsten ved Ekely kan være den østligste utløperen av disse forekomstene. Disse lokalitetene bør reinventeres for å se om de er nedbygget eller ikke. Den vanlige forvillete typen av arten finnes S for Ekely slik at begge underartene finnes i området.

En del av den ene planten ble flyttet til Botanik hage i 2006 av Naturhistorisk museum.

3. Formål

Overvåke gulltvetannens tilstand og utvikling.

4. Overvåkingsprogram

Norsk Naturarvs «Overvåkingsprogram av gulltvetann» begynte i 2005.

4.1 Kortidsprogram

Lete opp eldre lokaliteter.

Anslå bestanden i Oslo kommune.

4.2 Langtidsprogram

Årlig overvåkning av arten.

5. Beslektete tiltak

Ingen kjente.

6. Grunnlag for valg av art

Kriterier:

- snever utbredelse og med få lokaliteter

- kostnadseffektiv

7. Tilbakegang og trusler

Utbygginger.

8. Økonomi

År	Kr	Finansiert av
2007	0	NN
2007	0	NN
2006	5000	NN
2005	5000	NN
2004	0

Norsk Naturarv (NN).

9. Lenker

Naturhistoriska riksmuseet: Den virtuella floran.

10. Ansvarlig

Stiftelsen Norsk Naturarv har tatt initiativet og gjennomfører «Overvåking av gulltvetann».

Prosjektleder: Tore Berg.

På registrering: Tore Berg.

11. Referanser