Legeløvehale tilhører leppeblomstfamilien. Planten er flerårig. Vokser på lysåpne næringsrike områder. Løvehale er i Norge inndelt i to underarter; legeløvehale og møllelvøehale. Legeløvehale er en klassisk landsbyplante. Planten var tidligere spredt på østlandsområdet, men har hatt en drastisk tilbakegang. Den har i dag tre intakte lokaliteter hvorav én i Oslo.
Leonurus cardiaca ssp. cardiaca.
Sterkt truet (Direkte truet inntil 2006).
3.
Lokalitet 1. Sofiesgate.
Lokalitet 2. Norderhov.
Lokalitet 3. Mo.:
Individer: 8.
Areal: 6 m x 3 m.
Miljø: Gård, utmarks som beites av storfe.
Tilstand: Stabil.
GPS-koordinater: -.
Første gang sett: 1994/95 funnet av Tore Berg, Kjell Magne Olsen Tor Kristensen.
Overvåkningsdato: 12.08.2005.
Eier: Ringerike kommune.
2005: Omkring 80 individer.
Mølleløvehale blir 30-120 cm høy. Stengelen er rett og dekket av 1-2 mm lange hår. Bladene har dype fliker, oppå tetthårete. Begrene er omkring 5 mm og har rosa blomster. Støvbærere med hårete tråder stikker utenfor blomsten.
1. Norderhov, Ringerike kommune.
2. Mo, Hole kommune.
3. Sofiesgate, Oslo kommune. (Tre dellokaliteter).
Åpen næringsrik, tørr jord, men trives ikke med overgjødsling. Trives på
gårdstun, ved hus, vegkanter, hønsegårder, parker, kirkegårder og gamle
festninger.
Planten er flerårig. Blomstrer fra juli til september. Blomstrer året etter spiring.
Medisinplante som trolig kom til Skandinavia under
middelalderen. Arten ble brukt som hjertemedisin og plantens egenskaper
er i dag dokumentert. Løvehale inneholder et digitalis-liknende
glykosid som virker på hjertefunksjonen.
Veksten er rikt på nektar og ble tidligere brukt som bi-plante.
Planten har gått sterkt tilbake i Norge de siste hundre årene. Tidligere foreligger det 72 kjent funn. 6 av dem ble gjenfunnet efter 1950. På 90-tallet ble det antatt at arten var utryddet, men tre lokaliteter er gjenfunnet. Planten er utryddet i Østfold, Akershus, Oppland, Vestfold, Telemark og Aust-Agder
Løvehale ble ansett som utgått inntil to nye funn ble foretatt på
slutten av 90-tallet. Oslobestanden er antagelig en frøbank som begynte
å spire siden planten gror opp av asfalten. I dag har den meget
begrenset utbredelse og er i tilbakegang. Bestanden teller rundt femti individer i Oslo, og omtrent like mange i Buskerud.
I de 17 øvrige tidligere kjente levesteder i Oslo er planten utgått.
Gjenoppbygging- og restaureringstiltak: Løvehale inngår i Norsk Naturarvs frøbank- og
urtehageprosjekt. Rundt 20 frø innsamlet i 2001 fra oslobestanden.
Rundt 20 frø innsamlet i 2001 fra ringeriksbestanden. Noen av disse ble
samme år gitt til Agder naturmuseum og botaniske hage.
Det overordnete formålet er å følge med på utviklingen fra år til år.
Undersøke bestandsutvikling.
Norsk Naturarvs «Overvåking av stor legløvehale» begynner i 2004.
Anslå bestanden og bestandsutvikling i Oslo kommune.
Anslå bestanden og bestandsutvikling i Norge.
Ingen kjente.
Kriterier:
- direkte truet art
- meget enkel å sette inn tiltak ovenfor
- kostnadseffektiv
Tap av leveområder ved omlegging av gårdsdrift og omlegging av grøntområder i bynære strøk.
År | Kr | Finansiert av |
2011 | 5000 | NN |
2008 | 4000 | NN |
2007 | 3000 | NN |
2006 | 3000 | NN |
2005 | 4000 | NN |
2004 | 1000 | NN |
Norsk Naturarv (NN).
Naturhistoriska riksmuseet: Den virtuella floran.
http://linnaeus.nrm.se/flora/di/lamia/leonu/leoncar.html
Norsk Naturarv har tatt står for gjennomføring av "Overvåking av
legeløvehale".
Prosjektleder: Tore Berg.
På registrering:
2011: Roman Gramsz.
2008: Tore Berg.
2007: Tore Berg.
2006: Tore Berg.
2005: Tore Berg.
- Direktoratet for naturforvaltning. 1999: Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998.
DN-rapport 1999-3.
- Høiland, K. 1995: Truete kulturbetingete planter i Norge 2. Gårdstun: 21.
Til toppen av siden