11. Referanser
Slåpetornstjertvinge tilhører ordnen blåvinge. Arten er til dels vanlig på Kontinentet. Sommerfuglen har sin nordligste utbredelse i Norden. Arten opptrer kun i sydlige deler av Østlandet i Norge.
Thecla betulae.
NT (Nær truet).
Angivelig flere hundre.
- Lokalitet 1. Ekebergskråningen.
- Individer: To.
- Miljø: Eng.
- Tilstand: Ukjent.
- Første gang sett: 1999.
- Overvåkningsdato: 2005-2011.
- Eier: -.
- Lokalitet 2. Malmøya.
- Individer: En.
- Miljø: Eng.
- Tilstand: Ukjent.
- Første gang sett: 1990.
- Overvåkningsdato: 2005-2011.
- Eier: -.
- Lokalitet 3. Frogner.
- Individer: En.
- Miljø: Eng.
- Tilstand: Ukjent.
- Første gang sett: 1845.
- Eier: -.
Vanskelig å anslå.
Begge kjønn har brunlig, mørk farge på vingenes overside. Hunnen har et bredt orange, litt halvmåneformet, bånd på framvingenes overside. Hannen har kun en svak antydning til et slik bånd. Ved «stjerten», finnes også noen mindre orange flekker. Vingeundersidene er stort sett oker farget eller lyst brun. Det er et hvitkantet brunere tverrbånd, over vingene. Bakvingen har et gul orange svakt bånd langs vingekanten. Vingespennet 28-40 mm.
Lokal og temmelig sjelden i området rundt Oslofjorden. I tillegg foreligger det gamle funn fra Tvedestrand og Risør i Aust-Agder og fra Odalen og Hamar i det sydlige Hedmark. Europa, bortsett fra de nordligste delene, og østover til Amur og Korea i Øst-Asia.
Lysåpent landskap. Helst enger og krattmark. Slåpetorn (Prunus spinosa) som står lunt og solrikt. Arten kan av og til gå på eldre plommetrær (P. domestica).
Larven lever på slåpetorn og plomme Den har form som en båtkjøl, er lyst gulgrønn med dobbelt gul rygglinje, mange gule skråstriper og gul sidelinje. Før forpupningen i slutten av juni endrer den farge. Det skjer på bakken mellom visne blad. Slåpetornstjertvingen overvintrer som egg. Sommerfuglen klekker vanligvis i slutten av juli, men begynner ikke å fly før i august. Den kan holde det gående til langt ut i september. Sommerfuglene skjuler seg ofte inne i slåpetornkrattet, og kan være vanskelig å finne.
Første gang beskrevet av Linné i 1758.
Det overordnete formålet er å overvåke markmalurtøyelokkmøllens tilstand.
Gjenoppbyggingen foregår ved å vedlikeholde og fremme bestanden av larvens vertsplante; slåpetorn. Betstanden med slåpetorn vedlikeholdes og styrkes. Planten unngås å slås ved vedlikehold av tørrengene den står på og konkurerende planter fjernes rundt bestandene med slåpetorn. På Bleikøya er det tre bestand med slåpetorn som skjøttes.
GPS-koordinater for de tre slåpetornbestandene: 0547415 66400464, 0547477 66400491 og 0547417 66400550. (Alle GPS-posisjoner er UTM - WGS84).
Kartlegge alle lokaliteter i Oslo kommune.
Anslå bestanden i Oslo kommune
Kartlegge alle lokaliteter i Norge.
Anslå bestanden i Norge.
Ingen kjente.
Kriterier:
- rødlisteart
- snever utbredelse og med få lokaliteter
- enkel å iverksette tiltak ovenfor
- kostnadseffektiv
Det vites lite om slåpetornstjertvingens tidligere utbredelse. I den anledning er det vanskelig å gi en vurdering.
År |
Kr |
Finansiert av |
2005-2016 |
2000 |
NN |
Norsk Naturarv (NN).