Villbiens verden

Villbiene er spredd over hele landet. De oppdages ikke før en blir oppmerksom på dem, men da er de til gjengjeld å se over alt.

I motsetning til honningbier og humler danner ikke villbiene organiserte samfunn, men lever hver for seg. I tillegg er de gjerne spesialiserte slik at de enkelte artene ofte er knyttet til helt bestemte plantearter eller planteslekter.

I Norge lever det omkring 200 kjente villbiearter, medregnet humler, fordelt på 8 slekter. De ulike artene lever ganske likt ved å samle nektar og pollen til avkommet. Den store forskjellen mellom de ulike slektene er måten de bygger reder for avkommet på. Villbiene foretrekker naturlige hulrom eller materialer som er lette å grave i.

Murerbiene foretrekker ulike naturlige ganger. Markhull i treverk er populære og tiltrekker seg ulike arter villbier. Hull fra 1 mm til 12 mm blir tatt av bier i tilpasset størrelse. Andre foretrekker brukkete strå som danner naturlige ganger. Sprekker i murer blir benyttet og noen arter tar bare i bruk tomme sneglehus.

Sand- og jordbier graver ganger ned i løsmasser og kan på egnete steder ha laget hullene så tett at de danner kolonier som kan telle flere hundre individer på noen m².

Det er kun hunnbiene som bygger reir og samler inn fôr til avkommet. I gjennomsnitt dekker villbiene et område med en radius på 500 m. Innen dette arealet finner de pollen, nektar og bol. Hannenes oppgave er i hovedsak å pare seg med hunnene, men enkelte arter som stor ullbie hevder hannene territorier over blomster. Andre hanner og insekter jages, også de langt større enn dem selv, hunnene får derimot fri tilgang til hannens blomster.

Hver bie legger hevd på ett hull og fyller det opp med pollen eller en blanding av pollen og honning som de blander sammen til biebrød. Når hullet er fylt opp med biebrød tilsvarende vekten av en bie, dvs. 0,5 - 4 gr., så legges det et egg i maten og hullet mures igjen med en mørtel av leire, eventuelt jord eller plantemateriale. Andre tetter hullet med harpiks de har samlet fra trær. Er bolet stort nok kan det bygges opp med 2 – 3 yngelkammere som atskilles med en mørtelvegg i mellom. Bladskjærerbiene biter ut stykker av blader og bruker disse til å fore opp yngelkammeret med. Til slutt må det nevnes snylterne gjøkbiene. Disse samler ikke inn pollen selv, men legger egg i andre biers yngelkammere der larven klekkes og lever av vertens mat.

Grå sandbie (Andrena cineraria), på strandkål, er en vanlig villbiene. Heggholmen. 04.06.07. Foto: Torbjørn Røberg.

Lenker

Vildbien och fragmentering.

Wool Carder Bee (Stor ullbie).

Bier er stukket for godt

Film