Norges fossile verden

Livet oppsto på Jorden for 3,8 milliarder år siden, og besto i nærmere 3 milliarder år av encellete organismer før de utviklet seg til å bli flercellete. Noen av de første flercellete dyrene var svamper, maneter og koraller, men det er ikke før i kambrium (550-510 millioner år siden) at livet gjennomgikk en eventyrlig utvikling. I løpet av noen tiltalls millioner år ble de første økosystemene av moderne type utviklet. Dette var en økologisk revolusjon der en mengde nye flercellete dyr iverksatte en utviklingsspiral med flere nye livsformer. Den kalles den kambriske eksplosjon og er dyrelivets "Big Bang". Hundrevis av nye former for dyr oppsto. Plutselig er de tilstede uten en fossil forhistorie og med en fullkommen form som for mange; koraller, sjøliljer, brachiopoder, og maneter, forblir tilnærmet uendret frem til vår tid.

Tropiske koraller er en av de vanligste fossilene som finnes i Norge. Bilde fra Ringerike. Foto: Norsk Naturarv.

De nye dyrene hadde et skjelett av kalk slik som trilobitter (krepsdyr), sjøliljer (pigghuder), brachiopoder (bløtdyr), nautillodéer (blekkspruter) og flere. Da dyrene døde ble skjelettet raskt nedbrutt. Kun i sjeldne tilfeller ble dyrene bevart hele ved å bli begravd i mudderet raskt etter at de døde. Havbunnen bød på gode bevaringsforhold for døde dyr med sine avleiringer av kalkslam og leire. Tilfeldigheter har gjort at fossilene er å finne i Oslofeltet (Langesundsfjorden til Mjøsa) og ligger blottlagt mange steder.

Blekkspruten sto på toppen av næringskjeden i kambrosilur og kunne opptre i store mengder. Bilde viser et blekksprutsakall fra Oslo. Foto: Norsk Naturarv.

Revhavet

Fra kambrium til silur (550-410 millioner år siden) var Norge i hovedsak hav. I begynnelsen av kambrium lå det oversvømte Norge mellom Sydpolen og Syd-Afrika og mot slutten av silur under Ekvator. Dette var et hav der koraller skapte veldige rev. Opptil tre meter høye sjøliljer kunne danne store "skoger" som svaiet med strøm og bølger. I vannet svømte det maneter og graptolitter. Muslingliknende armfotinger (brachiopoder) opptrådte i slike mengder at de kunne dannet skjellbanker. Blant dem levde trilobitter, snegler og mosdyr. Etter som tiden gikk utviklet det seg nye livsformer som blekkspruter, sjøskorpioner og urfisk.

Fossiler fra fortidens dyreliv er sjelden tydelige og opptrer i mengder, men der de ligger kan hele økosystemer sees. Bildet viser strandrullete koraller i Hurum. Foto: Norsk Naturarv.

Størrelsen på revhavet som Norge var en del av er ukjent, men de fossile levningen viser at det minst strakte seg fra England til Moskva. Miljøet lignet mye på vår tids Great Barrier Reef langs Australias østkyst. Store korallrev er typiske for tropiske farvann. De fossile sporene i Norge tyder derfor på like forhold. Ut fra de kravene tropiske koralldyr setter for å leve må havet holdt mellom 20-30 C. I tillegg må vannet være salt, og klart slik at sollyset trenger igjennom. Geologien tyder på at dette var et forholdsvis flatt og grunt hav. Dybden var hovedsakelig 3 - 30 m, men banker kunne tidvis stige over bølgene og danne småøyer andre steder var sjøbunnen rundt 100 m dyp.

Del av stilken fra en sjølilje. Bilde fra Oslo. Foto: Norsk Naturarv.

For rundt en halv milliard år siden spilte sjøliljene en viktig del av Jordens økosystem. På ett sted i Oslo viser de fossile sjøliljestilkene hvilke mengder de utgjorde i sin tid. Søliljene lever den dag i dag, men er fullstendig marginalisert, og de færreste får anledning til å se dem. Foto: Norsk Naturarv.

Fra omliggende fjerne landområder som Telemarksøya brakte elver med seg løsmasser ut i havet. Grus og sand ble liggende igjen ved oset. Strømmer og stormer førte derimot leirens lette partikler langt til havs. Nå sees leiren som mørk skifer mellom lagene til den lyse kalksteinen som stammer fra kalk (skjelettet av havdyr) dannet i havet. Avleiringene var i snitt under 1 mm pr. 100 år, men fra kambrium til silur ble det avsatt et over 1 500 m tykt sedimentlag. Tyngden av denne massen førte til at jordskorpen sank under sin egen vekt slik den gjorde under isens tyngde ved istid. På denne måten oppsto det en likevekt mellom tilveksten av koraller og avleiringer og den tyngden de laget.

En halv milliard år gammel suksess

Oslofeltet er et omfattende naturdokument fra den gangen livet på Jorden fikk sitt store gjennombrudd med en mengde ulike nye livsformer. De fossilførende lagene fremstår i dag som sider i livets historiebok. Oslofeltet er det eneste stedet i verden der alle sidene i boken om livets utvikling fra kambrium til silur, en vel 140 millioner lang historie, er bevart på et begrenset område. I andre land ligger kun bruddstykker, en kan si kapitler av boken, bevart. For å lese utviklingen må derfor flere land oppsøkes for å lese utviklingen.

Biter av mosdyr, Hurum. Foto: Norsk Naturarv.

Mange av de dyregruppene som ble skapt for rundt en halv milliard år siden var en suksess og er det fortsatt. Dagens arter har kun små forskjeller over en grunnleggende form. Koraller, svamper, sjøliljer, snegler, blekkspruter, brachiopoder og mosdyr lever fortsatt med tilnærmet uforandret utseende, og enda er de med på å bygge opp dagens økosystemer i havet.