Buttsnutet frosk under egglegging. Foto: Norsk Naturarv.
Buttsnutet frosk (vanlig frosk) tilhører amfibiene. Dyret lever på land, men trenger vann for å formere seg, legge egg og utvikle seg. Vanlig frosk er kjent fra rundt 30 gytedammer i Oslo.
Rana temporaria.
Nær truet (NT).
Hele landet. Fra kyst til høyfjell.
Flere tusener.
35 dammer. (15 i byggesonen og 20 i Marka. Her foreligger oversikten over 22 av dem).
1. Holmenkollveidammen, Holmenkollen. Status: Tilstedeværende.
2. Thorleif Haugs vei 3, Holmenkollen. Status: Nyregistrert i 2006.
3. Thorleif Haugs vei 12, Holmenkollen. Status: Nyregistrert i 2006.
4. Thorleif Haugs vei 15, Holmenkollen. Status: Nyregistrert i 2006.
5. Voksenkollveien 3, Holmenkollen. Status: Nyregistrert i 2006.
6. Voksenkollveien 30, Holmenkollen. Status: Nyregistrert i 2006.
7. Lysebydammen, Holmenkollen. Status: Nyregistrert i 2006.
8. Dr. Holms vei 15, Holmenkollen. Status: Usikker.
9. Ullveien 2, Holmenkollen. Status: Usikker.
10. Alnadammen, Alnaparken. Status: Tilstedeværende.
11. Øvresetertjern. Påvist i 2007.
12. Holmendammen. Påvist i 2007.
13. Snarøytjernet. Påvist i 2007.
14. Dausjøen. Påvist i 2007.
15. Dausjøelva. Påvist i 2007.
16. Kobberhaugtjern. Påvist i 2007.
17. Svarta, Brannfjell ved Ekebergsletta. Påvist i 2008.
18. Dam, lok 2 a ”Salamanderdammen”, ved Hestejordene. Påvist i 2008.
19. Dam, lok 4, ved Hestejordene. Påvist i 2008.
20. Dam, lok 5, ved Hestejordene. Påvist i 2008.
21. Dam, lok 6 Lauritsdammen, ved Hestejordene. Påvist i 2008.
22. Dam, lok 7, ved Hestejordene. Påvist i 2008.
Flere tusen i Oslo.
Vanlig frosk blir 7-10 cm lang. Lysbrun med mørke tegninger og med mørk strek langs øynene. Korte forbein og lange bakbein.
Øvresetertjern. Dato: 30.4.2007. Foto: Norsk Naturarv..
Arten lever både på land og i vann. Lek og egglegging foregår i vann der yngelen utvikler seg. Forøvrig lever dyrene på land resten av året hvor de også går i dvale. Vanlig frosk krever fiskeløse vann.
Vanlig frosk lever av hvirvelløse dyr. På land hovedsakelig mark, snegler og larver. Rumpetrollene lever av alger og planterester, men kan også ete døde insekter og rumpetroll.
Vanlig frosk går godt sammen med andre amfibiearter.
Hunnen legger 500-6000 egg i klaser. Froskene foretrekker å legge eggene sine så nærme andre egg slik at eggklasene kan dekke flere m². Eggene legges ofte på grunner der vannet er varmere. Eggleggingen finner seg regel sted rett etter at isen har gått.
Eggene klekkes i vann der rumpetrollene utvikler seg og småfroskene kryper på land fra juli til oktober. I enkelte tilfeller overvintrer rumpetrollene i gytedammen. De unge froskene lever 2-4 år på land til de er kjønnsmodne. Da søker de tilbake til dammen de ble klekket i for å formere seg. Overvintring foregår på land, fra november til april. Dvale foregår nede i jorden dypt nok til at frosten ikke dreper dem.
Arten er første gang beskrevet av Laurenti 1758.
Bestanden med vanlig frosk har gått noe tilbake de siste 50 årene både nasjonalt og internasjonalt.
Det overordnete formålet er å ivareta og forbedre gytedammene for på den måten sikre og øke ynglingen.
Undersøke utbredelse og bestandsutvikling.
Norsk Naturarvs «Overvåking av vanlig frosk» begynner i 2006.
Overvåke alle kjent yngledammer i byggesonen i Oslo kommune.
Anslå bestanden og bestandsutvikling i byggesonene i Oslo kommune.
Anslå bestanden og bestandsutviklingen i Norge.
Oslo kommune: Friluftsetaten.
Kriterier:
- enkel å overvåke
- kostnadseffektiv
Hovedproblemet for vanlig frosk er at gytedammene forvinner. Årsaken er planering og gjengroing. Planering skjer oftest i anledning husbygging og anleggelse av veger. Videre har drenering av dammer i anledning landbruk vært et problem - likeledes Brønnloven, en lov som har medført at en rekke dammer er blitt gjenfylt.
Gjengroing er et vesentlig problem. Dammene frosken lever i er ofte næringsrike og har derfor stor tilvekst av organisk materiale. Dette innebærer gjerne mye planter som på sikt tetter igjen dammen. Omliggende trær fører videre til at grener og løv faller ned i dammen. Mye råttent organisk materiale fører også til at oksygenet brukes opp slik at livet i vannet kveles. Over tid fortrenger massen åpent vann og dammen går over til sumptilstand.
Andre trusler er fiskeutsetting. Fisk eter frosk og spesielt deres rumpetroll. Sur nedbør fører også til artens tilbakegang, men dette har blitt et mindre problem de siste årene.
År |
Kr |
Finansiert av |
2013-2016 |
10 000 |
NN |
2009 |
5000 |
NN |
2006-2008 |
10 000 |
NN |
Norsk Naturarv (NN).
Norsk Naturarvs faktaside om vanlig frosk.
Norsk Naturarv har tatt står for gjennomføring av "Overvåking av vanlig frosk".
Prosjektleder: Leif Åge Strand.
På registrering:
2008-2009: Leif Åge Strand.
2006-2007: Leif Gjerde.
- Artsdatabanken: Norsk rødliste for arter 2010.
- Artsdatabanken. Norsk Rødliste 2006.
- Direktoratet for naturforvaltning. 1999: Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998. DN-rapport 1999-3.
- Jonsson, B. og Semb-Johansson, A. 1992: Norges dyr. Fiskene 1. Krypdyr, amfibier, ferskvannsfisker: 42.
- Pedersen, Å. P. og Sandaas, K. 2002: Amfibielokaliteter i byggesonen. Supplerende og oppfølgende undersøkelser i Oslo (1999-2001). Rapport 4. Oslo kommune, Friluftsetaten.
- Sandaas, K. 1996. Amfibier i Oslos byggesone. Status, utbredelse og forvaltning. Oslo kommune. Miljø- og næringsmiddeletaten.
- Strand, L. Å. 2006: Amfibienes bruk av dammer og tjern i Marka, Oslo kommune.
Til toppen av siden
https://www.naturarv.no/nyregistrerte-gytelokaliteter-for-buttsnutet-frosk.6081639-36136.html
https://www.naturarv.no/141-nyregistrerte-amfibieforekomster-i-oslo-fra-2006-til-2016.458342-36136.html