Eplerose tilhører rosefamilien. Planten er flerårig. Planten sprer seg ukjønnet kjønnet. Vokser på lysåpne områder.
Kun kjent fra kystområder fra Leikanger til Oslo. Er kjent på Jæren og langs Sørlandskysten. I Drammen har den en stor forekomst i Bragernesåsen.
Rosa rubiginosa.
NT (nær truet).(Status inntil 2006: DC (hensynskrevende).
Oslo.
Ca. 20.
To nye lokaliteter funnet på Fornebu-halvøya 13.07.2007 av Tore Berg. Første på Kongshavnområdet/Snarøya, innert i Ropern marina. To busker eplerose. Det største individet er kanskje plantet samt en mindre på kalkgrunn forran gjerde mot molo. Denne er sikkert forvillet. Koordinater: NM 89865,38583.
Den andre på Oksenøy. Øksenøyveien i kantkratt V for Norske Skog, 10 m N for innkjørsel til Oksenøya marina brygge 1. Planten vokse sammen med kjøttnype, stennype og kanelrose. Koordinater: NM 89709,41077.
Lok. 1. Vækerø.
Like SØ for Hydrobygget. Stor busk i kulturpåvirket furuskog.
Individer, 2006: 1.
Overvåkningsdato: 26. mai 2006.
Areal: 2 m².
Miljø: Kalkfurskog.
Tilstand: Stabil.
GPS-koordinater: NM 92318, 42840.
Første gang sett: 26. mai 2006 av Tore Berg.
Eier: Privat?
Lok. 2. Bygdøy.
S for Paradisbukta. 100 m innenfor Kongens odde. Over 2 m høy busk i kulturpåvirket kalkfuruskog.
Individer, 2006: 1.
Overvåkningsdato: 14. juni 2006.
Areal: 2 m².
Miljø: Kalkfurskog.
Tilstand: Stabil.
GPS-koordinater:
Første gang sett: 14. juni 2006 av Tore Berg.
Eier: Privat?
Lok. 3.
Maridalen.
Ved kirkeruin.
Individer, 2006: 1.
Overvåkningsdato: Jan-des. 2006.
Areal: 2 m².
Miljø: Tørreng.
Tilstand: Stabil.
GPS-koordinater:
Første gang sett: 1993 av Tor Øystein Olsen og Tore Berg.
Eier: Oslo kommune
2006: 3 individer i Oslo.
Eplerose blir opptil 3 m høy. Busken har rikelig med grener og er dekket av torner. Blandingen av små og store torner er typisk for arten. Småbladene er nokså små, med avrundet grunn, rødbrune kjertler. Eplerose blomstrer i juni - juli. Blomstene er rosa med flikete kronblader. Nypene er røde. Eplerose kjennes ved sterk eplelukt, derav navnet.
Tørr, kalkholdig moldjord. Trives i lysåpent kulturlandskap; beitemark og kratt.
Planten er flerårig. Blomstrer fra juni til juli.
Eplerose regnes som en gammel klosterplante. Arten er omtalt i
Hamarkrøniken. Den har også blitt brukt i hager på 16- og 1700-tallet.
På Bygdøy er eplerose funnet flere ganger rundt 1900 derav 3 godte stadfestete funn fra Huk og videre østover. Arten er ikke gjenfunnet her i nyere tid tross gjentatt leting. Lokaliteten i Paradisbukta ligger et stykke nord for disse gamle lokalitetene. Forekomsten i Paradisbukta er trolig forvillet fra en av de gamle kongevillaene bygget på 1850-tallet.
På Vækerø virker arten spontan nær gamle hager og er trolig forvillet fra dyrking. Den mest interessante er funnet fra Maridalen. Denne kan mest sannsynlig stamme fra middelalderen. På Hovedøya finnes ett eldre ikke stadfestet belegg hvis forutsetning at dette belegget ikke stammer fra et dyrket eksemplar virker det logisk at denne forekomsten stammer fra klostertiden.
Tidligere er arten kjent fra Hovedøya, men den er ikke gjenfunnet.
Overvåke eplerosens tilstand og utvikling.
Norsk Naturarvs «Overvåkingsprogram av eplerose» begynte i 2006.
Lete opp eldre lokaliteter.
Anslå bestanden i Oslo kommune.
Årlig overvåkning av arten.
Ingen kjente.
Kriterier:
- snever utbredelse og med få lokaliteter
- kostnadseffektiv
Utbygginger.
År | Kr | Finansiert av |
2006 | 3000 | NN |
Norsk Naturarv (NN).
Naturhistoriska riksmuseet: Den virtuella floran.
Stiftelsen Norsk Naturarv har tatt initiativet og gjennomfører «Overvåking av eplerose».
Prosjektleder: Tore Berg.
På registrering: Tore Berg.
Artsdatabanken: Norsk Rødliste 2006: 170.