8. Tilstand
Buttsnutet frosk (vanlig frosk) blir 7-10 cm lang. Lysbrun med mørke tegninger og med mørk strek langs øynene. Korte forbein og lange bakbein.
Frosker under egglegging på Snarøya, Bærum, Akershus. Dato: 18.4.2007. Foto: Norsk Naturarv.
Arten lever både på land og i vann. På land fører de et nattaktivt liv med å jakte på hvirvelløse dyr. Om dagen gjemmer de seg for rovdyr (fugler og pattedyr) og uttørking, i skyggefulle og fuktige steder.
Søker til bestemte gytedammer hver vår. Største delen av froskene lever 100-500 m fra gytedammene. Voksne individer trekker tilbake til gytedammen de ble klekket i.
Vanlig frosk er gjerne det første amfibiet som legger egg i nygravde dammer.
Hannen tiltrekker seg hunnen i vann om våren ved å kvekke. Lyden lages av to strupeposer. Parring og egglegging foregår i flokk og i overflaten.
Når eggene er lagt forlater hunnen og hannene gytedammen.
Frosker under egglegging på Snarøya, Bærum, Akershus. Dato: 18.4.2007. Foto: Norsk Naturarv.
Hunnen legger 500-6000 egg i klaser. Froskene foretrekker å legge eggene sine så nærme andre egg slik at eggklasene kan dekke flere m². Eggene legges ofte på grunner der vannet er varmere. Eggleggingen finner seg regel sted rett etter at isen har gått.
Froskeegg. Foto: Norsk Naturarv.
Eggene klekkes i vann der rumpetrollene utvikler seg og småfroskene kryper på land fra juli til oktober. I enkelte tilfeller overvintrer rumpetrollene i gytedammen. De unge froskene lever 2-4 år på land til de er kjønnsmodne. Da søker de tilbake til dammen de ble klekket i for å formere seg. Overvintring foregår på land, fra november til april. Dvale foregår nede i jorden dypt nok til at frosten ikke dreper dem.
Dam, Voksenkollveien 2, Oslo. Foto: Norsk Naturarv.
Arten finnes i alle typer miljøer fra gårdsdammer, steinbrudd til myrer, hvor det er fiskeløse vann. I hovedsak er den vanligst å finne i åpne landskap/jordbruksområder. Vanlig frosk lever i fjellet og finnes 1000 moh.
Egglegging foregår i vann der yngelen utvikler seg. Forøvrig lever dyrene på land resten av året hvor de også går i dvale. Vanlig frosk krever fiskeløse vann med vannplanter; dypere enn 0,5 m og større enn 10 m² for å kunne yngle. Forenklet kan det sies at eneste krav den stiller er at vannet ikke tørker ut eller blir for varmt og at det er oksygen og mat nok til rumpetrollene gjennom hele sommeren.
Vanlig frosk lever av hvirvelløse dyr. På land hovedsakelig mark, snegler og larver. Rumpetrollene lever av alger og planterester, men kan også ete døde insekter og rumpetroll.
Over hele landet.
Spredd fra Mellom- og Nord-Europa kyst til Ural i Russland. Nordgrense i Syd-Skandinavia. Generelt kan det sies at den er jevnt fordelt og generelt uvanlig over hele sitt utbredelsesområde.
Arten er første gang beskrevet av Laurenti i 1758.
Bestanden med vanlig frosk har gått noe tilbake nasjonalt og sterkt tilbake i andre land de siste 50 årene.
Det er store kunnskapshull når det gjelder den utbredelse og bestandsutvikling. I og med at dammer er i tilbakegang er også frosken det.
I forbindelse med veg- og husbygging gjenfylles dammer. Et annet problem er gjengroing.
Andre trusler er fiskeutsetting. Fisk eter frosk og spesielt rumpetroll.
Til toppen av siden
Tips en venn
Skriv ut
