2. Bakgrunn
2.1 Latinsk navn
2.2. Rødlistestatus
2.3. Antall lokaliteter
2.3.1 Lokaliteter
2.4. Antall individer
2.5. Beskrivelse
2.6. Utbredelse
2.7. Økologi
2.8. Livssyklus
2.9. Historie
3. Formål
4. Gjenoppbyggings- og restaureringstiltak
4.1. Kortidsprogram
4.2. Langtidsprogram
5. Beslektete tiltak
6. Grunnlag for valg av art
7. Tilbakegang og trusler
8. Økonomi
9. Lenker
10. Ansvarlig
11. Referanser
1. Innføring
Ertevikke tilhører ertefamilien. Planten er flerårig. 1-2 m høy. Snor seg opp i kratt. Vokser på lysåpen, steinete jord i løvskog.
2. Ertevikke
2.1. Latinsk navn
Vicia pisiformis.
2.2 Rødlistestatus
Sårbar.
2.3 Antall kjente lokaliteter
2005 5- 20.
2.3.1 Lokaliteter
Lokalitet 1. Dellokalitet 1. Røyken.
Individer: Omkring 20
Areal: 100x10 m
Miljø: Kraftgate i skrent. Solrikt. Omgitt av glissen skog av eik, ask og hassel. Ertevikken var kun å finne under kraftledningene der plantene klatret i småtrærne.
Tilstand: Stabil.
Skjøtsel: Nei.
GPS-koordinater:
Overvåkningsdato: 2004.
Eier: Ukjent.
Lokalitet 1. Dellokalitet 2. Røyken.
Individer: Omkring 5
Areal: 10x10 m
Miljø: Skrent. Skyggefullt. Omgitt av tett skog med eik, ask og hassel. Ertevikken krøp langs bakken og noen kratt.
Tilstand: Stabil eller i tilbakegang.
Skjøtsel: Nei.
GPS-koordinater:
Overvåkningsdato: 2004.
Eier: Ukjent.
Lokalitet 2. Bekkelaget og Nordstrand, Oslo.
Individer: Ukjent om arten fortsatt er tilstedeværende.
Areal: Ukjent.
Miljø: Ukjent.
Tilstand: Ukjent.
Skjøtsel: Nei.
GPS-koordinater:
Overvåkningsdato: x.
Eier: Oslo kommune.
2.4 Antall individer
2005 Ukjent.
2.5 Beskrivelse
Ertevikke blir 1- 2 m. Grov og snau stengel. Bladene har klengetråder som de fester seg i busker og på den måten klatrer oppover. Bladene består av 3- 5 par med eggrunde småblader.
Blomstene er blekgule, 1 cm lange. Belgen er 2,5- 4 cm og brun.
2.6 Utbredelse i 2005
Ertevikke dokumentert i Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder. Siden opplysningene er gamle er det uvisst om den fortsatt står alle stedene.
2.7 Økologi
Solrike plasser med steinrike jord i løvskog - helst edelløvskog. Opprinnelig kan det tenkes at dette er en plante knyttet rasmark og til beitedyrs sporadiske nedbeiting av områder med påfølgende gjengroing. I Norge var den antagelig tilknyttet områder som ble uregelmessig beitet eller marginale steder som tidvis ble lagt brakk i det gamle bondesamfunnet.
2.8 Livssyklus
Planten er flerårig. Blomstrer fra juli - august.
2.9 Historie
Har hatt større utbredelse. Er nå i tilbakegang.
I 2004 inngikk ertevikke i Norsk Naturarvs overvåknings- og gjennombyggingsprogram.
3. Formål
Overvåke ertevikkens tilstand.
4. Gjenoppbyggings- og restaureringstiltak
Frø innsamlet til Norsk Naturarvs Frøbankprosjekt i 2004.
4.1. Kortidsprogram
Overvåke bestanden i Røyken.
Gjenfinne arten i Oslo kommune.
Anslå bestanden i Oslo kommune.
4.2. Langtidsprogram
Overvåke arten i Norge.
5. Beslektete tiltak
Ingen.
6. Grunnlag for valg av art
Kriterier:
Direkte truet art.
Snever utbredelse og med få lokaliteter.
Kostnadseffektiv.
7. Tilbakegang og trusler
Ertevikke er tilsynelatende begunstiget av husdyrhold. Husdyrhold som holdt skogen lysåpen og sørget for blottlegging av jord skapte angivelig gode vilkår for arten. Fravær av beiting har angivelig ført til tilbakegang.
Det skal ikke utelukkes at arten fra naturens side er sjelden i Norge.
8. Økonomi
År Kr Finansiert av
2005 4 000 NN
2004 4 000 MA
Stiftelsen Miljøansvar (MA). Norsk Naturarv (NN).
9. Lenker
Naturhistoriska riksmuseet: Den virtuella floran.
http://linnaeus.nrm.se/flora/di/faba/vicia/vicipis.html
10. Ansvarlig
Prosjektleder: Tore Berg.
På registrering: Tore Berg.
11. Referanser
- Direktoratet for naturforvaltning. 1999: Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN-rapport 1999-3.
- Gyldendals Store Nordiske Flora: 250