Overvåking av padde

• 1. Innføring
• 2. Bakgrunn
  • 2.1 Latinsk navn
  • 2.2. Rødlistestatus
  • 2.3. Utbredelse
  • 2.4. Lokaliteter i Norge
    • 2.4.1 Lokaliteter i Oslo
• 2.5. Antall individer
• 2.6. Beskrivelse
• 2.7. Økologi
• 2.8. Livssyklus
• 2.9. Historikk
• 3. Formål
• 4. Overvåkingsprogram
  • 4.1. Kortidsprogram
  • 4.2. Langtidsprogram
• 5. Beslektete tiltak
• 6. Grunnlag for valg av art
• 7. Tilbakegang og trusler
• 8. Økonomi
• 9. Lenker
• 10. Ansvarlig
• 11. Referanser

1. Innføring

Paddebryllup 10.5.2006.Holmenkollveidammen. Foto: Norsk Naturarv.
 

Padde tilhører amfibiene. Dyret lever på land, men trenger vann for å kunne formere, legge egg og utvikle seg. Arten har ni kjente gytedammer i Oslos byggesone.

2. Bakgrunn

2.1. Latinsk navn

Bufo bufo.

2.2 Rødlistestatus

Nær truet (NT).

2.3 Utbredelse

Padde lever spredd over Europa, med unntak av atlanterhavs- og middelhavsøyen, i store deler av Asia og i Nord-Afrika, fjellene i Algerie, Marokko og Tunis.

I Norge lever de over hele landet nord til Dønna i Nordland. Mest utbredt er den i lavlandet i Syd-Norge. Videre er den vanlig langs kyststrøkene opp til Trøndelag. Arten forekommer også på øyene langs kysten. Selv om padden er et utpreget lavlandsdyr påtreffes den også i fjellet 1000 moh.

2.4 Lokaliteter i Norge

Flere tusen.

2.4.1 Lokaliteter i Oslo.

23 dammer.

1. Karrusputten. 2015.
2. Trollvann. 2014.
3. Grefsenkleiva. 2014.
4. Thorleif Haugs vei 6. 2013.
5. Thorleif Haugs vei 8. 2013.
6. Thorleif Haugs vei 12. 2013.
7. Nytt Besserudtjern. 2013.
8. Dam, lok. 1, ved Hestejordene. 2008.
9. Dam, lok 2 a ”Salamanderdammen”, ved Hestejordene. 2008.
10. Dam, lok. 2 b, ved Hestejordene. 2008.
11. Dam, lok 4, ved Hestejordene. 2008.
12. Kobberhaugtjern. 2007.
13. Øvresetertjern. 2007.
14. Båntjernveien. 2007.
15. Svartorsætra. 2007.
16. Kongedammen. 2006.
17. Thorleif Haugsvei 12. 2006.
18. Thorleif Haugsvei 15. 2006.

20. Holmenkollveidammen, Holmenkollen. Status: Tilstedeværende.
21. Voksenkollveien 14, Holmenkollen. Status: Tilstedeværende.
22. Voksenkollveien 19, Holmenkollen. Status: Utgått.
23. Dr. Holms vei 15, Holmenkollen. Status: Usikker.

2.5 Antall individer

500-2000 individer i Oslo.

2.6 Beskrivelse

Padden blir i Norge 9-12 cm lang. Hunnen er 10-12 cm og hannen 7-8 cm. Huden er brun med individuelle nyanser i grått, rødt og gult. Dyrene har en klumpete form med korte lemmer og vortete hud med giftkjertler.

2.7 Økologi

Padden lever både på land og i vann. Lek og egglegging foregår i tjern og dammer der rumpetrollene utvikler seg. Forøvrig oppholder dyrene seg på land resten av året, hvor de også går i dvale. Siden arten er giftig gjennom hele livet klarer rumpetrollene seg i vann med fisk. Padder gyter derfor også i innsjøer. Dyrene fortrekker store vann når de gyter. Minstemål for dybde er 1 m og størrelsen bør ikke være under 50 m².

Kongedammen. Foto: Norsk Naturarv.

Dyret ser ut til å være vanligere i skogsomgivelser enn i kulturlandskap. Padden er nattaktiv. Tiden brukes da til å forflytte seg og lete etter mat. Vanlig føde er alle slags insekter, mark og snegler - kort sagt alt som kryper og går og som den klarer å svelge. Om dagen ligger den i ro i skjul. Foretrekker skyggefulle fuktige steder. Har gjerne faste gjemmesteder. Er gjerne aktiv i regnvær. Hvis padden blir truete blåser den seg gjerne opp og stritter med beina slik at den hever seg opp. Hensikten er å virke større enn den er og på den måten kanskje lure en mulig angriper.

2.8 Livssyklus

Padden oppsøker faste dammer hvert år. Dette skjer gjerne rett etter at isen har smeltet i mai måned. Dyrene kan vandre rundt 1 km for å komme til vannet. En paddedam kan romme alt fra et par til flere titalls individer. Hannene kaller på hunnene med en lav "knurrende " lyd. Gytingen varer omtrent en uke i mai til juni avhengig av dammen beliggenhet i forhold til høyde over havet og breddegrad.

Hunnene legger egg og hannene befrukter dem fra hennes rygg der han holder seg fast. I motsetning til frosken som legger eggene i en klase ligger paddeeggene som perler på en snor. Slike eggsnorer kan strekke seg over flere meter og paddene foretrekker å vikle dem rundt grener og planter i vannet.

I løpet av 8 — 10 døgn klekker eggene. Rumpetrollene ses ofte svømmende i stim på mange hundre individer. Forvandlingen til padde skjer i juli — august. Paddeyngelen kan da påtreffes i store skarer de dagene de krabber opp på land.

2.9 Historikk

Arten er første gang vitenskapelig beskrevet av Laurenti i 1758.

3. Formål

Overvåke paddens tilstand og utvikling.

4. Overvåkingsprogram

Norsk Naturarvs «Overvåkingsprogram av padde» begynte i 2006.

4.1 Kortidsprogram

Lete opp eldre lokaliteter.

Finne nye lokaliteter.

Anslå bestanden og bestandsutviklingen i Oslo kommune.

4.2 Langtidsprogram

Årlig overvåkning av arten.

5. Beslektete tiltak

Oslo kommune: Friluftsetaten overvåker også amfibier.

6. Grunnlag for valg av art

Kriterier:

- kostnadseffektiv

7. Tilbakegang og trusler

Gjengroing og utbygginger.

8. Økonomi

Norsk Naturarv (NN).

9. Lenker

ARKive. Images of life on Earth: Common toad.

10. Ansvarlig

Stiftelsen Norsk Naturarv har tatt initiativet og gjennomfører «Overvåking av padde».

Prosjektleder: Leif Åge Strand.

På registrering:
2008-2009: Leif Åge Strand.
2006-2007: Leif Gjerde.

11. Referanser

• Artsdatabanken: Norsk rødliste for arter 2010.
• Artsdatabanken. Norsk Rødliste 2006.
• Direktoratet for naturforvaltning. 1999: Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN-rapport 1999-3.
• Jonsson, B. og Semb-Johansson, A. 1992: Norges dyr. Fiskene 1. Krypdyr, amfibier, ferskvannsfisker: 42.
• Pedersen, Å. P. og Sandaas, K. 2002: Amfibielokaliteter i byggesonen. Supplerende og oppfølgende undersøkelser i Oslo (1999-2001). Rapport 4. Oslo kommune, Friluftsetaten.
• Sandaas, K. 1996. Amfibier i Oslos byggesone. Status, utbredelse og forvaltning. Oslo kommune. Miljø- og næringsmiddeletaten.
• Strand, L. Å. 2006: Amfibienes bruk av dammer og tjern i Marka, Oslo kommune.

Til toppen av siden