Amfibier

Liten salamander, hann. Foto: Norsk Naturarv.

Utviklingen fra fisk til amfibie var glidende, og de tidligste amfibiene liknet dagens salamandere.

Amfibiene har siden de oppsto gjennomgått få endringer i de og har heller ikke frigjort seg fra sitt opphav. De er derfor avhengig av å leve i vann gjennom deler av livet. Hver vår søker de seg derfor til tjern og innsjøer for paring, egglegging og utvikling gjennom larvestadiet slik det har gjord det siden de krabbet opp på land for nærmere 400 millioner år siden.

I Norden foregår paring og egglegging i månedene april–juni. Etter å ha ligget i dvale i frostfrie hulrom i bakken, opptil to meter under overflaten, søker de seg til sine faste gytedammer. Frosk og padde dukker opp med en gang isen tiner og gyter samtidig. Hannen holder kvekkekonserter en uke eller to for å tiltrekke seg hunner. Kvekkingen lages ved egne strupeposer som blåses opp og hver art har sin karakteristiske ensartete sang som fremføres hovedsakelig tidlig på dagen.

Frosken legger egg i klaser og padden i snorer. Hunnene legger fra noen hundre til tusen egg i løpet av en time mens hannen er festet til hunnens rygg og befrukter eggene som svulmer opp i kontakt med vann til en geleaktig masse.

Buttsnutet frosk under egglegging. Foto: Norsk Naturarv.

Salamanderne kommer gjerne en måned etter at frosk og padde har inntatt gytedammene når vannet er varmere og vegetasjonen gror, og fremfører leken sin lydløst. De har en helt annen strategi for å lokke til seg hunner. I vannet blir hannene fargerike og utvikler i vannet rygg- og spordkam. Med form og farge «danser» hannene for å tiltrekke seg hunner og skremme bort rivaler. Den store salamanderen oppretter i tillegg revir som den kjemper for.

Salamanderne har indre befruktning og hunnen legger opptil 200 egg over flere uker. Eggene legges enkeltvis og festes til underlag, hovedsakelig på vannplanter.

Amfibienes egg klekker etter 6–20 døgn, avhengig av temperatur. Ynglet har gjeller og lever en fiskelik tilværelse. Etter hvert som avkommet vokser, forsvinner gjeller og de utvikler lemmer. Avkommet ser ut som miniatyrer av de voksne på sensommeren, og om høsten kryper de opp på land. Er vannet for kjølig til at de blir ferdig utviklet kan de overvintre i vannet så lenge de fortsatt har gjeller.

Årets larver av liten salamander i Bleikøydammen. Dokumentert av Norske Naturveiledere 02.09.07. Foto: Leif Gjerde.

Frosken og paddens rumpetroll er hovedsakelig vegetarianere og lever av alger og organisk avfall. Salamanderens larver spiser hvirvelløse dyr, særlig insektslarver, men ynglet deres jakter føden på henholdsvis dyp og grunt vann slik at de ikke konkurrer med hverandre.

Etter at livet i vann er over, fører de en tilværelse på land der de kamuflasjefarget og uanselig gjemmer seg på dagtid under stokker, steiner, løv osv. Når mørket senker seg kommer de frem for å jakte på hvirvelløse dyr. Årsaken til dette tilbaketrukne livet skyldes at amfibiene ble utkonkurrert av mer avanserte dyr som øgler mot slutten av trias og måtte endre strategien for å overleve ved å bli mindre og nattaktive for ikke å bli spist av mer effektive jegere. I fiskeløse vann derimot i vår tid derimot gjenvinner de noe av sin storhetstid som dyrene øverst på næringspyramiden og kan derfor tillate seg å bli både dagaktive og fargerike.

Liten salamander, hann. Foto: Norsk Naturarv.

Antall arter i Norge: 6.
Salamander - Frosk - Padde
Antall arter i Europa: 62.
Antall arter i verden: 5743.

Engelske filmsider
 

- stor salamander

- liten salamander

- padde

- frosk


Tysk filmside med frosk og liten salamander