Skjøtselstiltak av verdifulle naturtyper

Det åpne landskapet har oppstått ved slått og beite. Engen med drakehode på Bleikøya i Oslofjorden restaureres av Norsk Naturarv. Foto: Torbjørn Røberg.

Menneskets høsting av naturen er en økologisk faktor. Slått av enger til fôr til vinteren og husdyrenes beiting skapte lysåpne områder som igjen ga livsbetingelser for en rekke planter og dyr. Når disse naturtypene forsvinner blir også artene tilknyttet dem borte. Ved å foreta skjøtsel av truete naturtyper vil en ivareta både landskap og arter som er avhengige av dem for å overleve.

Kriterier for skjøtselstiltak av naturtyper:

• verdifulle naturtyper
• levested for truete arter
• stort artsmangfold
• overkommelige å rehabilitere
• kostnadseffektive

Skjøtsel av kulturbetinget natur i Oslo

Oslo er rik på kambrosilur. Denne bergarten skaper helt spesielle natur- og vegetasjonstyper med sin kalkrike grunn. En av dem er kalktørrenger. Kalktørrenger er en sjelden naturtype i Norge er svært verdifull for det biologiske mangfoldet hvorav mange sjeldne arter.

Antagelig siden jordbrukets begynnelse i Norge for 6000 år siden har øyene i Oslofjorden vært brukt av bønder. Årtusener med beiting og etter hvert slått av engene for vinterfôr skapte et lysåpent landskap med et stort artsmangfold. Da beiting og slått i hovedsak opphørte rundt 1900 spredde busker seg inn på engene. Det vil si at en omkring 6000 år gammel kulturlandskap langt på veg er forsvunnet.

I dag er øyene omdannet til skog, men enkelte områder har beholdt sitt åpne preg. I hovedsak skyldes dette fordi engene er svært tørre, gjengroingen går derfor svært langsomt. Andre steder, som på Bleikøya, har det vært beiting inntil 1978-79. Gjengroingen førte til skog som skygger ut tilnærmet alle tørrengplanter og insektene som er avhengig av dem igjen. Dermed endrer naturtypen seg og artene tilknyttet dem får innsnevret sine leveområder eller forsvinner i verste fall.

Kalktørrengene er som navnet sier tørre. I slike områder går gjengroingen derfor svært langsomt. Mange steder er derfor tilnærmet intakte. Mye av naturarven ved vegetasjonstyper og arter har overlevd på slike "øyer" av enger omgitt av skog. Anslagsvis er 90 % av øyenes ubebyggete områder gjengrodde. Rundt 8 % er under langsom gjengroing.

Norsk Naturarv arbeider praktisk med å vedlikeholde og tilbakeføre det tradisjonelt lysåpne landskapet på øyene i Oslofjorden. Ved å restaurere enger vil lys- og varmekrevende planter og insekter ikke bare overleve, men også øke i antall og utbredelse. Norsk Naturarv har satt som mål å restaurere 6-18 mål i 2005. Restaureringsarbeidet foregår ved å slå engene med ryddesag og fjerne busker og trær med sag. Restaurering av den kulturbetingete naturen tar ikke bare vare på vegetasjonstyper og arter, men den vedlikeholder og tilbakefører også den viktige kulturarven som kulturlandskapet på øyene i Oslofjorden representerer.

I tillegg til Norsk Naturarv utfører også Maridalens Venner skjøtsel av kulturlandskapet i Oslo for å opprettholde naturarven.

Under restaurering av kalktørrengene på Heggholmen ble busker og småtrær fjernet. Dette ble lagt i hauger sammen med gress fra slåtten. På senhøsten ble disse haugene påtent. Foto: Torbjørn Røberg.

Skjøtsel i 2007

Skjøtsel i 2006

Skjøtsel i 2005

Skjøtsel i 2004

Oslo er den delen av landet som har det største artsmangfoldet og de størst kontrastene. Bildet viser kalktørreng på Lindøya, bestående av knollmjødurt og blodstorkenebb, med hovedstaden i bakgrunnen.

Les skjøtselsrapporter fra Roman Gramsz nederst her.

Les årsmeldinger fra Norsk Naturarv her.