Overvåking av dragehode

• 1. Innføring
• 2. Dragehode
  • 2.1 Latinsk navn
  • 2.2. Rødlistestatus
  • 2.3. Utbredelse
  • 2.4. Lokaliteter i Norge
    • 2.4.1. Lokaliteter i Oslo
• 2.5. Antall individer i Oslo
• 2.6. Beskrivelse
• 2.7. Økologi
• 2.8. Livssyklus
• 2.9. Historikk
• 3. Formål
• 4. Overvåkingsprogram
  • 4.1. Kortidsprogram
  • 4.2. Langtidsprogram
• 5. Beslektete tiltak
• 6. Grunnlag for valg av art
• 7. Tilbakegang og trusler
• 8. Økonomi
• 9. Lenker
• 10. Ansvarlig
• 11. Referanser

  1. Innføring

  

  Dragehode. Foto: Norsk Naturarv.

  Dragehode tilhører leppeblomstfamilien. Planten er flerårig. Vokser på kalktørrenger.

  2. Dragehode

  2.1. Latinsk navn

  Dracocephalum ruyschiana.

  2.2 Rødlistestatus

  Sårbar (VU). (2006-kategori; sårbar).

  Artsdatabankens begrunnelse.

  2.3 Utbredelse

  Arten er spredd fra Oslofjorden til Gudbrandsdalen. I Nordvest-Europa har Norge hovedforekomsten. Europa og Asia.

  Det antas at Norge har 5–25 % av den europeiske og globale bestanden.

  2.4 Lokaliteter i Norge

  50–100.

  

  2.4.1. Lokaliteter i Oslo

  12 kjente. (18 dellokaliteter).

  Lokalitet 1.1. Bleikøya.
  Lokalitet 1.2. Bleikøya.
  Lokalitet 1.3. Bleikøya.
  Lokalitet 1.4. Bleikøya.
  Lokalitet 1.5. Bleikøya.
  Lokalitet 1.6 A. Bleikøya.
  Lokalitet 1.6 B. Bleikøya.
  Lokalitet 1.7. Bleikøya.
  Lokalitet 1.8. Bleikøya.
  Lokalitet 1.9. Bleikøya.
  Lokalitet 1.10. Bleikøya.
  Lokalitet 2. Heggholmen.
  Lokalitet 3.1. Nakholmen.
  Lokalitet 3.2. Nakholmen.
  Lokalitet 3.3. Nakholmen.
  Lokalitet 3.4. Nakholmen.
  Lokalitet 3.5. Nakholmen.
  Lokalitet 3.6. Nakholmen.
  Lokalitet 3.7. Nakholmen.
  Lokalitet 3.8. Nakholmen.
  Lokalitet 4. Lindøya.
  Lokalitet 5.1. Svartor, Nordmarka.
  Lokalitet 5.2. Svartor, Nordmarka.
  Lokalitet 6. Blankvann.
  Lokalitet 7.1. Ekeberg.
  Lokalitet 7.2. Ekeberg.
  Lokalitet 7.3. Ekeberg.
  Lokalitet 8. Killingen.
  Lokalitet 9. Malmøya.
  Lokalitet 10. Bakkehaugen.
  Lokalitet 11. Grefsenkollen.

  2.5 Antall individer i Oslo

  2016: Ca. 5700 blomstrende individer.
  2015: Ca. 8000 blomstrende individer.
  2014: Ca. 5000 blomstrende individer.
  2013: Ca. 5860 blomstrende individer.
  2012: Ca. 3160 blomstrende individer.
  2011: Ca. 3500 blomstrende individer.
  2010: Ca. 3370 blomstrende individer.
  2009: Ca. 2600 blomstrende individer.
  
  Les alle kartleggingsrapportene fra Roman Gramsz fra og med 2008 nederst på siden.

  Omkring 80% av individene blomstrer hvert år.

  Årsaken til økningen i 2013 skyldes at fire nye lokaliteter; Ekeberg, Malmøya, Killingen og Bakkehaugen ble tatt med. Økning av antall blomstrende individer fra 2009 til 2010 har sin bakgrunn i funn av nye dellokaliteter og klimatisk årsaker som påvirket blomstring.

  2.6 Beskrivelse

  Planten er 20–50 cm høy. Vokser sammen i tuer. Stilken er snau. Bladene, 2–5 cm lange, er mattgrønne og linjeformet (spydformete) og sitter i kranser rundt stilken. Blomstene er blå med 20–30 mm lang krone på fiolett beger. Overleppen er hjelmformet og underleppen er trefliket. Fargen er dyp blå, men kan opptre i hvitt og rosa i sjeldne tilfeller. Hver blomst rommer 4–8 mørkegråfrø. Frøene er 3 mm lange og 2 mm brede.

  2.7 Økologi

  

  Dragehode trives i lysåpne tørrenger med kalk- og næringsrik jord, og tåler tørke godt. Planten er varmekjær og står i lavlandet og i lune daler. Står ofte sammen med knollmjødurt.

  2.8 Livssyklus

  Flerårig plante. Blomstringen er fra juli–august. Insekter bestøver blomstene. Frøene faller ned på bakken rett under frøplanten om høsten og vinteren. Frøene spirer førstkommende sommer. Planten blomstrer året etter spiring.

  2.9 Historikk

  Dragehode er tilsynelatende en plante med lang historie og stor utbredelse i Norge. Opprinnelig tilknyttet beitemark med ikke for stort beitepress.

  Første gang beskrevet av Linné, i 1745.

  Arten er i tilbakegang i Norge som i resten av Europa.

  I 2004 inngikk dragehode i Norsk Naturarvs overvåkingsprogram.

  3. Formål

  Det overordnete formålet er få økt kunnskap om artens utbredelse, antall, tilstand og bestandsutvikling.

  4. Overvåkingsprogram

  4.1 Kortidsprogram

  Årlig overvåking av lokalitetene i Oslo og Ringerike.

  Anslå bestanden i Oslo.

  4.2 Langtidsprogram

  Overvåke lokalitetene i Norge.

  5. Beslektete tiltak

  Ingen kjente.

  6. Grunnlag for valg av art

  Kriterier:

  Ansvarsart.

  7. Tilbakegang og trusler

  Generelt er dragehode i tilbakegang pga. gjengroing, men utbygginger har også vært en negativ faktor.

  8. Økonomi

  År	Kr	Finansiert av
  2013–2016	10 000	NN
  2005–2012	5000	NN
  2004	3000	MN og NN

  Norsk Naturarv (NN) og Stiftelsen Miljøansvar (MA).

  9. Lenker

  https://no.wikipedia.org/wiki/Dragehode

  10. Ansvarlig

  Stiftelsen Norsk Naturarv har tatt initiativet og gjennomfører «Overvåkning av dragehode».

  Registrert av:
  2008–16: Roman Gramsz og Joanna Potocka.
  2004–2007: Tore Berg.

  11. Referanser

  • Artsdatabanken: Norsk rødliste for arter 2021.
  • Artsdatabanken: Norsk Rødliste 2006.
  • Fylkesmannen i Oslo og Akershus: Kartlegging av dragehode (Dracocephalum ruyschiana)og grunnlendt kalkmark utenfor verneområder i Oslo og Akershus 2010.
  • NINA. Fagrapport 766: Faglig grunnlag for handlingsplanen for dragehode Dracocephalum ruyschiana og dragehodeglansbille Meligethes norvegicus.
  • Direktoratet for naturforvaltning. 1999: Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN-rapport 1999-3.
  • Høiland, K. 1995: Truete kulturbetingete planter i Norge 2. Gårdstun: 17.
  • Økland, T. 1984: Lokaliteter for utsatte plantearter i Vestfold fylke. Rapport til Fylkesmannen i Vestfold, Miljøvernavdelingen. Botanisk Hage og Museum, Universitetet i Oslo, 1984.

Les alle årsmeldingene fra Norsk Naturarv her.

Se Artskart her.

Les alle kartleggingsrapportene fra Roman Gramsz fra og med 2008 her:

Dragehode Roman Gramsz 2008.pdf Dragehode Roman Gramsz 2008 b.pdf Dragehode Roman Gramsz 2009.pdf Dracocephalum-10.pdf Dracocephalum-11.pdf Dracocephalum-13.pdf Dracocephalum ruyschiana 2014.pdf Dracocephalum 2015.pdf Dracocephalum 16.pdf Draco.1-Bleik.18.pdf Draco.3-Nakk.+18.pdf Draco.2-Ekeb.+.. 18-kopia.pdf Dracocephalum ruyschiana – 2019.pdf Dracocephalum ruyschiana – 2020-.pdf Dracocephalum ruyschiana – 2021.pdf Dracocephalum ruyschiana – 2021b.pdf Dracocephalum ruyschiana – 2022.pdf Dracocephalum ruyschiana – 2022b.pdf Dracocephalum ruyschiana – 2022c.pdf