Overvåking av legeløvehale

• 1. Innføring
• 2. Bakgrunn
  • 2.1 Latinsk navn
  • 2.2. Rødlistestatus
  • 2.3. Lokaliteter i Norge
    • 2.3.1 Lokaliteter i Oslo
    • 2.3.2 Lokaliter i Ringerike
    • 2.3.3 Lokaliter i Hole
  • 2.4. Antall individer
  • 2.5. Beskrivelse
  • 2.6. Utbredelse
  • 2.7. Økologi
  • 2.8. Livssyklus
  • 2.9. Historikk
• 3. Formål
• 4. Overvåkingsprogram
  • 4.1. Kortidsprogram
  • 4.2. Langtidsprogram
• 5. Beslektete tiltak
• 6. Grunnlag for valg av art
• 7. Tilbakegang og trusler
• 8. Økonomi
• 9. Lenker
• 10. Ansvarlig
• 11. Referanser

1. Innføring

Legeløvehale tilhører leppeblomstfamilien. Planten er flerårig. Vokser på lysåpne næringsrike områder. Løvehale er i Norge inndelt i to underarter; legeløvehale og møllelvøehale. Legeløvehale er en klassisk landsbyplante. Planten var tidligere spredt på østlandsområdet, men har hatt en drastisk tilbakegang. Den har i dag tre intakte lokaliteter hvorav én i Oslo.

2. Bakgrunn

2.1. Latinsk navn

Leonurus cardiaca ssp. cardiaca.

2.2 Rødlistestatus

Sterkt truet (Direkte truet inntil 2006).

2.3 Lokaliteter i Norge

3.

2.3.1 Lokaliteter i Oslo

Lokalitet 1. Sofiesgate.

2.3.2 Lokaliteter i Ringerike

Lokalitet 2. Norderhov.

2.3.3 Lokaliteter i Hole

Lokalitet 3. Mo.:
Individer: 8.
Areal: 6 m x 3 m.
Miljø: Gård, utmarks som beites av storfe.
Tilstand: Stabil.
GPS-koordinater: -.
Første gang sett: 1994/95 funnet av Tore Berg, Kjell Magne Olsen Tor Kristensen.
Overvåkningsdato: 12.08.2005.
Eier: Ringerike kommune.

2.4 Antall individer

2005: Omkring 80 individer.

2.5 Beskrivelse

Mølleløvehale blir 30-120 cm høy. Stengelen er rett og dekket av 1-2 mm lange hår. Bladene har dype fliker, oppå tetthårete. Begrene er omkring 5 mm og har rosa blomster. Støvbærere med hårete tråder stikker utenfor blomsten.

2.6 Utbredelse

 

1. Norderhov, Ringerike kommune.

2. Mo, Hole kommune.

3. Sofiesgate, Oslo kommune. (Tre dellokaliteter).

2.7 Økologi

Åpen næringsrik, tørr jord, men trives ikke med overgjødsling. Trives på gårdstun, ved hus, vegkanter, hønsegårder, parker, kirkegårder og gamle festninger.

2.8 Livssyklus

Planten er flerårig. Blomstrer fra juli til september. Blomstrer året etter spiring.

2.9 Historikk

Medisinplante som trolig kom til Skandinavia under middelalderen. Arten ble brukt som hjertemedisin og plantens egenskaper er i dag dokumentert. Løvehale inneholder et digitalis-liknende glykosid som virker på hjertefunksjonen.
Veksten er rikt på nektar og ble tidligere brukt som bi-plante.

Planten har gått sterkt tilbake i Norge de siste hundre årene. Tidligere foreligger det 72 kjent funn. 6 av dem ble gjenfunnet efter 1950. På 90-tallet ble det antatt at arten var utryddet, men tre lokaliteter er gjenfunnet. Planten er utryddet i Østfold, Akershus, Oppland, Vestfold, Telemark og Aust-Agder

Løvehale ble ansett som utgått inntil to nye funn ble foretatt på slutten av 90-tallet. Oslobestanden er antagelig en frøbank som begynte å spire siden planten gror opp av asfalten. I dag har den meget begrenset utbredelse og er i tilbakegang. Bestanden teller rundt femti individer i Oslo, og omtrent like mange i Buskerud.
I de 17 øvrige tidligere kjente levesteder i Oslo er planten utgått.

Gjenoppbygging- og restaureringstiltak: Løvehale inngår i Norsk Naturarvs frøbank- og urtehageprosjekt. Rundt 20 frø innsamlet i 2001 fra oslobestanden. Rundt 20 frø innsamlet i 2001 fra ringeriksbestanden. Noen av disse ble samme år gitt til Agder naturmuseum og botaniske hage.

3. Formål

Det overordnete formålet er å følge med på utviklingen fra år til år.

4. Overvåkingsprogram

Undersøke bestandsutvikling.

Norsk Naturarvs «Overvåking av stor legløvehale» begynner i 2004.

4.1 Kortidsprogram

Anslå bestanden og bestandsutvikling i Oslo kommune.

4.2 Langtidsprogram

Anslå bestanden og bestandsutvikling i Norge.

5. Beslektete tiltak

Ingen kjente.

6. Grunnlag for valg av art

Kriterier:

• direkte truet art
• meget enkel å sette inn tiltak ovenfor
• kostnadseffektiv

7. Tilbakegang og trusler

Tap av leveområder ved omlegging av gårdsdrift og omlegging av grøntområder i bynære strøk.

8. Økonomi

År	Kr	Finansiert av
2011	5000	NN
2008	4000	NN
2007	3000	NN
2006	3000	NN
2005	4000	NN
2004	1000	NN

Norsk Naturarv (NN).

9. Lenker

Naturhistoriska riksmuseet: Den virtuella floran. http://linnaeus.nrm.se/flora/di/lamia/leonu/leoncar.html

10. Ansvarlig

Norsk Naturarv har tatt står for gjennomføring av "Overvåking av legeløvehale".

Prosjektleder: Tore Berg.

På registrering:
2011: Roman Gramsz.
2008: Tore Berg.
2007: Tore Berg.
2006: Tore Berg.
2005: Tore Berg.

11. Referanser

• Direktoratet for naturforvaltning. 1999: Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN-rapport 1999-3.
• Høiland, K. 1995: Truete kulturbetingete planter i Norge 2. Gårdstun: 21.

Til toppen av siden